Port Erin
Port Erin (mansk: Purt Çhiarn) er en landsby helt sør på Man. Det bor 3 575 mennesker der (i henhold til folketellingen i 2006, en økning fra 3 369 i 2001).
| Port Erin | |||
|---|---|---|---|
 Den viktorianske promenaden ligger høyt over sandstranden. | |||
| Land |  Man | ||
| Postnummer | IM9 | ||
| Retningsnummer | 01624 | ||
| Befolkning | 3 530 (2011) | ||
 Port Erin 54°05′10″N 4°45′22″V | |||
Historie rediger
Port Erin betyr noe slikt som «den irske havn» eller «havnen til Irland»; Port = havn, Erin er den anglifiserte formen for irske Éirinn som igjen peker tilbake på gudinnen Ériu.
Forhistoriske levninger viser at det har bodd mennesker i området siden steinalderen, og det var kanskje her innvandrere fra Irland først gikk i land på Man.
På den ene skulderen av havnen ligger Meayll Hill (uttales og stundom skrives som Mull Hill) med utsyn over bukten og motstående av Bradda Head. Her står et megalittisk monument i form av en steinsirkel fra enten sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder. Steinenes arrangement er så spesiell at det er ikke funnet noe tilsvarende på De britiske øyer, skjønt minner om enkelte gravhauger i Skandinavia.[1]
Synbart på den sørlige siden av Port Erin ligger et dypt sår i klippene hvor de første beboerne med primitive redskaper utvant kobber, antagelig tilbake til rundt 1200 f.Kr. Dette kalles for Braddagruvene.[2] Ved hjelp av ild brakk man seg inn mot den rike kvartsåren i fjellet. Ved å varme kvartsen opp til flere hundre grader og deretter dynket med vann ble mineralet skrøpelig slik at det var mulig å slå bort biter ved hjelp av steinhammer.
Senere gruvedrift i form av små åpninger kan bli sett på den nordklippens overdel hvor munker våget seg ned i undergrunnen på 1200-tallet. Dette arbeidet er spredt over et stort område. Historiske nedtegnelser dekker gruvedriften fra 1656 til 1874. Produksjonen er beregnet løselig til 817 tonn med kobber og 2000 tonn med bly.[3]
Den lune havnen var også en yndet smuglerbase i sin tid.
Den ytre bølgebryteren, synbar ved fjære, var et forlatt prosjekt som ble konstruert i 1863 ved hjelp av tog, Port Erin Breakwater Railway, og var det første damplokomotiv som ble brukt på øya. Den tung storm i 1864 ødela bølgebryteren og den ble aldri bygget opp igjen. I dag er det en flytebøye som viser bølgebryterens omfatning og landenden er fortsatt lett å skjelne.
Dagens landsby rediger
Port Erin er i dag en rolig landsby som er attraktiv for badeliv på grunn av en dyp og lun havn med lange sandstrender. Havnen er omgitt av to odder som leder vestavinden mot landsbyen. Den ene odden, Bradda Head, har et minnetårn kalt for Milner's Tower. Promenaden mellom landsbyen og havnen ligger oppe på en knaus, og består hovedsakelig av tidligere hoteller som ble bygget i viktoriansk tid, men grunnet at turistenes smak har endret seg er disse i stor grad omgjort til boliger for fastboende. Landsbyen er kjent for sin solnedgang utover bukten, Port Erin Bay, og Bradda Head, og direkte utsyn mot Calf of Man, og i det fjerne kan man tidvis også se Mournefjellene i Nord-Irland.
Landsbyen er fortsatt et populært mål for turister og besøkende. Det er en rekke butikker, puber og spisesteder.
Landsbyen har et kunstsenter, Erin Arts Centre, som er vertskap til den største musikkonkurransen i bratsj i verden. Mananan International Festival of Music and the Arts blir arrangert hver sommer. Ved å være et moderne teater arrangeres det over 200 show i året, fra klassisk musikk til drama.
Det er båtturer ut til Calf of Man tre ganger om dagen i sommermånedene med sjanse til å oppleve gråsel (havert), sjøfugler og midt på sommeren tidvis også brugde, den nest største haiart i verden.
Det er et jernbanemuseum i landsbyen som er tilknyttet Port Erins jernbanestasjon, den ene endestasjonen for Mans damptogjernbane.
En av de mest kjente av de fastboende i de senere år er racerbilkjøreren Nigel Mansell som levde i Bradda i åsen over landsbyen.
Filmen Stormbreaker fra 2006 med Ewan McGregor i hovedrollen ble blant annet filmet på stranden foran Port Erin.
Universitetet i Liverpools departement for marinbiologi og havforskning var stasjonert ved havnen, men ble nedlagt i 2006 på grunn av mangel av bevilgninger.
Referanser rediger
- ^ «Preface», fra Illustrated Notes on Manks Antiquities, 1904
- ^ Mining Remains on the Isle Of Man
- ^ Chiverrell, Richard and Thomas, Geoffrey (red.): New History of the Isle of Man Vol. 1: Evolution of the Natural Landscape, side 365-366