Pontcysyllteakvedukten

Pontcysyllteakvedukten og kanal
UNESCOs verdensarv
	Pontcysyllteakvedukten sett fra dalbunnen
Land	Wales
Sted	Distriktet Wrexham
Innskrevet	2009
Kriterium	KULTUR (I)(II)(IV)
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 1303
	Pontcysyllteakvedukten (Wales)

Pontcysyllteakvedukten (uttales ‘pont-kur-suck-tay’^[1] (walisisk: Traphont Ddŵr Pontcysyllte) er en skipsakvedukt som fører Llangollenkanalen over dalen med elven Dee i distriktet Wrexham i Wales. Byggingen av akvedukten ble påbegynt i 1795 og fullført i 1805,^[1] med åpning 26. november det året, og den er den lengste og høyeste akvedukten i Storbritannia,^[1] og den er fredet som et Grade I-byggverk som er den høyeste klassen og er derfor vurdert for å være av eksepsjonell viktighet^[2] og et UNESCO verdensarvsted siden 2009.^[3]

Historie rediger

Akvedukten ble bygget under ledelse av Thomas Telford under rådgivning fra den mer erfarne William Jessop,^[1] og er 307 meter (1 007,2 ft) lang, 3,4 meter (11,2 ft) bred og 1,6 meter (5,2 ft) dyp. Den er bygget i støpejern og går 38 meter (124,7 ft) over elven Dee på 18 støpte søyler og 19 bueganger. Hver av buegangene har et spenn på 16 meter (52,5 ft).^[1] Til tross for stor skepsis i samtiden, var Telford siker på at konstruksjonen ville holde, han hadde tidligere bygget en annen støpejernsakvedukt ved Longdon-on-Tern på Shrewsburykanaler. Akvedukten ble åpnet 26. november 1805, etter ti års planlegging og bygging, og kostnadene var totalt 47 000 britiske pund, noe som i pengeverdien i 2014 tilsvarte mer enn 3 230 000 pund.

På den tiden akvedukten ble ferdigstilt, endte kanalen ved en brygge rett nord for akvedukten. En vanntilførsel for å forsyne kanalen med vann fra Horseshoe Falls, et anlagt vannfall på Dee ved Llantysilio Hall i Denbighshire, rundt 4,8 kilometer vest for Llangollen ble funnført tre år senere, i 1808, og er i dag kanalens viktigste vannkilde.^[1] På et tidspunkt etter 1820 ble Plas Kynaston-kanalen bygget for å betjene industrien i områdene rundt Cefn Mawr og Rhosymedre. Det kan ha vært planlagt ytterligere en kanalforlengelse (kalt «Ward's»), men detaljene om disse planene er ikke bevart.^[4]

Konstruksjon rediger

Mørtelen som ble brukt er en blanding av kalk, vann og okseblod.^[1] Støpejernet ble levert av William Hazledine fra hans smelteovner i Coleham ved Shrewsbury og den nærliggende Cefn Mawr.^[5] Selve kanalrommet er laget av flensede støpejernplater som er boltet sammen og skjøtene fôret med walisisk flanell og en blanding av cerusitt og jernpartikler fra boringen.^[6] Jernplatene er ikke rektangulære, men formet som kilsteiner som i en buegang av stein. Denne formen har ingen betydning annet enn soom et dekorativt element og følger linjene til avstivingsplatene bakenfor.^[6]

Langs kanalløpet er det en slepevei, bare 15 cm over vannflaten, hvor en støpejernskant mellom vannet og slepeveien som sørger for at vannet en båt eller lastepram fortrenger strømmer lett bort. Fotgjengere og hestene som ble brukt til slepet ble også beskyttet fra å falle ned ved et gjerde montert på yttersiden, mens åpningene i flensene på den andre siden for montering av et gjerde også på denne siden ble aldri benyttet. På yttersiden er det derfor ingen visuell beskyttelse for båtføreren fra følelsen av å være på kanten av en avgrunn.

Endene av akvedukten blir stengt av hvert femte år, og en plugg blir åpnet for å tømme den for vann ned i elven Dee, for inspeksjon og vedlikehold. Vannrennen inneholder 1,5 millioner liter vann og det tar to timer å tømme den.^[1]^[7]^[8]

I mars 2010 ble det meldt at anlegget hadde en stor bestand av otrer.^[9]

Galleri rediger

En kanalbåt som krysser akvedukten. Formen på jernplatene i buegangene gir et inntrykk av å være tradisjonelle kilsteiner
Utsikt over Dee-dalen fra akvedukten
Akvedukten sett fra dalbunnen
Kanalen blir tømt i 2009 for inspeksjon og vedlikehold
Kanalløpet med slepeveien