Poncho (uttales påntsjo) er en ermeløs kappe eller skulderplagg i form av et firkantet teppe med en splitt til å stikke hodet gjennom. Ponchoer blir vanligvis laget av varme, vanntette ulltekstiler, men kan også være for eksempel tynne regnkapper av plastmaterialer. Plagget skal stamme fra Peru og er særlig kjent fra tradisjonelle drakter i Sør-Amerika.

Gauchoer og indianere fra Chile kledt i ponchoer og annet ca. 1880. Illustrasjon fra samtidig fransk draktleksikon (A. Racinet).
Gauchoer fra Argentina i tradisjonell drakt med poncho.

Chamanto er en type dobbeltsidig prydponcho fra Chile, laget av ull med innvevde silketråder. Den mørke sida bæres ut om dagen, den lyse ut om natta. Ordet poncho kommer fra quechua, som igjen er lånt inn fra språket mapudungun, hvor det heter pontro.

Tilsvarende plagg har vært brukt mange steder i verden, og ordet 'poncho' brukes ofte og disse, slik som den romerske 'paenula' (en poncho med hette) og enkle regnponshoer i plast.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ H. Chisholm, (red) 1911: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger