Wikipedia

Pom Poko

japansk animasjonsfilm fra 1994
For bandet, se Pom Poko (band)

Pom Poko (平成狸合戦ぽんぽこ; Heisei Tanuki Gassen Ponpoko, også kjent som Vaskebjørnkrigen eller [mer korrekt] Mårhundkrigen) (1994) er en animert film fra Japan, skrevet og regissert av Isao Takahata ved Studio Ghibli.

Pom Poko
orig. 平成狸合戦ぽんぽこ; Heisei Tanuki Gassen Ponpoko
Generell informasjon
SjangerAnime
Utgivelsesår1994
Prod.landJapan
Lengde119 min.
SpråkJapansk
Bak kamera
RegiIsao Takahata
ProdusentHayao Miyazaki
ManusforfatterIsao Takahata
Foran kamera
MedvirkendeKokondei Shinchou
Makoto Nonomura
Yuriko Ishida
Shigeru Izumiya
Nijiko Kiyokawa
Norihei Miki
Prod.selskapStudio Ghibli
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Handlingsreferat rediger

Historien begynner på slutten av 1960-tallets Japan. Tanuki er dyr som i japansk folklore anses for å være magiske skapninger, som skal være i stand til å skifte form til mennesker eller andre gjenstander. Dyrene er svært omgjengelige, rampete skapninger, og er glade i velsmakende godbiter. Men de kan også være en reell trussel, i motsetning til Kkitsune (rever) og andre form-skiftere. Men en stor gruppe Tanuki blir truet av et gigantisk utviklingsprosjekt i en forstad kalt New Tama, i Tama Hills i utkanten av Tokyo.

Menneskelig utvikling skjærer mer og mer inn i deres habitat i skogen. Historien gjenopptas tidlig på 1990-tallet i Japan, i løpet av de første årene av Heisei-tiden. Deres oppholdssteder, og muligheten til å skaffe mat, reduseres hvert eneste år. Tanukiene begynner å slåss seg imellom for då få tak i de stadig mindre ressursene. Men etter oppfordring fra matriarken Oroku bestemmer de seg for å slå seg sammen, i håp om å forhindre utviklingen. En gruppe Tanuki forsker å gjøre aktiv motstand. Denne gruppen består av den aggressive høvdingen Gonta, den eldre guruen Seizaemon, den kloke kvinnen Oroku, og den unge og ressurssterke Shoukichi. De bedriver blant annet industriell sabotasje.

Disse angrepene skader, og til og med dreper mennesker, og skremmer bygningsarbeidere til å slutte med utbyggingen. Men flere nye arbeidere erstatter dem umiddelbart. I desperasjon sender Tanukiene ut en rekke budbringere for å søke hjelp fra forskjellige legendariske Tanukier-medlemmer fra andre regioner. Etter flere år kommer en av disse budbringerne tilbake, sammen med flere andre Tanukier fra den fjerne øya Shikoku, hvor menneskelig utvikling ikke er noe problem - og Tanukiene fremdeles blir tilbedt. I et forsøk på å gjenopprette menneskehetens respekt for det overnaturlige, arrangerer de en massiv kampanje for å få menneskene til å tro at området er hjemsøkt av spøkelser.

Men hele innsatsen virker bortkastet når eieren av en nærliggende fornøyelsespark tar all æren for dette, og påstår at dette bare var et reklame-stunt. Tanukiene brytes opp i mindre grupper, og hver gruppe følger deres egen strategi. En gruppe ledet av Gonta tar i bruk øko-terrorisme, og holder tilbake arbeidere frem til de blir utslettet i en konflikt mot politiet. En annen gruppe forsøker desperat å få medie-oppmerksomhet gjennom TV-opptredener i håp om å forsvare deres egen sak mot habitatets ødeleggelse. En av lederne blir senil og starter en buddhistisk danse-kult blant en gruppe Tanukier. De seiler til slutt bort sammen på et skip, som tar dem til døden.

Når alt annet feiler, i en siste trass, iscenesetter de aller siste gjenværende Tanukiene en storslått illusjon, som midlertidig forvandler det urbaniserte landet tilbake til dens uberørte tilstand for å minne menneskene om hva som har gått tapt. Til slutt forsøker de TTanukiene som er mest trent i illusjon åblande seg inn i det menneskelige samfunn én etter én. Men de forlater de andre som ikke kan forvandle seg. En del mennesker reagerer sympatisk på Tanuki, og presser utviklerne til å sette til side enkelte små områder som parker. Men parkene er imidlertid alt for små til å romme alle de ikke-transformerende Tanukiene. Noen få prøver å overleve der, og må unngå trafikken for å rote gjennom menneske-rester etter mat. Andre reiser ut på landsbygda, for å konkurrere mot Tanukiene som allerede befinner seg der.

Rolleliste rediger

Her er de japanske (og noen av de engelske) rolleinnehaverne:

Trivia rediger

Store deler av denne filmer henviser til japansk mytologi, og her er noen fakta som vil gjøre ting lettere å forstå:

  • Tanuki er spøkefulle, late, glade, og lettlurte skapninger som bruker sine transformeringsevner for å narre mennesker. Det blir ofte sagt at en tanuki vil legge et blad på hodet og messe for å forvandle seg til noe. Det blir også sagt at de forsøker å lure mennesker med blader som er gjort om til pengesedler, men i filmen er dette forbudt.
  • Statuer av tanuki finnes overalt i Japan, spesielt ved templer, ofte med en tønne sake i hendene.
  • I japansk mytologi er også rever overnaturlige skapninger (kjent som kitsune) med evnen til å forvandle seg til et menneske. Men i motsetning til de åndsfraværende tanuki, blir kitsune vanligvis portrettert som utspekulert, slu og av og til ondskapsfull. Kitsune er også budbrinngere for noen guder innen Shinto. I filmen skremmer en tanuki vettet av en gruppe menn som planlegger å flytte et tempel, ved å opptre som en hvit rev.
  • De fleste figurene i monsterparaden er yokai, vesener fra den japanske mytologien.
  • Sangene i filmen er kjent som warabe uta: sanger som blir sunget som en del av tradisjonelle barneleker. (Melodiene som blir spilt i mange av de japanske fotgjengerfeltene (ved 'grønn mann') er kjente warabe-uta.)
  • Pompoko er et ord for lyden av tanuki tsutsumi (tanuki-tromme): ifølge japanske legender, blåste tanuki opp magen eller testiklene og slo på dem med potene for å skremme veifarende: pon poko pon poko pon.
  • Togstasjonen i filmen er Seiseki-Sakuragaoka station, i Tama, Tokyo.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pom_Poko&oldid=23063377»