Polyommatini i snever forstand

Polyommatini
	tiriltungeblåvinge
	Nomenklatur
	Polyommatini (i snever forstand)
	Populærnavn
	Blåvinger
	Hører til
	Polyommatinae, ; glansvinger, ; dagsommerfugler
	Økologi
Antall arter:	ca. 1250, 109 i Europa; 16 i Norge
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
	Inndelt i
	europeiske slekter Azanus; Cacyreus; Celastrina; Chilades; Cupido; Cyclirius; Glaucopsyche; Lachides; Lampides; Leptotes; Plebeius; Polyommatus; Praephilotes; Pseudophilotes; Scolitantides; Tarucus; Zizeeria; ;

Blåvinger (Polyommatini) er en delgruppe av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler.

Utseende rediger

De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside, ofte med svarte og oransje flekker. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.

Larven rediger

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Blåvingelarvene er forholdsvis korte og trinne, og har korte, stive hår.

Vingeundersider hos norske arter rediger

Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.

Sølvblåvinge (hann)
Foto: D.Makavičius
Tiriltungeblåvinge (hann)
Foto: sannse
Dvergblåvinge (hann)
Foto: Harald Süpfle
Engblåvinge (hann)
Foto: James K. Lindsey
Kløverblåvinge (hann)
Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez
Vårblåvinge
Foto: André Karwath
Klippeblåvinge
Foto: Olaf Leillinger
Argusblåvinge
Foto: Olaf Leillinger
Idasblåvinge
Foto: Halvard Hatlen
Myrblåvinge
Fjellblåvinge
Sankthansblåvinge

Levevis rediger

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Larvene rediger

Larven lever som plantespiser på ulike urter, busker og trær.

Mange arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse, i noen tilfeller forer de også larvene.

Utbredelse rediger

Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og Arktis.

Systematisk inndeling med europeiske arter rediger

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppen / overfamilien dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familien glansvinger (Lycaenidae)
    - delgruppen Lycaeninae (i vid forstand)
      - blåvinger (Polyommatinae) – 15 norske arter, 109 i Europa inklusiv varianter (underarter)
        stammen Polyommatini (i snever forstand) – ca. 110 slekter, alle europeiske arter hører til her:
        slekten Cupidopsis Karsch, 1897 – 2 arter, Afrika
        
        Una-gruppen – Sørøst-Asia
        slekten Una de Nicéville, 1890 – 2 arter
        
        slekten Orthomiella de Nicéville, 1890 – 3 arter
        
        Petrelaea-gruppen
        slekten Petrelaea Toxopeus, 1929 – 2 arter, Sørøst-Asia
        
        slekten Pseudonacaduba Stempffer, 1944 – 2 arter, Afrika
        
        Nacaduba-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
        slekten Catopyrops Toxopeus, 1929 – 8 arter
        
        slekten Erysichton Frühstorfer, 1916 – 3 arter
        
        slekten Ionolyce Toxopeus, 1929 – 3 arter
        
        slekten Nacaduba Moore, 1881 – 43 arter
        
        slekten Neolucia Waterhouse & Turner, 1905 – 3 arter
        
        slekten Paraduba Bethune-Baker, 1906 – 3 arter
        
        slekten Prosotas Druce, 1891 – 20 arter
        
        slekten Tartesa Hirowatari, 1992 – 2 arter
        
        Theclinesthes-gruppen – Australia og Ny-Guinea
        Sahulana scintillata (Lucas, 1889)
        
        Thaumaina uranothauma Bethune-Baker, 1908
        
        slekten Theclinesthes Röber, 1881 – 7 arter
        
        Upolampes-gruppen – Sørøst-Asia
        slekten Caleta Frühstorfer, 1922 – 8 arter
        
        slekten Discolampa Toxopeus, 1929 – 3 arter
        
        Pistoria nigropunctata (Bethune-Baker, 1908)
        
        slekten Upolampes Bethune-Baker, 1908 – 2 arter
        
        Danis-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
        slekten Danis Fabricius, 1807 – 17 arter
        
        Perpheres perpheres (Druce & Bethune-Baker, 1893)
        
        slekten Psychonotis Toxopeus, 1930 – 8 arter
        
        Jamides-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
        slekten Epimastidia Druce, 1891 – 6 arter
        
        slekten Jamides Hübner, 1819 – 64 arter
        
        Catochrysops-gruppen – Sørøst-Asia, Australia og Madagaskar
        slekten Catochrysops Boisduval, 1832 – 7 arter
        
        Rysops scintilla (Mabille, 1877)
        
        slekten Lampides Hübner, 1819 – bare én art:
        Lampides boeticus (Linnaeus, 1767) – vidt utbredt, også i Sør-Europa
        
        slekten Callictita Bethune-Baker, 1908 – 9 arter, Ny-Guinea
        
        slekten Uranothauma Butler, 1895 – 21 arter, Øst-Afrika
        
        Phlyaria cyara (Hewitson, 1876) – Afrika
        
        Cacyreus-gruppen – Afrika, Sør-Europa
        slekten Cacyreus Butler, 1898 – 9 arter, i Europa:
        Cacyreus marshalli Butler 1898
        
        slekten Harpendyreus Heim, 1909 – 15 arter
        
        Leptotes-gruppen
        slekten Cyclyrius Butler, 1897 – 2 arter. På Kanariøyene:
        Cyclirius webbianus (Brullé 1839)
        
        slekten Leptotes Scudder, 1876 – 24 arter, for det meste tropiske, i Europa:
        Leptotes pirithous (Linnaeus 1767)
        
        Castalius-gruppen
        slekten Castalius Hübner, 1819 – 4 arter
        
        slekten Tarucus Moore, 1881 – 18 arter, for det meste tropiske, i Europa:
        Tarucus balkanica (Freyer 1844)
        
        Tarucus theophrastus' (Fabricius 1793)
        
        slekten Tuxentius Larsen, 1982 – 10 arter, Afrika
        
        Zintha hintza (Trimen, 1864) – Afrika
        
        Zizeeria-gruppen
        Pseudozizeeria maha (Kollar, 1844)
        
        slekten Zizeeria Chapman, 1910 – 2 arter, begge forekommer i Europa:
        Zizeeria karsandra (Moore 1865)
        
        Zizeeria knysna (Trimen 1862)
        
        slekten Zizina Chapman, 1910 – 3 arter
        
        Famegana alsulus (Herrich-Schäffer, 1869)
        
        slekten Actizera Chapman, 1910 – 4 arter, Afrika og Madagaskar
        
        slekten Zizula Chapman, 1910 – 2 arter
        
        Brephidium-gruppen:
        slekten Brephidium Scudder, 1876 – 3 arter
        
        Oraidium barberae (Trimen, 1868)
        
        Cupido-gruppen
        slekten Bothrinia Chapman, 1909 – 2 arter, Asia
        
        slekten Cupido Schrank, 1801 – 18 arter, Holarktis. I Europa:
        Cupido (Cupido) carswelli Stempffer 1927
        
        Cupido (Cupido) lorquinii (Herrich-Schäffer 1847)
        
        Dvergblåvinge – (Cupido (Cupido) minimus (Fuessly, 1775) )
        
        Cupido (Cupido) osiris (Meigen 1829)
        
        Cupido (Everes) alcetas (Hoffmannsegg 1804)
        
        Cupido (Everes) argiades (Pallas 1771)
        
        Cupido (Everes) decolorata (Staudinger 1886)
        
        Shijimia moorei (Leach, 1891) – Asia
        
        slekten Talicada Moore, 1881 – 2 arter
        
        slekten Tongeia Tutt, 1908 – 13 arter, for det meste Asia. I Europa:
        Tongeia fischeri (Eversmann 1843)
        
        slekten Pithecops Horsfield, 1828 – 5 arter
        
        slekten Azanus Moore, 1881 – 10 arter. I Europa:
        Azanus jesous (Guérin-Méneville 1847)
        
        Azanus ubaldus (Stoll 1782)
        
        slekten Eicochrysops Bethune-Baker, 1924 – 16 arter
        
        Lycaenopsis-gruppen
        slekten Acytolepis Toxopeus, 1927 – 5 arter
        
        slekten Callenya Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
        
        slekten Cebrella Eliot & Kawazoe, 1983 – 5 arter
        
        slekten Celarchus Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
        
        slekten Celastrina Tutt, 1906 – 28 arter. I Europa:
        Vårblåvinge – (Celastrina argiolus (Linnaeus, 1758) )
        
        slekten Celatoxia Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
        
        slekten Lestranicus Eliot & Kawazoe, 1983 – 2 arter
        
        slekten Lycaenopsis C. & R. Felder, 1865 – 2 eller 3 arter
        
        slekten Megisba Moore, 1881 – 2 arter
        
        slekten Monodontides Toxopeus, 1927 – 8 arter
        
        slekten Neopithecops Distant, 1884 – 6 arter
        
        Notarthrinus binghami Chapman, 1908
        
        slekten Oreolyce Toxopeus, 1927 – 6 arter
        
        Parelodina aroa Bethune-Baker, 1904
        
        Plautella cossaea (de Nicéville, 1895)
        
        slekten Ptox Toxopeus, 1928 – 2 arter
        
        slekten Rhinelephas Toxopeus, 1927 – 2 arter
        
        slekten Sancterila Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
        
        slekten Sidima Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
        
        slekten Udara Toxopeus, 1928 – 40 arter
        
        slekten Uranobothria Toxopeus, 1927 – 2 arter
        
        Glaucopsyche-gruppen
        slekten Caerulea Forster, 1938 – 2 arter
        
        slekten Euphilotes Mattoni, 1978 – 17 arter
        
        slekten Glaucopsyche Scudder, 1872 – 21 arter. I Europa:
        Kløverblåvinge – (Glaucopsyche (Glaucopsyche) alexis (Poda, 1761) )
        
        Glaucopsyche (Glaucopsyche) melanops (Boisduval 1828)
        
        Glaucopsyche (Glaucopsyche) paphos Chapman 1920
        
        slekten Iolana Bethune-Baker, 1914 – 4 arter, i Europa:
        Iolana iolas (Ochsenheimer 1816)
        
        Micropsyche ariana Mattoni, 1981
        
        Otnjukovia tatjana (Zhdanko, 1984)
        
        Palaephilotes triphysina (Staudinger, 1891)
        
        slekten Phengaris Doherty, 1891 – 16 arter. I Europa:
        Phengaris alcon (Denis & Schiffermüller 1775)
        
        Phengaris arion (Linnaeus 1758)
        
        Phengaris nausithous (Bergsträsser 1779)
        
        Phengaris rebeli (Hirschke 1904)
        
        Phengaris teleius (Bergsträsser 1779)
        
        Philotes sonorensis (C. & R. Felder, 1865)
        
        slekten Philotiella Mattioni, 1978 – 2 arter, Nord-Amerika
        
        slekten Praephilotes Forster, 1938 – bare én art, også i Europa:
        Praephilotes anthracias (Christoph 1877)
        
        slekten Pseudophilotes Beuret, 1955 – 8 arter, i Europa:
        Pseudophilotes abencerragus (Pierret 1837)
        
        Pseudophilotes barbagiae De Prins & van der Poorten 1982
        
        Pseudophilotes baton (Bergsträsser 1779)
        
        Pseudophilotes bavius (Eversmann 1832)
        
        Pseudophilotes panoptes (Hübner 1813)
        
        Pseudophilotes vicrama (Moore 1865)
        underart Pseudophilotes vicrama schiffermuelleri (Hemming 1929)
        
        slekten Scolitantides Hübner, 1819 – bare én art, i Europa:
        Klippeblåvinge – (Scolitantides orion (Pallas, 1771))
        
        slekten Sinia Forster, 1940 – 3 arter
        
        slekten Turanana Bethune-Baker, 1916 – 9 arter, i Europa:
        Turanana panagea (Herrich-Schäffer 1851)
        
        Euchrysops-gruppen – Afrika
        slekten Euchrysops Butler, 1900 – 30 arter
        
        slekten Lepidochrysops Hedicke, 1923 – 136 arter
        
        slekten Oboronia Karsch, 1893 – 7 arter
        
        slekten Orachrysops Vári, 1986 – 12 arter
        
        slekten Thermoniphas Karsch, 1895 – 15 arter
        
        Polyommatus-gruppen
        slekten Chilades Moore, 1881 – 19 arter (inkludert Lachides). I Europa:
        Chilades trochylus (Freyer 1845)
        
        Chilades galba (Lederer 1855)
        
        slekten Cyclargus Nabokov, 1945 – 9 arter
        
        slekten Echinargus Nabokov, 1945 – 4 arter
        
        slekten Eldoradina Balletts, 1993 – 2 arter
        
        Elkalyce cogina (Schaus, 1902)
        
        slekten Hemiargus Hübner, 1818 – 4 arter
        
        slekten Itylos Draudt, 1921 – 6 arter
        
        slekten Madeleinea Bálint, 1993 – 19 arter
        
        slekten Nabokovia Hemming, 1960 – 3 arter
        
        slekten Paralycaeides Nabokov, 1945 – 3 arter
        
        slekten Plebejus Kluk, 1780 – ca. 150 arter. I Europa:
        Polarblåvinge – (Plebejus (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) )
        
        Plebejus (Agriades) pyrenaica (Boisduval 1840)
        underart Plebejus (Agriades) pyrenaica dardanus (Freyer 1844)
        
        underart Plebejus (Agriades) pyrenaica pyrenaica (Boisduval 1840)
        
        Fjellblåvinge – (Plebejus (Albulina) orbitulus (de Prunner, 1798) )
        
        Plebejus (Aricia) agestis (Denis & Schiffermüller 1775)
        
        Plebejus (Aricia) anteros (Freyer 1838)
        
        Sankthansblåvinge – (Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) )
        
        Plebejus (Aricia) cramera (Eschscholtz 1821)
        
        Brun blåvinge – (Plebejus (Aricia) eumedon (Esper, 1780) )
        
        Plebejus (Aricia) morronensis Ribbe 1910
        
        Kileblåvinge – Plebejus (Aricia) nicias (Meigen 1830)
        
        Plebejus (Kretania) eurypilus (Freyer 1851)
        
        Plebejus (Kretania) psylorita (Freyer 1845)
        
        Argusblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argus (Linnaeus, 1758) )
        
        Lakrismjeltblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) )
        
        Plebejus (Plebejus) bellieri (Oberthür 1910)
        
        Idasblåvinge – (Plebejus (Plebejus) idas (Linnaeus, 1761) )
        
        Myrblåvinge – (Plebejus (Vacciniina) optilete (Knoch 1781) )
        
        Plebejus (Plebejidea) loewii (Zeller 1847)
        
        Plebejus (Plebijides) hesperica (Rambur 1839)
        
        Plebejus (Plebijides) pylaon (Fischer von Waldheim 1832)
        
        Plebejus (Plebijides) sephirus (Frivaldzky 1835)
        
        Plebejus (Plebijides) trappi Verity 1927
        
        slekten Polyommatus Latreille, 1804 – ca. 200 arter, i Europa:
        Polyommatus (Agrodiaetus) admetus (Esper 1783)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) ainsae (Forster 1961)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) aroaniensis (Brown 1976)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) budashkini Kolev & De Prins 1995
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) damocles (Herrich-Schäffer 1844)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) damon (Denis & Schiffermüller 1775)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) damone (Eversmann 1841)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) dolus (Hübner 1823)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) fabressei (Oberthür 1910)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) fulgens (De Sagarra 1925)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) galloi Balletto & Toso 1979
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) humedasae Toso & Balletto 1976
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) iphigenia (Herrich-Schäffer 1847)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) menalcas (Freyer 1837)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) nephohiptamenos (Brown & Coutsis 1978)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) pljushtchi Budashkin & Lukhtanov 1993
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) ripartii (Freyer 1830)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) virgilia (Oberthür 1910)
        
        Polyommatus (Agrodiaetus) vittatus (Oberthür 1892)
        
        Polyommatus (Cyaniris) helena (Staudinger 1862)
        
        Engblåvinge – (Polyommatus (Cyaniris) semiargus (Rottemburg, 1775) )
        
        Polyommatus (Meleageria) albicans (Gerhard 1851)
        
        Polyommatus (Meleageria) bellargus (Rottemburg 1775)
        
        Polyommatus (Meleageria) caelestissima (Verity 1921)
        
        Polyommatus (Meleageria) coridon (Poda 1761)
        
        Polyommatus (Meleageria) daphnis (Denis & Schiffermüller 1775)
        
        Polyommatus (Meleageria) gennargenti (Leigheb 1987)
        
        Polyommatus (Meleageria) hispana (Herrich-Schäffer 1852)
        
        Polyommatus (Meleageria) nufrellensis (Schurian 1977)
        
        Polyommatus (Neolysandra) coelestina (Eversmann 1843)
        
        Sølvblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) amandus (Schneider, 1792) )
        
        Polyommatus (Polyommatus) andronicus Coutsis & Gavalas 1995
        
        Polyommatus (Polyommatus) cyane (Eversmann 1837)
        
        Polyommatus (Polyommatus) dorylas (Denis & Schiffermüller 1775)
        
        Polyommatus (Polyommatus) eroides (Frivaldszky 1835)
        
        Polyommatus (Polyommatus) eros (Ochsenheimer 1808)
        
        Polyommatus (Polyommatus) erotides (Staudinger 1892)
        
        Polyommatus (Polyommatus) escheri (Hübner 1823)
        
        Polyommatus (Polyommatus) golgus (Hübner 1813)
        
        Tiriltungeblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) icarus (Rottemburg, 1775) )
        
        Polyommatus (Polyommatus) kamtshadalis (Sheljuzhko 1933)
        
        Polyommatus (Polyommatus) menelaos Brown 1976
        
        Polyommatus (Polyommatus) nivescens Keferstein 1851
        
        Polyommatus (Polyommatus) thersites (Cantener 1835)
        
        Pseudochrysops bornoi (Comstock & Huntington, 1943)
        
        slekten Pseudolucia Nabokov, 1945 – 45 arter
        
        Subsolanoides nagata Koiwaya, 1989

Litteratur rediger

Bengtson, Ronald & Steel, Christian. 2007. The first record of Silvery Argus Aricia nicias (Meigen, 1829) (Lepidoptera, Lycainidae) in Norway, and notes on its ecology and situation in Fennoscandia. Norwegian Journal of Entomology. 54 (1) s.37-42
Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker rediger

(sv) Blåvinger hos Dyntaxa
(en) Blåvinger hos Fauna Europaea
(en) Blåvinger hos ITIS
(en) Kategori:Polyommatini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polyommatini – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges sommerfugler – Glansvinger^{[død lenke]}
www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
www.faunaeur.org Utbredelsesdatabase Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine. Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1,
Brower, Andrew V. Z. 2007. Polyommatini in The Tree of Life Web Project, [http://tolweb.org/ http://tolweb.org
www.funet.fi – Polyommatinae