Pjotr Kozlov

(Omdirigert fra «Pjotr Kusmitsj Koslov»)

Pjotr Kuzmitsj Kozlov (russisk: Пётр Кузьми́ч Козло́в; født 3. oktober 1863 i Dukhovsjytsjina nær Smolensk i Russland; død 26. september 1935 i Peterhof nær Novgorod) var en russisk forsker og oppdager, som videreførte og fullstendiggjorde Nikolaj Mikhajlovitsj Przjevalskijs serie av studieprosjekter i Tibet og Mongolia. Han oppdaget ruinene etter det gamle handelssenteret Khara-Khoto og foretok utgravninger der.

Pjotr Kozlov
Født3. okt. 1863Rediger på Wikidata
Dukhovsjtsjina
Død26. sep. 1935[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Peterhof[4]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, kunsthistoriker, arkeolog, militært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtSmolenskaya lutherske kirkegård
Medlem avUkrainas nasjonale vitenskapsakademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Medal Nikolai Mikhailovich Przewalski
Founder’s Medal (1911) (neste: Charles Montagu Doughty, forrige: Henry Haversham Godwin-Austen)[5]
3. klasse av Sankta Annas orden
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
4. klasse av Sankt Georgskorset
Sankt Vladimirs orden
Sankta Annas orden
Konstantin-medaljen
Signatur
Pjotr Kozlovs signatur

Pjotr Kuzmitsj Kozlov, 1888

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Pjotr Kuzmitsj Kozlov kom fra en familie av storfe-forhandlere. Som barn ledsaget han ofte sin far på hans reiser i Lille-Russland, da kanskje ble hans lidenskap for reiser født. Peter studerte ved Aleksander-realskolen i Smolensk.

Mot sine foreldres ønske, som var at han skulle velge den militære karrierevei, valgte Kozlov noe som passet med hans reisetrang.

Forsningsreisende

rediger

Kozlov ledsaget Prsjevalskij, som ble hans mentor, på hans ekspedisjoner østover. Etter at denne døde i Karakol i 1888 fulgte Kozlov hans etterfølgere Pevtsov og Roborovskij på deres ekspedisjoner i Asia. I 1894 oppdaget Koslov og Roborovskij på sin ekspedisjon i Nanshanfjellene en dverghamster som skulle bli kjent under navnet Roborovskihamster.

I 1895 overtok Kozlov for første gang ledelsen for en ekspedisjon, ettersom Roborovskij var sykdomssvekket.

Årene 1899–1901 utforsket Kozlov elveløpene til de store hovedelvene Gulelven, Yangtze og Mekong.

Under de første årene av 1900-tallet, da rivaliseringen mellom maktene i det som ble kalt The Great Game («det store spillet»), var Pjotr Kozlov i en slags kappestrid mot forskerne Sven Hedin og Aurel Stein om utforskningen av Xinjiang. Han stod på god fot med Hedin og andre utenlandske oppdagelsesreisende og forskere, og britene, representert med deres konsul i Kashgar, George Macartney, holdt øye med deres virksemhet så godt han klarte. I 1905 hadde Kozlov et møte med den 13. dalai-lama i Urga, noe som «gav det britiske War Office kaldsvette»[6].

Under en ekspedisjon årene 1907–1909 i Gobiørkenen oppdaget han restene etter Khara-Khoto, en sagnomspunnet by grunnlagt av det vestlige Xia, og som var et rikt handelssentrum på Marco Polos tid. Den var blitt inntatt av Mingdynastiets kinesiske styrker i 1372 og senere forlatt.

Under den påfølgende tid viet Kozlov seg til utgravningene av Khara-Khoto, og kunne derfra bringe med seg mer enn 2.000 bøker på det tangutiske språk tilbake til St. Petersburg.

Kozlovs siste ekspedisjon til Tibet og Mongolia resulterte i oppdagelsen av flere Xiongnu-gravsteder (kurganer); ennvidere fant Kozlov over 2.000 år gamle tekstiler fra Baktria.

Litteratur

rediger
  • Herbert Wotte: Unter Reitern und Ruinen. Die Reisen des Zentralasienforschers Pjotr Koslow. Leipzig, VEB F.A.Brockhaus, 1971

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pjotr Kusmitsch Koslow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koslow-pjotr-kusmitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Pyotr Kozlov, SNAC Ark-ID w6sr35hg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118715348, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Wendy Palace: The British Empire and Tibet, 1900-1922, Routledge, 2005, s.71m ISBN 0415346827

Eksterne lenker

rediger