Pistacia atlantica er et løvfellende tre.

Pistacia atlantica
Nomenklatur
Pistacia atlantica
Desf.
Hører til
Pistacia,
Anacardiaceae,
Sapindales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Afrika, Sørvest-Asia, lengst sørøst i Europa

Det ligner på terpentintre, men er høyere, opptil 10 meter, og av og til enda høyere. Hovedbladstilken har smale vinger. Typiske voksesteder er steinete steder, åpen skog og maquis. I Levanten vokser den blant annet i parkaktig vegetasjon sammen med løvfellende eikearter, styrakstre og judastre i overgangen mellom middelhavsvegetasjon og den irano-turanske vegetasjonsregionen. I Nord-Afrika og Midtøsten er det vanlig i halvørken.

Treet er utbredt over et stort område fra Kanariøyene og Marokko i vest til Kaukasus i nord og Afghanistan og Pakistan i øst. I Europa finnes arten i nordøstre Hellas, den europeiske delen av Tyrkia og Krim.

Frukten brukes til å produsere olje for husholdningsbruk, medisin og belysning. Av harpiksen lages det terpentin. Treet brukes som podestamme for pistasj. Gallelus lager store galler som brukes til å fremstille garvestoffer.

Litteratur rediger

  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 127. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • M.G. Al-Saghir og D.M. Porter (2012). «Taxonomic Revision of the Genus Pistacia L. (Anacardiaceae)». American Journal of Plant Sciences. 3 (1): 12–32. ISSN 2158-2750. doi:10.4236/ajps.2012.31002. 
  • «Pistacia atlantica». Wild Flowers of Israel. Besøkt 17. mars 2016. 

Eksterne lenker rediger

 
Høstfarger på Pistacia atlantica i Novorossijsk