Pirjo Honkasalo

Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør.

Pirjo Honkasalo
Pirjo Honkasalo.jpg
FødtPirjo Irene Honkasalo
22. feb. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Helsingfors, Björneborg[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Ektefelle Pirkko SaisioRediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Utmerkelser Pro Finlandia (2005), Beste regissør Jussi (1981)[1], Beste regissør Jussi (2014)[3], Jussi Award for Best Team (1980)[1]Rediger på Wikidata

Allerede som 17-åring begynte hun på filmskolen. Etter det jobbet hun som fotograf, regissør og produsent på fiksjonsfilmer. I 1976, 19 år gammel, debuterte hun med spillefilmen Ikäluokka (Age Class). Da jobbet hun med regissør Pekka Lehto.

Hun fortsatte å studere og jobbet som assistent ved Temple University i Philadelphia. Hennes første, ordentlig store regioppgave var filmen Tulipää (Flame Top) i 1980. Den ble tatt ut til Cannes filmfestival, og det regnes som hennes virkelige gjennombrudd. Hun har både regissert dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer som en selvstendig filmskaper, men da hun rundet 30 år var hun blitt lei av film og det økonomiske styret og presset rundt filmskaping. Etter en pause på tre år, vendte hun tilbake til filmbransjen for å lage en dokumentar om et russisk nonnekloster.

Hun fikk tilbud fra en amerikansk produsent om å regissere en amerikansk film med utgangspunkt i et av Bibelens ti bud, men takket nei ettersom hun ikke kunne godta at produsenten skulle ha siste ordet.[trenger referanse]

Dokumentaren 3 Rooms of Melancholia fra 2004, har fått flere priser enn noen annen finsk film. Den omhandler Tsjetsjenia-krigen, men ifølge Honkasalo var det filmens tema som først ble bestemt. «Jeg ville lage en film om det absurde ved å hate hverandre,» sier hun selv. Opptaksstedet ble bestemt senere.

Honkasalo sier at å lage dokumentarfilmer er mer givende for henne enn å lage fiksjonsfilmer. Hun har blitt anklaget for ha en anti-russisk holdning i noen av sine dokumentarer. Best kjent er hun kanskje for dokumentar-trilogien om «det hellige og det grufulle» Mysterion (1991), Tanjuska and the 7 Devils (1993), og Atman (1997).

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d National Audiovisual Institute, Elonet, Elonet person-ID 100406, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nt4t0f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Elonet, Elonet person-ID 100406, besøkt 14. januar 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger