Pilegrimspass
Et pilegrimspass er et dokument som benyttes av personer på pilegrimsferd. I moderne tid er dette et dokument med felter der pilegrimen kan samle stempelavtrykk underveis i pilegrimsvandringen.[1] I Norge kan pilegrimen få stempel i passet både ved regionale pilegrimssentre, fra herberger langs pilegrimsleden, i åpne kirker og hos andre aktører tilknyttet pilegrimsvandringstilbudet.
Passet er knyttet til tradisjonen av pilegrimsvandring. Ved gjennomføring av pilegirmsvandring til Trondheim og Nidarosdomen har det siden middelalderen vært en tradisjon å ta i bruk et pilegrimspass for å dokumentere at en er en ekte pilegrim ved ankomst av nye steder.[2] I dag er pilegrimspasset ofte brukt for å dokumentere pilegrimsvandringen. Ved ankomst til Nidarosdomen og Nidaros pilegrimsgård er det mulig å få tildelt Olavsbrevet om man ved hjelp av stempler i pilegrimspasset kan dokumentere at man har gått de siste 10 mil til Nidarosdomen. Hvis man ankommer Trondheim på sykkel må man på samme måte dokumentere at man har syklet de siste 20 milene, for å kunne motta Olavsbrevet. For pilegrimer som tar i bruk Kystpilegrimsleia er reglene noe annerledes; sjøfarende pilegrimer må samle inn minst seks stempel fra ulike nøkkelsteder langs Kystpilegrimsleia.[3][4]
Referanser rediger
- ^ «Pilegrimspass». Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Besøkt 17. februar 2021. «Under vandring i Spania, Frankrike og en del andre land er det påkrevet med pilegrimspass for adgang til pilegrimsherberger og for å dokumentere hvor langt man har gått. | Dette er viktig hvis man f.eks vil ha pilegrimsbrevet, compostelaen, ved ankomst til Santiago. Det samme gjelder olavsbrevet ved vandring til Nidaros. Ut over dette er det foreløpig ikke noe krav om pilegrimspass ved vandringer i Norge.»
- ^ «Pilegrimspass og Olavsbrev». Pilegrimsleden. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ «Kystpilegrimsleia». Pilegrimsleden. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ «Nøkkelsteder langs Kystpilegrimsleia». Pilegrimsleden. Besøkt 17. februar 2021.