En pilegrims vandring fra denne verden til den tilkommende (engelsk original: The Pilgrim's Progress from This World to That Which Is to Come) er en kristen oppbyggelig fromhetsroman av John Bunyan, første del utgitt i 1678, andre del i 1684.

Pilegrims vandring
Tittelsiden
orig. The Pilgrim's Progress
Forfatter(e)John Bunyan
SpråkEngelsk
Tilblivelse1678
SjangerKristen fromhetslitteratur
Utgitt1678
Originalutgave1678

Rammen for fortellingen ble presentert på førsteutgavens tittelside: «in the similitude of a dream», det vil si fortalt i en drøms lignelse.[1] Boken ble en suksess i sin tid, og godt likt for sin folkelige prosa. En tid var det kun Bibelen som ble lest mer.

William Thackeray tok tittelen Vanity Fair (Forfengelighetens marked) fra en setning i boken. Både Jonathan Swift og Daniel Defoe ble direkte og indirekte inspirerte, men ikke av bokens tungt religiøse tendens.

Mens bokens prosa pekte framover, var dens litterære form langt eldre i bruken av tradisjonelle allegoriske virkemidler som var svært vanlig i middelalderen, blant annet i Roseromanen. Fortelleren vandrer gjennom verdens omstendeligheter, legger seg til å sove i en grotte og får en drømmevisjon:

«Og mens jeg sov, drømte jeg en drøm. Jeg drømte, og se; jeg så en mann kledd i filler og laser, som sto et sted med ansiktet bortvendt fra sitt eget hus og med en bok i hånden og en tung bør på ryggen.»

Denne mannen var sjelen, Kristen, som går sin pilegrimsgang gjennom en skog fylt av symboler. Blant de ulike personene han treffer underveis er «Egennytte», «Verdslig Vismann» og «Snakkesalig».[1] Bunyans prosa bygget både på Bibelen og på folketalerens direkte språk. Bunyans karakteristikker av både syndens miljø og frelsens sted gikk over i det engelske språket som faste uttrykk: «Vanity Fair» (forfengelighetens marked), «Slough of Despond» (fortvilelsens sump), «Hill Difficulty» (vanskelighetenes berg), «Valley of the Shadow of Death» (dødens skyggedal), for å nevne noen.

I motsetningen til middelalderens abstrakte og tidvis meget underfundige allegorier, er Bunyans allegorier direkte og kraftfulle, og han knyttet språket til tilhørernes hverdag. Ved å fortelle om hovedfiguren Kristens vandring fra den verdslige byen Destruction («Ødeleggelse») gjennom det allegoriske landskapet og fram til frelsen, skildret Bunyan hva alle kristne i hans samtid oppfattet med sin tro eller hva som var viktig med den; et åndelig liv hvor de ble stadig utsatt for fristelser og villfarelser, men hvor frelsen nødvendigvis ville være å finne ved enden av reisen.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b Beyer, Edvard (1972): Verdenslitteraturhistorie, bind 4 Klassisisme (1600-tallet), Oslo, s.408-414
  2. ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie 1, Oslo, s. 310-311

Eksterne lenker rediger