Pike med ferskener
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Pike med ferskener er en novellesamling fra 2006 av den norske forfatteren Eugene Schoulgin. Samlinga er Schoulgins andre, utgitt 35 år etter Krutthuset fra 1971. Førsteutgaven prydes av maleriet «Pike med ferskener» av Valentin Serov, som spiller en sentral rolle i en av novellene. Samlinga inneholder fire noveller over til sammen 123 sider. Alle novellene har handling fra dagens Russland.
Den korte novella «Godnatt Semjon, vi elsker deg» fungerer som et anslag til de lengre fortellingene som følger. Den er uten særlig handling, mer en stemningsrapport fra dagens russiske samfunn. En norsk forfatter eller litterat besøker gamle venner i forstaden Peredelkino i Moskva. I Peredelkino manifesterer det nye, etterkommunistiske Russland seg på en svært tydelig måte. I Sovjet-tida hadde forfatterne sine datsjaer i Peredelkino. Her hadde de et fristed, og her ble det en gang skapt stor kunst. I dag står de intellektuelles hus i forfall og gror ned i villnis, mens Russlands nyrike trenger seg inn med sine smakløse palasser.
«Pike med ferskener» forteller historia til det russiske kunstnerkollektivet Abramtsevokolonien, som på slutten av tsartida drømte om å skape en genuin russisk malerkunst, men som i løpet av de første tiåra av 1900-tallet opplevde å bli rulla over av historias mektige hjul. Nærheten til de fjerne historiske begivenhetene skapes gjennom møtet med siste gjenlevende medlem av den en gang mektige familien Mamontov, som kommer til fortellingas hovedperson i en livaktig drøm. Forbindelsen knyttes også gjennom Valentin Serovs berømte maleri av den unge Vera Mamontov.
«Anna Ismajlovnas svetteduk» handler om en berømt kvinnelig konservator som sammen med en yngre medarbeider er i ferd med å virkeliggjøre sitt livs viktigste arbeid; restaureringa av en stor Maria-med-barnet-freske i en avsidesliggende kirke. For Anna Ismajlovna knytter det seg en personlig historie til den forfalne kirka. Det var her faren som offiser i sovjetarmeen ble drept av tyskerne, etter at han hadde prøvd å redde de kulturhstorisk verdifulle bygningene. Arbeidet forstyrres så av et knippe medlemmer av russisk mafia på desperat flukt fra politiet.
«Et havari» har flere temaer vevd inn i hverandre. En norsk kulturbyråkrat er i Russland for å fordele norsk kulturstøtte til museer og institusjoner i Russland. Hun tar imot tilbudet fra sin tidligere mann om å bli kjørt til en provinsby nord for Moskva. Bilen hans får motorstopp i en liten landsby ute på sletta, og de to nordmennene får for en stund føle håpløsheten, kriminaliteten og utryggheten i de tilbakeliggende delene av det nykapitalistiske Russland. Vel framme i Pskov viser det seg at påkjenningene har løsnet noe i dem begge, og gammel bitterhet avløses av en ny åpenhet og ærlighet. Novella holder muligheten åpen for at de to skal kunne finne tilbake til hverandre.