Pietro Della Valle
Pietro Della Valle (født 2. april 1586 i Roma, død der 21. april 1652) var en italiensk reisende og forfatter. Han utgav omfattende og historisk viktige reiseskildringer. Han var også komponist, og noen få av hans verker er blitt bevart.
| Pietro Della Valle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1586[1][2][3][4] Roma[5] | ||
| Død | 21. apr. 1652[1][2][4][6] (66 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, komponist, skribent | ||
| Ektefelle | Sitti Maani Gioerida della Valle | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Santa Maria in Ara Coeli[7] | ||
| Medlem av | Accademia degli Umoristi Accademia Nazionale dei Lincei (1629–) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDella Valle tilhørte en adelig slekt, hvorfra også kom to paver. Han delte sin ungdomstid mellom studier og krigstjeneste. Han deltok i strider mot maurerne i Nord-Afrika, men ble også medlem av det romerske akademi Umoristi.
Pietro Della Valle fikk et godt ry for sin diktning og som retoriker. Da han ble skuffet i kjærlighet og begynte å tenkke på selvmord, fikk professor i medisin Mario Schipano i Napoli, ham på andre tanker - at han sklulle legge ut på en reise i Orienten. Det var Schipano som mottok hans brever som ble en slags dagbok fra reisene.
Reiser
redigerEtter mer enn ett års opphold i Konstantinopel, der han ble god i det tyrkiske språk og i noen grad bevandret i arabisk, gjorde han en pilegrimsreise til Det hellige land i 1616 og fortsatte derfra til Bagdad, der han giftet seg med en nestoriansk kvinne fra Mardin. Della Valle fortsatte derfra til Persia, der han ble mottatt som gjest ved Abbas den stores hoff og fikk atskillige oppdrag av politisk beskaffenhet.
I år 1623 dro han til Surat i India, oppholdt seg der i nær to år med reiser rundt omkring blant annet til Goa og traktene rundt det som senere ble Calcutta. Under oppholdet i India ble Pietro Della Valle introdusert for kong Vekatappa Nayaka av Keladi i det sørlige India av Vithal Shenoy, territorienes hovedadministrator. Della Valles skildringer er en av viktigste historiske kilder for dette området.
Han vendte tilbake i 1625 over Muskat, Bassora, Aleppo, Alexandretta og Kypros til Roma, der han i mars 1626 ble mottatt med æresbevisninger av pave Urban VIII og utnevnt til kammerherre.
Verker
redigerReisebeskrivelse
redigerDella Valles reiseskildring (54 brev; oversatt til fransk 1661–63, engelsk 1665 og tysk 1674) ble utgitt dels av ham selv, dels av hans sønner i fire bind 1650–63.
- Viaggi di Pietro della Valle il pellegrino con minuto ragguaglio di tutte le cose notabili osservate in essi : descritti da lui medesimo in 54 lettere familiari ... all'erudito ... Mario Schipano ; divisi in tre parti, cioe la Turchia, la Persia e l'India ... Vit. Mascardi, Roma 1650 - 1658
- Band 1, La Turchia, 1650 (Mal:ULBDD)
- Reiß-Beschreibung in unterschiedlichen Theile der Welt, nemlich in Türkey, Egypten, Palestina, Persien, Ost-Indien, und andere weit entlegene Landschafften: samt einer ausführlichen Erzehlung aller denck- und merckwürdigtster Sachen, so darinnen zu finden u. anzutreffen, erstl. V. d. Authore selbst […] in ital. Sprache beschrieben, u. in 54 Send-.Schreiben in 4 T. verf. Genff: Widerhold 1674.[8]
Komposisjoner
redigerDet er bare noen få av hans komposisjoner som har latt segh tilordne ham med stor nok sikkerhet. Dette er enkelte vokale og enkelte instumentale verker. Han var også librettist.
Litteratur
rediger- columbia.edu
- R. Amalgia, 'Per una conoscenza piii completa della figura e dell'opera di Pietro della Valle', Rendiconti dell'Accademia dei Lincei, series vin, vol. vi, 1951, 375-81.
- L. Bianconi, Viaggio in Levante di Pietro della Valle, Florence, 1942
- P. G. Bietenholz, Pietro della Valle 1586-1652: Studien zur Oeschichte der Orientkenntnis und des Orientbildes im Abendlande, Basel-Stuttgart, 1962
- Wilfrid Blunt, Pietro's pilgrimage: a journey to India and back at the beginning of the seventeenth century, London, 1953.
- I. Ciampi, Della vita e delle opera di Pietro della Valle, il Pellegrino, Rome, 1880
- E. Rossi, ' Pietro della Valle orientalista romano (1586–1652) ', Oriente Moderno, XXXIII, 1953, 49-64
- ________, 'Versi turchi e altri scritti inediti di Pietro della Valle', Rivista degli Studi Orientali, xxn, 1947, 92-8
- A complete edition of della Valle's letters to Mario Schipano is by G. Gancia, Viaggi di Pietro della Valle, il Pellegrino, Brighton, 1843
- Other letters from Persia have been edited by F. Gaeta and L. Lockhart, viaggi di Pietro della Valle: Lettere dalla Persia, vol. I, Rome, 1972.
- John Gurney has two informative articles on della Valle: One is J. D. Gurney. “Pietro della Valle: The Limits of Perception” in Bulletin of the School of Oriental and African Studies, Vol. 49 (1986), no. 1, pp. 103–116; the other one is his entry in the Encyclopedia Iranica Arkivert 15. desember 2007 hos Wayback Machine.
- Robert R. Holzer. "Della Valle, Pietro." Grove Music Online. oxfordmusiconline.com, October 2010. Oxford Music Online
- Avner Ben-Zaken, "FROM NAPLES TO GOA AND BACK: A SECRETIVE GALILEAN MESSENGER AND A RADICAL HERMENEUTIST", History of Science, xlvii (2009), pp. 147–174.
- Avner Ben-Zaken, "Exchanging Heliocentrism for Ur-Text", in Cross-Cultural Scientific Exchanges in the Eastern Mediterranean 1560-1660 (Johns Hopkins University Press, 2010), pp. 47–75.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pietro della Valle, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pietro-della-Valle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Valle, Pietro della, oppført som Pietro della Valle[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120667095[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66q4rh8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500327402, utgitt 30. mai 2013, besøkt 11. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani pietro-della-valle, besøkt 23. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, besøkt 23. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Stadtbibliothek Mainz besitzt eine Ausgabe aus der Provenienz der kurfürstlichen Bibliotheca Universitatis Moguntinae.