Pierre Trudeau

Pierre Elliott Trudeau (født 18. oktober 1919, død 28. september 2000) var en kanadisk politiker for det liberale partiet og jurist. Han var statsminister i Canada fra 1968 til 1979 og fra 1980 til 1984. Han ble første gang valgt inn i parlamentet i 1965, og ble justisminister i 1967.[8]

Pierre Trudeau
Pierre Trudeau (1975).jpg
FødtJoseph Philippe Pierre Yves Elliott Trudeau
18. okt. 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Montréal[5]Rediger på Wikidata
Død28. sep. 2000[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Montréal[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, jurist, journalist, dommer, dagbokskriver, selvbiograf[7]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Montréal Faculty of Law, London School of Economics, Harvard Kennedy School, Sciences PoRediger på Wikidata
Ektefelle Margaret Trudeau (19711984)Rediger på Wikidata
Far Charles TrudeauRediger på Wikidata
Mor Grace ElliottRediger på Wikidata
Barn Justin Trudeau, Alexandre Trudeau, Michel Trudeau, Sarah CoyneRediger på Wikidata
Parti Canadas liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet CanadaRediger på Wikidata
Gravlagt St-Rémi-de-Napierville CemeteryRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society of Canada, RomaklubbenRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Companion of the Order of Canada, Albert Einsteins fredspris (1984), Order of the Companions of Honour, Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal, Fellow of the Royal Society of Canada, æresdoktor ved Keio-universitetet, æresdoktor ved University of Ottawa, Canadian Newsmaker of the Year (1968)Rediger på Wikidata
Canadas statsminister
20. april 1968 – 1979
1980–1984
ForgjengerLester B. Pearson
Joe Clark
EtterfølgerJoe Clark
John Turner
Signatur
Pierre Trudeaus signatur

Sønnen Justin Trudeau ble statsminister i 2015.

Bakgrunn og utdanningRediger

Han var sønn av Grace (av skotsk og fransk herkomst) og Charles-Emile Trudeau (sønn av franskspråklige bønder i Québec). Faren var jurist og forretningsmann.[8]

Familien snakket mest fransk hjemme, men de brukte også engelsk. Han gikk på en videregående skole drevet av jesuitter og var ferdig utdannet jurist i 1943 (han tjenestegjorde ikke under andre verdenskrig), og tok etter et par års yrkespraksis studerte han politisk økonomi ved Harvard og deretter ved Institut d'études politiques de Paris i Paris. Deretter var han periode ved London School of Economics under professor Harold Laski, ifølge Trudeau selv var det i London has politisk ideer ble utviklet. Han reiste fra 1948 rundt i verden angivelig for å drive forskning til en doktoravhandling. Han ble blant annet arrestert i Jerusalem (på arabisk side) mistenkt for å være israelsk spion, og ble anholdt da han krysset den nye grensen mellom India og Pakistan i 1949. Trudeau befant seg i Kina i 1949 under revolusjonen der. Fordi han hadde vært i Moskva i 1950 ble han mistenkt for å være kommunist og satt på liste over personer som skulle nektes innreise til USA. I 1961 begynte han å undervise ved Université de Montréal.[8]

Ekteskap og etterkommereRediger

 
Ektefellen Margaret Trudeau til venstre. Sønnen Justin Trudeau på fanget til Pat Nixon i det hvite hus i 1972.

Trudeau var ugift da han ble statsminister i 1968. Han hadde trolig et forhold til Barbra Streisand omkring 1970.[9][10] Kanadierne ble overrasket da det i 1971 ble kjent at han i hemmelighet hadde giftet seg med den nesten 30 år yngre Margaret Sinclair (født 1948 og bare fylt 21 år før bryllypet).[11] De hadde stevnemøte første gang i 1969 da hun var under 21 år.[10] Trudeau så Margaret Sinclair første gang mens de var på ferie på Tahiti i 1967.[12]

Hun er datter av den kanadiske politikeren James Sinclair (liberal) som var medlem av Canadas parlament i omkring 20 år og fiskeriminister fem år. Hun konverterte og ble katolikk som Trudeau før bryllupet.[13] Hennes offentlig kjente besøk på nattklubber og vennskap med rockestjerner som Mick Jagger og Ron Wood var ofte pinlig for Trudeau.[8] De ble separert i 1977[13] og han ble på nytt far i 1991.[14] Han hadde trolig forhold til Margot Kidder og til Kim Cattrall.[9][15] Den yngste sønnen Michel omkom i et snøskred i British Columbia i 1998. Sønnen Justin Trudeau er statsminister i Canada fra 2015. Justin ble kjent for sin minnetale under farens gravferd i 2000.[16]

PolitikkRediger

Trudeau regnes som en av Canadas mest kontroversielle politikere. Han var en fargerik, uforutsigbar og til dels arrogant person med en stil som var uvant i landet. Trudeau ble beundret for sitt intellekt og sine retoriske evner. Forholdet til USA og mellom hovedstaden Ottawa og provinsene ble forverret under Trudeau. Han pleide vennskapelig kontakt med Cubas leder Fidel Castro.[17][18][19] Trudeau var en «disippel» av jusprofessor F.R. Scott,[20] de to hadde blant annet samarbeidet faglig på 1950-tallet.[21]

Trudeau skal ha satt seg inn i og praktisert Marshall McLuhans teorier, særlig ideen om å «bære en maske» i offentligheten. Da han på 1950-tallet kom hjem fra sin lange reise bestemte han seg for å arbeide for en demokratisk revolusjon i Quebec som hadde blitt styrt av Maurice Duplessis og lokale kirkeledere i lang tid. I 1965 gikk han inn i det liberale partiet og ble valgt inn i House of Commons, og ble justisminister i Lester Pearsons regjering i 1967. Som justisminister arbeidet Trudeau for strengere våpenkontroll, utvidelse av velferdsordninger og liberalisering på områder som abort, skilsmisse og homoseksualitet. Tre dager etter at han ble statsminister oppløste han parlamentet og skrev ut nyvalg.[8]

Han tilhørte den franskspråklige minoriteten i landet, men støttet ikke den franskspråklige provinsen Quebecs krav om selvstendighet. Trudeau arbeidet for et tospråklig og forent Canada.[16] Han selv behersket både engelsk og fransk. Under Trudeau ble Canada offisielt tospråklig og han fikk fremstående personer fra Quebec inn i den føderale administrasjonen.[17] Befolkningen i Quebec hadde blandede følelser for Trudeau, men oppnådde etter hvert bred støtte i provinsen.[8]

 Living next to you is in some ways like sleeping with an elephant. No matter how friendly and even-tempered is the beast, if I can call it that, one is affected by every twitch and grunt. 
– Pierre Trudeau (etter møte med Richard Nixon, 1969)[8]

Under oktoberkrisen i 1970 erklærte han unntakstilstand (i henhold til «war measures act»), som tidligere bare brukt i forbindelse med de verdenskrigene.[16] «Just watch me» svarte han på spørsmålet om hvor langt han ville gå under krisen. Tiltakene under unntakstilstanden var kontroversielle (blant annet ble 400 personer arresterte og fengslet uten tiltale eller dom), men fikk også bred støtte i befolkningen.[17] Terrorismen i Quebec forsvant stort sett etter oktoberkrisen.[8]

Trudeau utviklet det moderne Canada blant annet ved å svekke forbindelsen til Storbritannia og bringe statsforfatningen under canadisk kontroll. Han arbeidet for atomnedrustning og anerkjente Folkerepublikken Kina før USA. Han mente NATO burde forlate sin "first-strike" atomvåpenstrategi, og ble avfeid som naiv av Ronald Reagan. Trudeau forsøkte å begrense utenlandske forretningsvirksomhet i landet. I 1982 fikk Canada full uavhengighet fra Storbritannia.[8]

Margot Kidder skal ha påvirket Trudeau til det globale fredsinitativet i den siste perioden som statsminister. [22][23]

Han var tidlig i perioden som statsminister kjent for sine raseriutbrudd blant annet overfor journalister og demonstranter. Trudeau var kjent for sine mange kvinner. Privat var han disiplinert blant annet ved å holde seg i form.[24][10]

Alderdom og dødRediger

Etter at han gikk av som statsminister flyttet han til Montreal og trakk seg tilbake fra offentligheten. Han led av parkinsons sykdom de siste årene.[8]

 READINGS TO THE PRIME MINISTER

He was kind and powerful. He asked me to read him a poem. And then he asked me for another. And another. This was on the roof of Nancy’s house, which she called The Firestation. Nancy gave us lunch, and then I read some more. Later many sorrows befell them

both.
 
– Leonard Cohen: Book of Longing (2006)

Ved gravferden i 2000 var Jimmy Carter, Aga Khan, Fidel Castro og Leonard Cohen «honorære kistebærere», mens selve kisten ble båret av Royal Canadian Mounted Police.[16] [25][26] Cohen og Trudeau var gamle venner. Cohens «Readings to the Prime Minister» er ledsaget av Cohens egen tegning av Trudeau i Book of Longing.[27]

Montréal internasjonale flyplass bærer Trudeaus navn.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre Elliott Trudeau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Elliott-Trudeau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pierre E. Trudeau, Munzinger IBA 00000011987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ books.google.ca[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j «Pierre Trudeau Is Dead at 80; Dashing Fighter for Canada». New York Times. 29. september 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  9. ^ a b «Pierre Trudeau and his (many) women». The Globe and Mail (engelsk). 28. oktober 2009. Besøkt 19. februar 2017. 
  10. ^ a b c Callahan, Michael (8. november 2017). «Margaret Trudeau’s Long, Strange, Canadian Trip». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 9. august 2021. 
  11. ^ Griffin, Eugene (6. mars 1971). «Trudeau's Bride Takes All by Surprise». Chicago Tribune. 
  12. ^ https://www.cbc.ca/archives/entry/maggie-and-pierre-the-secret-wedding
  13. ^ a b «Lei av fangenskapet». VG. 2. juni 1977. s. 32. 
  14. ^ «Pierre Trudeau's daughter, Sarah, lives under the radar | Toronto Star». thestar.com. Besøkt 19. februar 2017. 
  15. ^ «60 Minutes mixes up Margaret Trudeau and Kim Cattrall». thestar.com (engelsk). 6. mars 2016. Besøkt 6. august 2021. 
  16. ^ a b c d «Another Trudeau Makes Canada Cool». The New Yorker. 22. oktober 2015. Besøkt 19. februar 2017. 
  17. ^ a b c «The elements that made Pierre Trudeau great». The Globe and Mail (engelsk). 29. september 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  18. ^ Wright, Robert (26. november 2016). «Castro and Trudeau: a famous, but also fraught friendship». The Globe and Mail (engelsk). Besøkt 19. februar 2017. 
  19. ^ Onishi, Norimitsu (4. oktober 2000). «Crowds Fill Montreal Streets for Pierre Trudeau's Funeral». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 19. februar 2017. 
  20. ^ «What would F.R. Scott say? - Michael's Essay». CBC Radio (engelsk). 8. februar 2015. Besøkt 16. mars 2017. 
  21. ^ English, J. (2009). Citizen of the World: The Life of Pierre Elliott Trudeau Volume One: 1919-1968. Vintage Canada.
  22. ^ https://www.cbc.ca/news/entertainment/obit-kidder-margot-1.4662062 «Kidder was married and divorced three times and was also famously linked to former prime minister Pierre Elliott Trudeau. Kidder was credited with influencing Trudeau's decision to launch a global peace initiative during his final months in office, according to the 2009 biography Just Watch Me: The Life of Pierre Elliott Trudeau 1968-2000.»
  23. ^ Bumiller, Elisabeth (28. april 1983). «The Canada Crowd Trudeau Takes a Native Kidder to Dinner». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 6. august 2021. «He was very encouraging with my work in the nuclear freeze movement," said Kidder, the Canadian-born actress who played Lois Lane in the movie "Superman." "We corresponded and then we met.» 
  24. ^ https://www.macleans.ca/news/canada/pierre-maggie-the-untold-story/
  25. ^ Arnold, Janice (11. november 2016). «Honours paid for Leonard Cohen 'will be fondly remembered'». The Canadian Jewish News (engelsk). Besøkt 19. februar 2017. 
  26. ^ «7 things you wanted to know about the Aga Khan controversy, but were afraid to ask | Toronto Star». Toronto Star. 12. januar 2017. Besøkt 19. februar 2017. 
  27. ^ Cohen, Leonard: Book of Longing. London, New York, Toronto: Penguin, Ecco, McClelland & Stewart, 2006

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Lester Pearson 
Canadas statsminister
Etterfølger:
 Joe Clark 
Forgjenger:
 Joe Clark 
Canadas statsminister
Etterfølger:
 John Turner