Åpne hovedmenyen

Pierre Poumeau Flor

stortingsrepresentant og publisist
Pierre Poumeau Flor
Stoltenberg-PP Flor.jpg
Pierre Poumeau Flor
Født25. september 1775
Christiania
Død8. april 1848 (72 år)
Drammen
Beskjeftigelse Publisist og offiser
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
ValgkretsDrammen
1818–1820, 1821–1823, 1824–1826, og 1842–1844

Pierre Poumeau Flor også Peter Flor (født 25. september 1775, død 8. april 1848) var en norsk politiker, publisist og offiser. Han var en radikal stortingsmann og var aktiv i opposisjonen, særlig i 1821-22.

Pierre Poumeau Flor var født på gården Lilleaker i Aker, nåværende Oslo, som sønn av Jens Lorentz Flor, som var titulær generalauditør, regimentskvartermester og auditør ved 2. infanteriregiment i Akershus, og Maren Bolette Heegaard.

Flor tok juridisk eksamen i 1792 og auditøreksamen i 1793. Han tjente som offiser i hæren og var konstituert i samme stilling som faren. I 1800 fikk han avskjed fra hæren med pensjon på grunn av sykdom som gjorde han sengeliggende i to år. Fra 1806 til 1811 var han gårdbruker.

Flor sa fra seg pensjonen igjen og tjente som divisjonssjef i kystvernet da Danmark-Norge kriget mot Storbritannia under Napoleonskrigene.

PolitikkRediger

Flor skrev om jordbruksreformer i tiden 1810–12. I 1816 grunnla han Drammens Tidende sammen med Søren Tybring, og virket en stund som redaktør der. I 1818 ble han valgt til Stortinget for Drammen. Han ble gjenvalgt i 1821 og 1822, og senere igjen i 1842. I 1821 var Flor president for Lagtinget i to korte perioder. Sammen med Jacob Hoel ledet han «det Flor-Hoelske parti», en opposisjon på litt over 20 tingmenn sammensatt av borgere og bønder.

Floer-Hoel partiet hadde som hovedsak å unngå en deflatorisk politikk. Men Flor markerte seg sterkt når det galdt unionen med Sverige. Han sto for en sterk nasjonalistisk linje og ville fjerne alle tegn på at Norge var underlagt Sverige, og kom med forslag om at Norge skulle ha et eget flagg uten unionssymbol, kronregalier laget i Norge, at Norge måtte nevnes før Sverige i monarkens tittel når den var brukt i Norge og at posten som stattholder skulle fjernes. Han foreslo også at man skulle oppheve flere av de høyeste embedene i landet og prøvde hardt å redusere makten til embedsstanden. Enkelte av uttalelsene hans var så sterke at det ble ble fremsatt forslag om å stille han for riksrett. Selv ville Flor stille hele regjeringen for riksrett da den la frem et forslag om ny maktfordeling mellom statsmaktene. Etter at stortingssesjonen i 1821 var over søkte Flor regjeringen om bevilling som sakfører, noe han ikke fikk; «Da Conjuucturerne havde tilintetgjort hans Formue».[1]

Flor var den første direkte tilhengeren av Jeremy Bentham i Norge, og i 1823 brukte han hans politiske teorier til a vise at regjeringen ville svekke både Storting og grunnlov om forslaget fikk støtte. Selv ville Flor fordele makt til forsamlinger i kommunene som skulle velge sine egne embedsmenn. Han gikk senere også inn for allmenn stemmerett.

Stortingsvalget i Drammen i 1824 var omstridt, og Stortingets fullmaktskomité avviste til slutt Flor som stortingsrepresentant. Fra 1824 til 1826 var han medarbeider i opposisjonsbladet Patrouillen og fra 1831 til 1833 gav han ut Folkebladet sammen med Henrik Wergeland. Fra 1840 til 1842 var han redaktør av Drammens Adresse.

I 1842 kom Flor inn på Stortinget som fast møtende suppleant. I 1845 tildelte Stortinget han en årlig pensjon for «Retsind og Fædrelandskjærlighed». Frem til 1874 var Flor det eneste medlemmet av presidentskapet som ikke var embedsmann.

VerkRediger

  • Oeconomisk Reise til Lister og Jæderen, foretagen i Efteraaret 1810, i Topographisk-statistiske Samlinger, bd. 1, 1811, s. 1–158
  • Motion i Norges Storthing den 17de Marts 1818, med dertilhørende Deduction m.m., 1818
  • Forslag om en Deel unødvendige Embeders Afskaffelse, 1821
  • Bemærkninger over de paa det tredie ordentlige Storthing 1821 fremsatte Constitutions-Forslag, Drammen 1823
  • Critisk Bedømmelse over “Udkast til en Lov angaaende Formænd, eller de elegerede Mænd i Kjøbstæderne og Ladepladserne, affattet i Committeen for Norges Lovgivning”, Drammen 1826

KilderRediger

  1. ^ Bernt Moe, side 62

Eksterne lenkerRediger