Pierre-Henri Clostermann (født 28. februar 1921 i Curitiba i Brasil, død 22. mars 2006 i Montesquieu-des-Albères i Frankrike) var en høyt dekorert fransk jagerflyger fra andre verdenskrig. Etter krigen var han politiker og medlem av Nasjonalforsamlingen.

Pierre Clostermann
Født28. februar 1921
Curitiba, Brasil
Død22. mars 2006 (85 år)
Montesquieu-des-Albères i Frankrike
BeskjeftigelseFlyver, forfatter og politiker
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (2nd legislature of the Fifth French Republic, Q27929226, 1962–1967)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (3rd legislature of the Fifth French Republic, Yvelines' 4th constituency, 1967–1968)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (4th legislature of the Fifth French Republic, Yvelines' 4th constituency, 1968–1969) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology
Lycée Hoche
BarnJacques Clostermann
PartiUnion des démocrates pour la République
Parti républicain, radical et radical-socialiste
Union pour la nouvelle République
Rassemblement du peuple français
NasjonalitetFrankrike
GravlagtYvelines
Utmerkelser
22 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Medlem av Frigjøringsordenen
Distinguished Flying Cross
Air Medal
Kommandør av Alaouite-ordenen
Silver Star
Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Croix de guerre 1939–1945
Croix de la Valeur militaire
Médaille de la Résistance
Médaille de l'Aéronautique
Médaille commémorative des opérations de sécurité et de maintien de l'ordre en Afrique du Nord
Médaille des blessés de guerre
Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre
Distinguished Service Cross
Storoffiser av Iftikhar-ordenen
Croix de guerre
Dannebrogordenen
Médaille militaire
Distinguished Service Order
France and Germany Star
1939–1945 Star

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Clostermann var sønn av den franske generalkonsulen i Rio de Janeiro.[trenger referanse] Hans familie var av elsassisk herkomst.[trenger referanse]

Han gikk på skole ved Ecole Notre-Dame i Boulogne-sur-Seine.

Clostermann fikk flysertifikat i 1937 i Brasil og studerte deretter og til 1940 ingeniørvitenskap ved California Institute of Technology.[trenger referanse] Han meldte seg til tjeneste for franske myndigheter ved starten av krigen, men ble avvist.[trenger referanse] Han utdannet seg deretter til kommersiell pilot. Deretter fikk han amerikansk yrkesflygerlisens.[trenger referanse]

Krigsflyger, flygeress rediger

 
Clostermann til venstre, hos RAF

I 1942 ble han innrullert i Royal Air Force. Han ble postet til den «frie franske» jagerskvadronen No 431 Sqdn RAF. Clostermann fløy Supermarine Spitfire fra 1943 til 1944 og Hawker Tempest i 1945. I løpet av den relativt korte tiden han tjenestegjorde som jagerpilot gjennomførte han 432 jagersortier.[trenger referanse] Han skjøt ned 23 fiendtlige fly (19 på egen hånd, 14 sammen med andre).[trenger referanse] Videre krediteres han med fem trolig nedskutte og enda 8 skadet.[trenger referanse] Ifølge loggboken hans ødela han 225 kjøretøyer, 72 lokomotiver, fem stridsvogner og to E-båter (tyske torpedobåter).[trenger referanse]

Politisk karriere rediger

I 1946 var Clostermann medlem av den grunnlovgivende nasjonalforsamlingen.[1] Han representerte Bas-Rhin i Nasjonalforsamlingen som medlem av Démocratique et socialiste de la Résistance. Fra november 1946 var han medlem av Nasjonalforsamlingen, igjen valgt fra Bas-Rhin. Han representerte Union démocratique et socialiste de la Résistance. Fra 1951 til 1955 representerte han Marne og Rassemblement du peuple français, så fra 1956 til 1958 Seine og partigruppen Républicain radical et radical-socialiste. Fra 1967 til 1969 representerte han departementet Yvelines og partigruppene Union pour la nouvelle République (1962–1967), Union démocratique pour la Ve République (1967–1968) og Union des démocrates pour la République (1968–1969).

Fra 1963 til han gikk ut av nasjonalforsamlingen i 1969 var Clostermann nestleder i den nasjonale forsvarskommisjon og for komiteen for stridskreftene.[2]

Algeriekrigen rediger

I 1956 meldte han seg frivillig til krigen i Algerie. Fordi han var medlem av nasjonalforsamlingen fikk han ikke delta i kamphandlinger og innsatsen hans i flyvåpenet begrenset seg til observasjonsoppgaver.[trenger referanse] Fra 1957 fløy han i alt 116 oppklaringsoppdrag og ble til slutt dimittert som oberstløytnant.[trenger referanse]

Forfatter rediger

Han ble kjent også som forfatter.

Utmerkelser rediger

Clostermann ble tildelt storkors av den franske Æreslegionen og var medlem av den franske Frigjøringsordenen.[2] Han ble tildelt Médaille militaire, Croix de Guerre, Croix de la Valeur Militaire med palme, Médaille de la Résistance med rosett, Médaille de l'aéronautique og Médaille commémorative des opérations de sécurité et de maintien de l'ordre.[2]

Clostermann mottok de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order og Distinguished Flying Cross med barre og de amerikanske utmerkelsene Silver Star og Air Medal.[2]

Verk rediger

  • Appui-feu sur l'oued Hallaïl. Flammarion, Paris 1960
  • Feux du ciel. Edition Ananké, Brüssel 2001, ISBN 2-87418-041-6
  • Le Grand Cirque 2000. Mémoires d'un pilote de chasse FFL dans la RAF. Edition J'ai Lu, Paris 2002, ISBN 2-290-32430-2
  • L'histoire vécue. Un demi-siècle de secrets d'Etat. Flammarion, Paris 1998, ISBN 2-08-067586-9
  • Mémoires au bout d'un fil. Arthaud, Paris 1994, ISBN 2-7003-1040-3
  • Des poissons si grands. La grande pêche sportive en mer. Flammarion, Paris 1963
  • Une sacrée guerre. Daniel Costelle questionne et enregistre les réponses de l'auteur sur sa vie, sa guerre et ses aventures. Flammarion, Paris 1990, ISBN 2-08-066445-X
  • Spartacus l'espadon. Flammarion, Paris 1989, ISBN 2-08-066421-2
  • Une vie pas comme les autres. Mémoires. Flammarion, Paris 2005, ISBN 2-08-068824-3

Hans bøker som er utkommet på norsk:

  • Himmelen i flammer: flyvere i den annen verdenskrig (1953) og
  • Luftens ørner: jagerflyger i R.A.F. (1952)

Referanser rediger

  1. ^ «Pierre, Henri Clostermann». Base de données des députés français depuis 1789. Assemblée nationale. Besøkt 1. mars 2019. 
  2. ^ a b c d «Pierre-Henri Clostermann, 1038 compagnons, Compagnons - Musée de l'Ordre de la Libération». www.ordredelaliberation.fr. Besøkt 1. mars 2019. 

Eksterne lenker rediger