Philipp Heinrich Erlebach

tysk barokk-komponist
Philipp Heinrich Erlebach
Født25. juli 1657[1][2][3]
Esens[4]
Død17. april 1714[1][2][3][5] (56 år)
Rudolstadt[6]
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Tyskland

Philipp Heinrich Erlebach (født 25. juli 1657 i Esens, Øst-Friesland; død 17. april 1714 i Rudolstadt, Thüringen) var en tysk barokk-komponist.

LivRediger

Philipp Heinrich Erlebach var sønn av Johann Philipp Erlebach (1604 –1660), den eneste musikeren ved grev Ulrich II von Ostfrieslands hoff. Philipp Heinrich fikk sannsynligvis sin utdannelse ved det østfrisiske hoffet i Aurich.

Via forbindelser i den østfrisiske Cirksena-slekten fikk Erlebach ansettelse ved hoffet til grev Albert Anton von Schwarzburg-Rudolstadt i Thüringen, i 1681 ble han utnevnt til kapellmester. Tilsettingspapirene beskriver detaljert oppgaver og forpliktelser, blant annet ble han forventet å stå for skikkelig musikalsk virksomhet, såvel i kirkene som ved taffelet, men sto fritt til å framføre egne eller andres komposisjoner.[7] Erlebach ble ved hoffet i Schwarzburg-Rudolstadt resten av sin karriere. I løpet av disse drøyt 30 årene utviklet Erlebach den lille residensbyen til et musikalsk sentrum og opparbeidet seg et ry som gikk langt ut over landegrensene.

I sin egen levetid var Erlebach mest kjent for instrumentalmusikken, men hans liedersamling Gottgeheiligte Sing-Stunde (Rudolstadt 1704) fikk betydning for den tyske lieder-tradisjonen.

VerkRediger

Oktober 1705 ledsaget Erlebach greven til Mühlhausen der keiser Joseph I skulle hylles. Til denne anledningen hadde greven gitt sin kapellmester i oppdrag å skrive og oppføre festmusikk. Til denne Musicalia bei dem Actu Homagial hører vokalkonserten Exultemus, gaudeamus, en serenade og en mars.

Erlebach skrev dessuten oratorier og motetter til alle de de store kirkefestene. Den verdslige musikken ved hoffet var også viktig, så Erlebach skrev operaer, eksempelvis Die Plejaden oppført i Braunschweig 1693, såkalte pastourelle («hyrdemusikk»), ballettmusikk, kantater, orkester- og kammermusikk.

Det meste av Erlebachs over 1000 verk ble tilintetgjort i en slottsbrann i 1735, og det førte til at han falt i nesten fullstendig glemsel. Bare i fødestedet Esens og i Rudolstadt blir minnet og musikken holdt levende.

Bevarte verkRediger

Rundt 70 verk av Erlebachs komposisjoner er bevart, delvis i form av håndskrifter.

  • VI Ouvertures begleitet mit … Airs nach französischer Art, a 5, 6, 1693
  • Seks sonater for fiolin, viola da gamba og continuo, 1694
  • Marsj fra Musicalia bei dem Actu homagiali Mulhusino
  • Harmonische Freude musicalischer Freunde, 1697, 1710
    • bind 1: 50 arier
    • bind 2: 25 arier
  • «Josephs neuer Kaiserthron», serenade fra Musicalia bei dem Actu homagiali Mulhusino, 1705
  • 19 andre arier

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

NoterRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
  2. ^ a b SNAC, http://snaccooperative.org/ark:/99166/w6xh0kzz, Philipp Heinrich Erlebach, w6xh0kzz
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14800089p
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  5. ^ International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Philipp Heinrich Erlebach, Category:Erlebach,_Philipp_Heinrich
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ Fra Gülke, Peter: Musik und Musiker in Rudolstadt, Sonderheft der Rudolstädter Heimathefte, 1963: «… die ordentlichen musikalischen Aufwartungen sowohl in der Kirchen als für der Tafel wie und wo wir es verordnen werden, fleißigst zu verrichten, wobey ihm aber frey steht, entweder seine eigene compositiones oder auch andere nach seinem gut Befinden zu gebrauchen».