Philip Sheridan
Philip Sheridan.jpg
Født6. mars 1831
Albany
Død5. august 1888 (57 år)
Bristol County
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington
Utdannet ved United States Military Academy
Beskjeftigelse Offiser, politiker
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
KallenavnLittle Phil
TroskapUSA Amerikas forente stater
Unionen
VåpenartUnion Army, United States Army, kavaleri
Tjenestetid1853–88
Militær gradUs army general insignia 1872.png General of the Army of the United States
KommandoerCavalry Corps
Army of the Shenandoah
Middle Military Division
Department of the Missouri
Deltok iDen amerikanske borgerkrigen Indianerkrigene
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Philip Henry Sheridan (født 6. mars 1831[1] i Albany i New York (påstand)[2], 5. august 1888 i Nonquitt i Massachusetts) var en karriere United States Army offiser og en Union Army General under den amerikanske borgerkrigen. Hans karriere var bemerket med hans raske forfremmelse til Generalmajor og hans nære tilknytning til Generalløytnant Ulysses S. Grant, som overførte Sheridan fra kommandoen over en infanteridivisjon i Den vestlige krigsskueplassen for å lede Kavalerikorpset til Army of the Potomac i øst. I 1864 nedkjempet han Confederate States Army-styrken i Shenandoah Valley og hans forintelse av den økonomiske infrastrukturen i dalen, kalt «Brenningen» av motstanden, var første gang som brent jords taktikk i krigen. I 1865 forfulgte hans kavaleri general Robert E. Lee og var instrumental i å tvinge til hans overgivelse ved Appomattox.

ReferanserRediger

  1. ^ Morris, pp. 10–11, states "on or about March 6" and that Sheridan himself claimed various dates and birthplaces on different occasions in his life.
  2. ^ Eicher, p. 482. Sheridan claimed Albany since he was 17, but alternative possibilities include: Somerset, Ohio, on September 6, 1831; onboard a ship sailing to New York from County Cavan, Ireland; Boston, Massachusetts. Morris, pp. 10–11, points out that Sheridan harbored presidential ambitions from an early age and could have deliberately claimed a U.S. birthplace to retain eligibility for the office. Wittenberg, pp. 142–43, argues strongly for Ireland, citing a stone marker on the parents' former house and county parish records.