Philip Paul Bliss (født 9. juli 1838, død 29. desember 1876) var en amerikansk komponist, dirigent, salmedikter og gospelsanger. Han skrev mange kjente salmer, som «Almost Persuaded», «Hallelujah, What a Saviour!», «Let the Lower Lights Be Burning», «Wonderful Words of Life», og melodien til Horatio Spaffords «It Is Well with My Soul». I Norge er han representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Philip Paul Bliss
Født9. juli 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
USAs flagg Clearfield County, Pennsylvania.
Død29. des. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (38 år)
USAs flagg Ashtabula, Ohio
BeskjeftigelseKomponist, salmedikter, sanger, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
Sjangre/
former
Salmer, gospel
InstrumentSalmer, gospel

Philip Bliss ble født inn i en praktiserende metodistfamilie, hvor han ble oppmuntret til daglig bønn og fikk lov til å utvikle lidenskapen sin for sang og musikk. Da Bliss var barn flyttet familien mye rundt, og han hadde lite formell utdannelse. Den undervisningen han fikk, bestod til en stor del i at moren lærte ham om Bibelen.

Lærer rediger

Da han var 11 år gammel dro han hjemmefra for å klare seg selv, og mens han tok diverse jobber fullførte han også skolegang som trengtes for å bli lærer. Som 17-åring var han kvalifisert lærer, og fra året etterpå var han skolemester på en skole.

I 1857 traff han sanglæreren J. G. Towner, som så Bliss' talent og gav ham sangtimer. Bliss traff også William B. Bradbury, som overtalte ham til å bli musikklærer. Han flyttet til Rome i Pennsylvania for å jobbe, og der traff han også sin tilkommende kone Lucy J. Young. Hun kom fra en musikalsk familie, og oppmuntret ham til å fortsette med musikk. Da de giftet seg i 1859, gikk han inn i den presbyterianske kirke, der hun var medlem.

Fra han var 22 år gammel jobbet han som omreisende musikklærer. Det var også på denne tiden han begynte å komponere.

Evangelist rediger

I 1864 flyttet ekteparet til Chicago. Bliss var da 26 år. I Chicago ble han kjent som sanger og lærer, og skrev flere gospelsanger. Han tjente 100 dollar for en konsertserie som varte i to uker, og ble forundret over at man kunne tjene så mye penger på så kort tid. Etter enda en turné, som ikke ble noen suksess, ble han ansatt hos Root and Cady Musical Publishers, hvor han arbeidet fra 1865 til 1873. I denne stillingen ledet han musikksamlinger, sangskoler og konserter, og han fortsatte med å skrive salmer, som ofte ble publisert i bøker gitt ut av arbeidsgiveren hans.

I 1869 slo Bliss sammen med Dwight L. Moody. Moody og andre oppfordret Bliss til å si opp jobben og bli fulltidsevangelist. I 1874 fulgte Bliss oppfordringen og ble sangevangelist på fulltid. Han tjente etterhvert store summer på rettighetene til sangene sine, og gav mye penger til veldedighet og til misjonsprosjekter.

Død rediger

 
Philip Paul Bliss

Den 29. desember 1876 reiste Bliss og hans hustru med toget Pacific Express og nådde fram til Ashtabula i Ohio. Mens toget var i ferd med å krysse en bru, kollapset den, og alle vognene ned falt i dalen under. Bliss unnslapp fra vraket, men toget tok fyr og han vendte tilbake for å redde sin hustru. Ingen av dem ble funnet igjen, og de ble begge registrert som omkommet i ulykken. Av de rundt 160 passasjerene ombord i toget ble 92 antatt å ha dødd i det som er kjent som Jernbanekatastrofen i Ashtabula-elven.

Ekteparet etterlot seg to sønner, George og Philip Paul, som da var henholdsvis fire og to år.

Bliss' koffert ble funnet etter ulykken, og i kofferten fant man et manuskript som inneholdt sangteksten til den eneste velkjente gospelsangen som han selv ikke skrev melodien til. Ikke lenge etter komponerte James McGranahan en melodi til denne teksten. Dette ble en av de første sangene som ble innspilt av Thomas Alva Edison. Sangen var «I Will Sing of My Redeemer».[5]

Et monument for Bliss ble senere reist i Rome, Pennsylvania.

Referanser rediger

  1. ^ a b Mormon Literature & Creative Arts, oppført som Bliss, Philip Paul, Mormon Literature and Creative Arts Database kunstner-ID philip-paul-bliss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Bliss,_Philip_Paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 81618503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6686193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ McCann, Forrest M. (1997): Hymns and History: An Annotated Survey of Sources. Abilene, TX: ACU Press. ISBN 0-89112-058-0, s. 154, 359-360.

Litteratur rediger

  • Ninde, Edward S. (1921): The Story of the American Hymn, New York: Abingdon Press.
  • Wells, Amos R. (1914): A Treasure of Hymns, Boston: United Society of Christian Endeavour

Eksterne lenker rediger