Philadelphia 76ers
Philadelphia 76ers er et amerikansk basketballag fra Philadelphia, Pennsylvania. Klubben spiller i NBA (nacional basket association.) De spiller sine hjemmekamper på Wells Fargo Center. Før 1963 het laget Syracuse Nationals og holdt til i Syracuse. Navnet 76ers kommer av undertegnelsen av den amerikanske uavhengighetserklæringen som skjedde i Philadelphia i 1776.
| Philadelphia 76ers | |||
|---|---|---|---|
| Avdeling | Eastern Conference | ||
| Divisjon | Atlantic Division | ||
| Grunnlagt | 1939 | ||
| Historie | Syracuse Nationals (1939–1963) Philadelphia 76ers (1963–) | ||
| Arena | Wells Fargo Center | ||
| By | Philadelphia, Pennsylvania | ||
| Eier | Joshua Harris, Adam Aron, David S. Blitzer, Martin Geller, David B. Heller, Travis Hennings, James Lassiter, Marc Leder, Michael G. Rubin, Will Smith, Jada Pinkett Smith, Erick Thohir, Art Wrubel | ||
| Hovedtrener | Doc Rivers | ||
| NBA-mesterskap | 3 (1955, 1967, 1983) | ||
| Avdelingstitler | 9 (1950, 1954, 1955, 1967, 1977, 1980, 1982, 1983, 2001) | ||
| Divisjonstitler | 5 (1977, 1978, 1983, 1990, 2001) | ||
| Hjemmeside | NBA.com/sixers | ||
Laget ble NBA-mestere i 1967 og 1983. De vant også i 1955 under navnet Syracuse Nationals.
Historie rediger
Syracuse Nationals (1939-1963) rediger
Klubben ble stiftet som Syracuse Nationals i 1939, en uavhengig og profesjonell klubb. I 1946 ble de medlem av NBL, National basket League.
I 1949 var Syracuse Nationals en av sju NBL lag som samarbeidet sammen med BAA, Basketball Association of America, om å skape NBA-ligaen. I 1955 vant Nationals NBA-mesterskapet.
76ers blir til (1963) rediger
Syracuse Nationals kjempet en hard kamp tidlig i 60-årene. Syracuse var sist av de middels store byene, men de var også for liten for et profesjonelt lag til å være profitabel. Papirmagnat Irv Kosloff kjøpte Syracuse Nationals fra tidligere eier Danny Biasone og flyttet dem til Philadelphia i 1963.
Dermed ble det fortsatt NBA-spill i Philadelphia, etter at Philadelphia Warriors, nåværende Golden State Warriors, flyttet til San Francisco. En konkurranse ble holdt for å finne et nytt navn, og vinneren ble Walt Stahlberg. Navnet ble forandret til «Philadelphia 76ers,». Ettersom navnet var ganske langt blir det for det meste kalt «Sixers».
76ers i NBA (1963-1966) rediger
I de første fire årene i Philadelphia spilte Sixers for det meste på Philadelphia Arena og Civic Center-Convention Hall. I 1964-65 sesongen hentet 76ers legenden Wilt Chamberlain fra San Francisco Warriors.
I Eastern Conference Finalespillet, i 1964/65 møtte Sixers de utrolig suverene Boston Celtics, som var nærmest uslåelig. I den siste kampen tapte Philadelphia.
NBA mester (1966-1967) rediger
Før 1966-67 sesongen fikk Dolph Schayes sparken, og Alex Hannum ble ansatt som ny trener. Hannum hadde noen år tidligere ledet St. Louis Hawks til sin eneste NBA-tittel. 43 år gamle Hannum så ut som om han ennå kunne spille og deltok ofte på treningene.
Philadelphia 76ers var suverene i Eastern division denne sesongen og vant hele 68 kamper. De viste flott spill godt hjulpet av deres stjernespiller, Wilt Chamberlain, som ble kåret til mest verdifulle spiller denne sesongen.
For at klubben skulle få spille NBA-finalen måtte de først vinne sluttspillet for Eastern division. Det gjorde de med glans og de ble klare for NBA-finalen. San Francisco Warriors endte på andreplass i Western division, men vant sluttspillet for Western divison, og ble dermed Sixers' motstander i NBA-finalen.
Philadelphia vant 4 av 6 kamper i finalen og ble dermed NBA-mester.
76ers på bunn (1967-1976) rediger
I 1967-68 sesongen skulle "Sixers" prøve å gjenta suksessen fra forrige sesong, Med ny hjemmearena, The Spectrum, vant de Eastern division atter en gang og kom til sluttspillet. De ledet 3-1 i kamper mot Boston Celtics, men Celtics kom tilbake, og ydmyket Sixers ved å vinne tre kamper på rad, og gikk til NBA-finalen som de til slutt vant.
Philadelphias stjernespiller Wilt Chamberlain hadde en utrolig sesong, og toppet det meste av statistikker og ble dessuten kåret til den mest verdifulle spiller denne sesongen, men han fikk stor del av skylden for tapet mot Celtics i den 7. kampen.
Etter den sesongen forlot trener Alex Hannum Sixers for å trene Oakland Oaks i den nytt-grunnlagte ABA. Da ba Chamberlain om å bli byttet, og Sixers sjefsmanager Jack Ramsay byttet ham for Darrall Imhoff, Archie Clark og Jerry Chambers. Dette skulle bli en av de mest katastrofale handlingene innad i Philadelphia.
Sixers fortsatte å kjempe de neste tre sesongene, men de kom de aldri forbi andre runde.
I 1971-72 ble Eastern division delt inn i to underdivsjoner, Atlantic Division og Central Division, med fire lag hver, ettersom det kom flere og flere lag inn i NBA. Sixers havnet i Atlantic division da Philadelphia lå geografisk plassert mot Atlanterhavet.
Denne sesongen var en katastrofe for Philadelphia. Bare fem år etter at de vant tittelen avsluttet Sixers sesongen med en kampstatistikk som viste 30 seire og 52 tap. De fikk for første gang ikke spille i sluttspillet.
Neste sesong, 1972–73-sesongen, ble bare enda verre. 76ers tapte de 15 første kampene av sesongen, og et par måneder senere satte de rekord etter å ha tapt 20 kamper i strekk på en sesong. 76ers endte sesongen med bare ni seire av 82 kamper. Vinneren av Atlantic Division, Boston Celtics, vant 59 kamper mer en 76ers, også det ble en ny rekord.
Neste år ansatte Sixers Gene Shue som hovedtrener, og de startet den lage veien tilbake. I 1975-76-sesongen, fikk 76ers George McGinnis fra Indiana Pacers, og med ham var 76ers igjen tilbake i sluttspillet etter fem år uten fnugg av suksess. Selv om de tapte i sluttspillet mot Buffalo Braves viste de at laget nå var tilbake hvor de hørte hjemme.
Tilbake i sporet (1976-1982) rediger
I 1976-77 vant Sixers Atlantic Division igjen til stor glede for fansen. De gikk videre fra sluttspillet, men tapte i NBA-finalen mot Portland Trail Blazers.
Neste sesong røk de ut i sluttspillet mot Washington Bullets, som vant NBA-finalen samme året.
De neste fire sesongene greide ikke Sixers å vinne NBA-mesterskapet, selv etter å ha forandret trener til tidligere Sixers spiller Billy Cunningham.
I 1980 kom Sixers til finalen i NBA, men det endte med tap, og Magic Johnson og hans klubb Los Angeles Lakers kunne kalle seg NBA-mestere.
Samme historien ble skrevet to år senere. Disse to lagene møttes igjen, men LA Lakers ble for sterke.
Siste NBA mesterskap (1982-1983) rediger
Harold Katz kjøpte 76ers fra Dixon i 1982.
Siste brikken for å vinne NBA kom før 1982-83 seasongen. Centerspiller Moses Malone kom fra Houston Rockets. Ledet av Julius Erving, Maurice Cheeks, Andrew Toney, og Bobby Jones dominerte de sesongen og vant 65 kamper. Sixers vant over alle motstanderne i sluttspillet inntil de kom til NBA-finalen, hvor de skulle revansjere de to tidligere finaletapene mot LA Lakers. De regjerende mesterne fra Los Angeles tapte og Sixers vant 4-0. Dette er fortsatt 76ers siste suksess i NBA.
Liten suksess (1984-1996) rediger
Sesongen etter suksessen røyk Sixers ut i sluttspillet mot New Jersey Nets. I årene som fulgte var det ikke noen stor suksess å spore i Piladelphia, og det kan kanskje skyldes at Moses Malone ble byttet til Washington Bullets. En avgjørelse som vakte mye harme.
76ers kom til flere sluttspill i de sene 80-årene, men det lyktes ikke i noen stor grad å komme til NBA-finalen. Mellom 1990 og 1996 var det lite som minte om suksess, og for fansen ble perioden betraktet som «mørketiden». Mellom 1992 og 1998 kvalifiserte de seg ikke en eneste gang til sluttspillet.
En ny start (1996-2000) rediger
Etter mange dårlige år kom det et lyspunkt. 1996 vant 76ers lotteriet om å få første valget i draftingen. Deres valg falt på Allen Iverson. I tillegg ble klubben kjøpt opp og fikk nye eiere.
.jpg)
Da de også flyttet til en ny arena, Wachovia Center, så ting ut til å gå i en positiv retning for klubben. Styret sparket både hovedtreneren og direktøren. Johnny Davis ble ny hovedtrener, mens Brad Greenberg tok over som direktør. Men 1996–1997sesongen gikk ikke som ventet, og Philadelphia tapte 60 av 82 kamper.
76ers styre følte at forandringer måtte gjøres etter fiaskosesongen. Forandringene kom ved å sparke Davis og Greenberg, og ved å offentliggjøre en ny laglogo. Larry Brown tok over som hovedtrener.
For Brown ventet kanskje hans tøffeste trenerutfordring. Han var ofte i krangel med Allen Iverson, men 76ers forbedret seg til 31 seiere i 1997–98. Før 1997–98-sesongen byttet Sixers Jerry Stackhouse til Detroit Pistons. I utveksling mottok de Aaron Mckie og Theo Ratliff. I tillegg kom Eric Snow fra Seattle Supersonics i januar 1998.
Før 1998–99-sesongen, signerte 76ers George Lynch og Matt Geiger, men en veldig lang streik utsatte starten på sesongen, som ble forkortet til 50 kamper istedenfor 82. Laget begynte sin gjenoppbygging i løpet av denne forkortede sesongen, som ble avsluttet med en statistikk på 28 seire og 22 tap, og for første gang siden 1991 var laget i sluttspillet igjen. De følgende sesongene var det gjennomsnittlig suksess hvor de kom til sluttspillet, men ikke noe lengre.
King Allen (2000-2001) rediger
Sesongen 2000-2001 skulle endelig Sixers oppleve NBA finalespill igjen.
De startet sesongen ved å vinne de første ti kampene. Allen Iverson var i storslag og da seriespillet var ferdig viste det at 76ers lå på toppen av Atlantic divison, med en statistikk som viste 56 seire av 82. Allen Iverson ble kåret til mest verdifulle spiller, og Larry Brown ble kåret til årets trener.
Sixers viste stort spill i sluttspillet og slo blant annet Indiana Pacers med Reggie Miller på laget, og i semifinalen slo de Toronto Raptors med Vince Carter på laget. I NBA-finalen møtte de Los Angeles Lakers, men Lakers ble for sterke og vant 4-1. Bare det å komme til finalen var en megaopptur for Philadelphia etter noen suksessfattig 1990-år.
Nyere tider (fra 2002) rediger
Etter suksessesongen har det gått rimelig trådt for 76ers. I 2002, 2003 og 2005 kom de til sluttspillet, men de røk ut i første runde to av gangene, og kom til semifinalen den tredje.
I 2005–06-sesongen kom ikke "Sixers" til sluttspillet, og fansen ble ikke noe mer fornøyd med beskjeden de snart skulle få. 5. desember 2006 ga lagets store spiller Allen Iverson beskjed om at han var skuffet over retningen laget var på vei i, og kom med et ultimatum: «Finn spillere som vil støtte meg eller bytt meg.» To uker senere ble Allen Iverson og Ivan McFarlin sent til Denver Nuggets, i bytte for guarden Andre Miller, forwarden Joe Smith, og to draft valg til første runde.
Dette forandret lite, og sesongen etter, 2006–07-sesongen, ble det heller ikke noe sluttspill på laget fra øst. Etter årtusenskiftet har ikke Sixers hatt noen fremgang ved unntak av NBA-finalen i 2001. Trenerne har kommet og gått, uten noe resultat.
4. desember 2007 fikk direktøren Billy King sparken og ble erstattet av Ed Stefanski.
Spillerstall rediger
Sist oppdatert 2. april 2014
Hall of Fame rediger
De følgende 13 personene har hatt tilknytning til klubben, og er innvalgt i Naismith Memorial Basketball Hall of Fame:
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Philadelphia 76ers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
