Wikipedia

Philadelphia (film)

Philadelphia er en amerikansk dramafilm fra 1993 og en av de første Hollywood-filmene som tok for seg hiv / aids, homofili og homofobi. Filmen ble regissert av Jonathan Demme, og manus ble skrevet av Ron Nyswaner. Tom Hanks og Denzel Washington har hovedrollene. Tom Hanks vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolleskildringen som Andrew Beckett i filmen, og sangen «Streets of Philadelphia» av Bruce Springsteen vant Oscar for beste sang. Nyswaner ble også nominert til Oscar for beste originalmanus, men den gikk til Jane Campion og The Piano.

Philadelphia
Generell informasjon
UtgivelsesårUSAs flagg 24. desember 1993
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde125 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiJonathan Demme
ProdusentJonathan Demme
ManusforfatterRon Nyswaner
Foran kamera
MedvirkendeDenzel Washington
Tom Hanks
Jason Robards
Annen informasjon
Budsjett$26 million
Prod.selskapTriStar Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Hendelsene i filmen har visse likheter med livene til advokatene Geoffrey Bowers og Clarence B. Cain. Geoffrey Bowers var en advokat som i 1987 saksøkte advokatfirmaet Baker & McKenzie for urettmessig oppsigelse fordi han mente at han fikk sparken fordi han hadde aids. Clarence B. Cain var en advokat ved Hyatt Legal Services, som fikk sparken rett etter at arbeidsgiveren hans fant ut at han hadde aids. Cain saksøkte firmaet i 1990, og vant saken like før sin død. Bowers 'familie saksøkte produsentene, og påsod at de hadde blitt lovet kompensasjon for bruk av Bowers sin historie som grunnlag for filmen. Produsentene innrømmet at filmen delvis var inspirert av Bowers.

Det amerikanske filminstituttet har kåret Hanks' rollefigur til filmhistoriens 49. beste helteskikkelse.[1]

Handling rediger

Andrew Beckett (Tom Hanks) er en advokat ved et advokatfirma i Philadelphia. Selv om han bor sammen med sin partner Miguel Álvarez, er ikke Beckett åpen om sin homoseksualitet blant kollegane, og han har heller ikke nevnt at han har aids. En dag blir han tildelt en veldig viktig sak. En ansatt i firmaet kommenterer en liten lesjon på Becketts panne, og Beckett finner på en historie om hvor skaden kom fra. Beckett gjør ferdig en klage i den viktige saken han har fått tildelt. Han tar med papirene til kontoret sitt, og gir instruksjoner om at klagen må oversendes til domstolen dagen etter. Tidlig neste morgen får Beckett spasmer hjemme og blir kjørt til sykehus. Senere samme morgen, fremdeles på akuttmottaket, får han en panisk telefon fra firmaet som lurer på hvor klagen er, ettersom en papirkopi ikke kan bli funnet, og det ikke finnes noen eksemplar på datamaskinen. Klagen blir endelig oppdaget og sendt til domstolen i siste øyeblikk. Dagen etter får Beckett sparken fra firmaet som stiller spørsmål ved hans faglige evner i lys av det feilplasserte dokumentet.

Beckett mener at noen bevisst gjemte papirene for å gi firmaet et påskudd til å sparke ham, og at dette var resultat av hans aids-diagnose. Han ber flere advokater om å ta saken sin, inkludert Joe Miller (Denzel Washington), som han hadde samarbeidet med i en tidligere sak. Miller, som er homofob og som vet minimalt om aids, nekter først å ta saken. Miller tar også umiddelbart kontakt med en lege for å finne ut om han kunne ha blitt smittet med aids gjennom å ha tatt Beckett i hånden. Legen forklarer at dette er umulig fordi hiv kun kan overføres via kroppsvæsker. Legen ønsker å ta en prøve av Miller, fordi han tror at Miller var interssert i aids fordi han mistenkte at han hadde pådratt seg dette selv.

Beckett er ute av stand til å finne en advokat som er villig til å representere ham, og han må være sin egen advokat. Miller oppdager tilfeldigvis Beckett på et bibliotek. En bibliotekar kunngjør at han har funnet en bok om aids, og de andre på biblioteket begynner først å stirre på Beckett før de trekker seg vekk fra ham. Bibliotekaren antyder at Beckett burde trekke seg tilbake til et privat rom. Miller ombestemmer seg, og han går med på å ta saken. Sjefen av firmaet som Beckett fikk sparken fra, Charles Wheeler, bekymrer seg for skaden søksmålet kan gjøre for firmaets omdømme. Da saken kommer for retten, påstår Wheeler at Beckett var inhabil, og at han bevisst hadde forsøkt å skjule sin tilstand for kollegaene. Forsvaret antyder flere ganger at Beckett selv var skyld i sykdommen gjennom sin promiskuitet, og at han derfor ikke var et offer.

Den ansatte som tidligere hadde lagt merke til Becketts lesjon, hadde tidligere jobbet sammen med en kvinne som fikk aids gjennom en blodoverføring og at han derfor kan ha gjenkjent lesjonen som aids. I kryssforhør innrømmer Beckett at han hadde planer om å komme ut som homofil til kollegaene, men han ombestemte seg da han øverhørte dem fortelle grove vitser om homofile. På spørsmål om hvordan han ble smittet, bekrefter Beckett at han hadde tilfeldig sex med en annen mann på en kino. Beckett kollapser i rettssalen og blir innlagt på sykehus. I hans fravær stemmer juryen i hans favør. Han får erstatning på 4.782 millioner dollar. Miller besøker Beckett på sykehuset etter dommen, og han overvinner sin frykt nok til å berøre Becketts ansikt. Beckett forteller Miguel at han er klar til å dø. Senere får Miller beskjed om at Beckett har gått bort.

Medvirkende rediger

Referanser rediger

  1. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. juni 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Philadelphia_(film)&oldid=23392786»