Wikipedia

Phil Collins

Britisk trommeslager, sanger og låtskriver (født 1951)

Philip David Charles Collins (født 30. januar 1951 i Chiswick, London) er en britisk rockemusiker. Han begynte tidlig som underholder og modell. I 1970 ble han medlem av progressiv rock-bandet Genesis som trommeslager. Bakgrunnen var at trommeslager John Mayhew sluttet og bandet lyste ut den ledige jobben. Collins var en av 15 som svarte på annonsen og fikk jobben blant annet på grunn av sin humoristiske sans og fordi han også kunne synge.[11] Peter Gabriel og Collins var stjernene i Genesis.[12]

Phil Collins
FødtPhilip David Charles Collins
30. jan. 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Putney Hospital (Wandsworth, London, England, Storbritannia)[5]
London[1]
Beskjeftigelse
Utdannet vedChiswick School
Barbara Speake Stage School
EktefelleOrianne Cevey (1999–2008)
Andrea Bertorelli (1975–1980)
FarGreville Bernard Philip A Collins[6]
MorJune Strange[6]
BarnJoely Collins
Lily Collins
Simon Collins
Matthew Collins
Nicholas Collins
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avGenesis
Brand X
Flaming Youth
The Phil Collins Big Band
Rock and Roll Hall of Fame
Utmerkelser
7 oppføringer
MusiCares Person of the Year (1997)
Silver Clef Award
Disney Legends (2002)[7]
Johnny Mercer Award (2010)[8]
Royal Victorian Order
German Radio Award (2010)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerRock, progressiv rock, jazz-fusion, funkrock, softrock, poprock, popmusikk[9]
InstrumentTrommesett,[10] slagverk, piano, trompet, bassgitar, vokal, sekkepipe, gitar
StemmetypeTenor
Aktive år1968–
PlateselskapVirgin Records, Atlantic Records, Warner Records, Walt Disney Records, Rhino Entertainment Company
Nettstedhttp://www.philcollins.com
IMDbIMDb
Notable verk
In the Air Tonight, You’ll Be in My Heart, Against All Odds (Take a Look at Me Now), Another Day in Paradise, A Groovy Kind of Love, You Can't Hurry Love, You Can't Hurry Love
Signatur
Phil Collinsʼ signatur
Phil Collins på Commons

Da gruppens sanger Peter Gabriel forlot Genesis i 1975, søkte gruppen først etter en ny sanger. De fant ingen passende, og Collins foreslo like godt at han kunne prøve seg som vokalist.[13] Genesis ga blant annet ut Wind & Wuthering, i Genesis' opprinnelige stil, etter at Gabriel sluttet.[12] Siden har han fylt denne rollen godt, både på plate og på turnéer. Collins stemme er nokså Gabriels. På 1980-tallet ble Genesis' musikk mer lettfattelig og pop-preget med flere singelhits, denne utviklingen var det for en stor del Collins som sto bak. Samtidig innledet han en solokarriere med musikk i samme stil og forlot Genesis i 1996.[11][14] I 1980 medvirket han som trommeslager på Mike Oldfields QE2[15]

9. mars 2011 skrev Collins på sin hjemmeside[16] at han slutter som artist for å bli fulltids far for sine to små sønner. I 2015 annonserte han at han skal begynne på sin artistkarriere igjen.[17][18] På grunn av sammensatte helseproblemer har han siden 2009 hatt problemer med å opptre blant annet har sønnen overtatt som trommeslager under Genesis turne i 2021-2022 og måtte selv sitte under konsertene brukte stokk.[19][20][21][22] I 2023 ble det meldt at han var stadig mer bevegelseshemmet.[23]

Karriere Rediger

På 1970-tallet spilte Collins sammen med fusionsjazz-bandet Brand X, og på 1980-tallet samarbeidet han med George Harrison, Paul McCartney, Eric Clapton, Mike Oldfield og mange andre, både som studiomusiker og som produsent i tillegg til jobben som trommeslager og vokalist i Genesis. I denne perioden opptrådte han også som soloartist med stor suksess. Han er også skuespiller, og i 1988 hadde han hovedrollen i filmen Buster.

 
Konsert i Strasbourg, 1981

I 1976 var Genesis i Oslo på snarvisitt. Under oppholdet møtte Collins på den norske viseduoen Tobben & Ero. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins spilte trommer. Låta ble utgitt på «Gi meg et hus» samme år.

I 1985 var han den eneste artisten som deltok på begge Live Aid-konsertene (i London og Philadelphia).[14] Tidlig på dagen spilte han et kort solo-sett og trommer for Sting på Wembley Stadium, før han ble fraktet til Heathrow med helikopter, satte seg i en Concorde og landet i USA. Så ble han fraktet i helikopter fra flyplassen til JFK stadion i Philadelphia.[24][25] Der spilte han nok et solo-sett før han spilte trommer sammen med Led Zeppelin og Eric Clapton.

 
Collins under konsert i Royal Albert Hall, 2017.

Phil Collins har fått seg et stort navn som låtskriver, og da Walt Disney i 1999 gjorde animasjonsfilmen Tarzan fikk han oppdraget å lage filmmusikken. You’ll Be in My Heart fra filmen fikk en Oscar for beste sang. Da Disney lagde filmen Min bror bjørnen fikk Collins igjen oppdraget med å lage filmmusikken.

Collins skriver ikke noter i vanlig forstand, men han har et eget system for å skrive ned musikken. Hans hørsel sies å ha blitt dårlig på det ene øret, og i 2003 kunngjorde han at han ville begynne på sine avskjedsturneer. I 2004 gjennomførte han "The First Final Farewell Tour". Sommeren 2007 sto han igjen på scenen med sitt gamle band Genesis, som turnerte i Europa og Amerika med sin "Turn It On Again Tour". I 2011 kunngjorde han at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen. I oktober 2015 sa han imidlertid at han igjen var klar for å lage ny musikk og gjøre flere konserter.[17][18]

I perioden 2017-2019 gjennomførte Collins på ny en verdensturne ("Not Dead Yet Tour"), hvor han også besøkte Bergen i juni 2019.

Phil Collins har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1997 ble han tildelt MusiCares Person of the Year, og han ble i 2005 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sitt bidrag innen musikk og for sitt engasjement for å bekjempe fattigdom i verden. Collins er også utnevnt til løytnant av Den kongelige Victoriaordenen.

Privatliv Rediger

Collins har blitt skilt tre ganger.[trenger referanse] Fra 1975 til 1980 var han gift med den kanadisk-fødte Andrea Bertorelli. De møtte hverandre som 11-årige studenter i en dramaklasse i London og fikk ny kontakt i 1974 da de møttes på nytt da Genesis spilte i Vancouver. De giftet seg i England da begge var 24 år gamle, og Collins adopterte Bertorellis datter Joely (født 1972), som ble en skuespiller og en filmprodusent. De fikk også en sønn, Simon Collins (født 1976), som ble sanger og trommeslager i det progressive rockebandet Sound of Contact.[trenger referanse]

I 1984 giftet Collins seg med amerikanske Jill Tavelman. De har en datter, Lily Collins (født 1989), som ble en skuespiller. Ekteskapet skapte problemer som kulminerte i at Collins to ganger hadde en affære med Lavinia Lang, en tidligere klassekamerat, mens han turnerte med Genesis i 1992. De to hadde tidligere vært forlovet, men forholdet endte før de giftet seg. I 1994 uttalte Collins åpent at han hadde mistet forelskelsen han hadde hatt i Tavelman, og søkte om skilsmisse, som ble gyldig 1996. Som en del av oppgjøret, betalte Collins 17 millioner pund til Tavelman.

In 1999 giftet Collins seg med Orianne Cevey, av sveitsisk nasjonalitet, som arbeidet som hans translatør i starten av hans turné i 1994 da hun var 22 år gammel. De har to sønner, Nicholas og Matthew. De bodde i huset som hadde tilhørt Jackie Stewart i Begnins i Sveits. De skilte seg i 2006. Collins betalte 25 millioner pund til Cevey. Collins å bo i Féchy i Sveits, samtidig som han hadde hjem i New York City og i Dersingham i Norfolk.

Fra 2007 til 2016, var Collins i et forhold med det amerikanske nyhetsankeret Dana Tyler. I 2008, flyttet Cevey og hennes to sønner til Miami, Florida. Collins husker at: "I went through a few bits of darkness; drinking too much. I killed my hours watching TV and drinking, and it almost killed me." I januar 2016, etter å ha flyttet til Miami Beach, Florida året før for å bli nærmere sine to yngste sønner, ble Collins og Cevey sammen igjen og de bodde sammen i Miami. I oktober 2020, prøvde Collins å få kastet ut Cevey etter at hun i all hemmelighet hadde giftet seg med en annen mann i august. Collins solgte hjemmet sitt i Miami i 2021 for 39 millioner dollar.

Diskografi Rediger

 
På storskjerm, Olympiastadion, München, 2007.

Phil Collins har gitt ut 10 studio-albummer, 1 livealbum, 4 samlingsalbum, 50 singler, 16 videoalbum, 41 musikkvideoer, 2 soundtrackalbum, 3 box sets og 2 remix albums. Collins har solgt mer enn 34.5 millioner album i the USA, og 150 millioner verden over.

Som solo-artist Rediger

Studioalbum Rediger

Livealbum Rediger

Box Set Rediger

  • 2004 – The Platinum Collection
  • 2016 – Take a Look at Me Now: The Collection
  • 2018 – Plays Well with Others

Samlingsalbum Rediger

Soundtrack album Rediger

Remix album Rediger

Singler (utvalg) Rediger

Topp 10 på UK Singles Chart

  • 1981 – «In the Air Tonight» (#2)
  • 1983 – «You Can't Hurry Love» (#1)
  • 1984 – «Against All Odds (Take a Look at Me Now)» (#2)
  • 1984 – «Easy Lover» (med Philip Bailey) (#1)
  • 1985 – «One More Night» (#4)
  • 1985 – «Separate Lives» (med Marilyn Martin) (#4)
  • 1988 – «In the Air Tonight» (1988 remix) (#4)
  • 1988 – «A Groovy Kind of Love» (#1)
  • 1988 – «Two Hearts» (#6)
  • 1989 – «Another Day in Paradise» (#2)
  • 1990 – «I Wish It Would Rain Down» (#7)
  • 1993 – «Both Sides of the Story» (#7)

Med Genesis Rediger

Studioalbum Rediger

Livealbum Rediger

Samlingsalbum Rediger

  • 1990 – Genesis – The Vertigo Years
  • 1991 - Turn It On Again: Best of '81–'83
  • 1999 – Turn It On Again: The Hits
  • 2017 – 50 Years Ago
  • 2021 – The Last Domino? – The Hits

Filmografi Rediger

Referanser Rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118929518, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID collinsphil[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id collins-phil[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 9dfc84a699cc442dba43ce6bf0fb0097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Scott McLennan, «Phil Collins - 70 Years, 70 Facts | I Like Your Old Stuff | Iconic Music Artists & Albums | Reviews, Tours & Comps», utgitt 29. januar 2021, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ d23.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 880, Wikidata Q99181182 
  11. ^ a b Ose, Bård (1995). Rockens giganter. Skien: Telemarksavisa. ISBN 8299372402. 
  12. ^ a b Historien om rock. 15: Intelligent selvsentrering. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518168. 
  13. ^ Hagen, Per Ole (1987). Rock pop: rock og pop for ungdomstrinnet. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205171394. 
  14. ^ a b Blokhus, Yngve (1996). Wow!: populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  15. ^ Historien om rock. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518176. 
  16. ^ BREAKING NEWS – A Message From Phil... Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. En beskjed fra Phil Collins på PhilCollins.com
  17. ^ a b «Phil Collins 'no longer retired'». 28. oktober 2015. Besøkt 31. oktober 2015. 
  18. ^ a b Greene, Andy (28. oktober 2015). «Phil Collins Plotting Comeback: 'I Am No Longer Retired'». Besøkt 31. oktober 2015. 
  19. ^ CNN, Analysis by Brandon Griggs (23. juli 2022). «This summer marks the twilight of classic rock». CNN. Besøkt 12. august 2022. 
  20. ^ Wells, Callum (7. mars 2022). «Phil Collins, 71, looks frail as he sits on-stage at Genesis gig». Mail Online. Besøkt 12. august 2022. 
  21. ^ Whelan, Luke (10. mars 2022). «Phil Collins health: The drummer's 'frail' look explained - cause of condition». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  22. ^ Reuters (9. september 2021). «Musician Phil Collins can ‘barely hold’ a drumstick as health deteriorates». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. august 2022. «British musician Phil Collins says he can barely hold a drum stick because of deteriorating health that has also forced him to sit while singing during live performances.» 
  23. ^ «Mike Rutherford says Phil Collins is ‘much more immobile’ as he shares health update». The Independent (engelsk). 9. mars 2023. Besøkt 15. mars 2023. 
  24. ^ Geldof, Bob (1986). Var det alt?. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202107172. 
  25. ^ Gray, Charlotte (1988). Bob Geldof: rockmusikeren som vekket verdens samvittighet og samlet inn millioner til Afrika. Oslo: Hilt & Hansteen. ISBN 8274130278. 

Eksterne lenker Rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phil_Collins&oldid=23849690»