Pinnedyr

familie av spøkelsesinsektene
(Omdirigert fra «Phasmatidae»)

Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.

Pinnedyr
Nomenklatur
Phasmatidae
Gray, 1835
Populærnavn
pinnedyr,
vandrepinner
Hører til
spøkelsesinsekter,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: Ingen frittlevende arter i Norge
ca. 1000 i verden
Habitat: mest i tropiske (varme) områder. Ofte på blad og i trær.
Utbredelse: på land,
Inndelt i

Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.

Utbredelse rediger

Hovedutbredelsen er i tropiske strøk, sør og øst i Asia. Ingen arter finnes naturlig i Norge.

Utseende rediger

Pinnedyr er store insekter, mellom 10-15 til og med 30 cm lange. De er vanligvis brune eller grønne på farge. De har godt utviklede bein. Frambeina hos flere av artene har en innsving på innsiden, slik at de kan holdes rett fremover uten å komme i konflikt med hodet. Hanner kan ha vinger, mens hunnene er vingeløse. De fleste arter ligner pinner fra trær eller busker og går i ett med vegetasjonen. Artene i Phasmatidae er gjerne mer eller mindre piggete, og noen har bladaktig utvidede bein.

 
Extatosoma tiaratum (Extatosomatinae)

Levevis rediger

Pinnedyr er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. De er for det meste aktive i mørke og sitter vanligvis ganske rolig om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage. De har ulike forsvarsmetoder, blant annet lukt og lydfrembringelse. Selv om de er plassert i ganske nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene.

Pinnedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken eller de fester seg til vegetasjonen.

Som hobbydyr rediger

Mange arter av pinnedyr blir ofte holdt i terrarier, som hobbydyr.

Indiske pinnedyr, den mest populære arten lever flott i romtemperatur og lever 1-2 år.

Indiske pinnedyr spiser bladene av:

I Norge er det mest vanlig med indiske pinnedyr (Carausius morosus) eller vietnamesiske pinnedyr (Medauroidea extradentata). Begge artene blir 10 - 12 centimeter lange, og må ha et terratrium hvor høyden er minst dobbelt så lang som lengden på pinnedyret. I praksis vil det si at terrariet må være minst 25 centimeter høyt.

De vanligste artene av pinnedyr er enkle å holde i fangenskap, og trenger bare jevnlig tilførsel av blader og vannspray for å trives[1]. Terrariet bør ha et bunnsubstrat som byttes ut hver uke. Man kan avle på pinnedyrene ved å la være å bytte substratet, for pinnedyrene legger nemlig egg som faller ned i substratet hvor de ligger i opptil flere måneder.

Laboratorieinsekter rediger

Arten Carausius morosus fra India er parthenogenetisk og meget hardfør, derfor lett å holde i kultur. Den kan fores på bergflette. Fordi den er så lett å avle opp har den blitt et populært forsøksdyr i laboratorier, og også et populært kjæledyr. Men de blir lett svært mange. Eventuelle overskuddsdyr bør avlives og ikke settes ut i naturen. I deler av Europa har denne arten nå etablert seg utendørs, men den er ikke et ønsket element i vår fauna. Kulturene i fangenskap er basert på individer fra Tamil Nadu i India.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Nicklas Iversen (18. januar 2021). «Hold av pinnedyr». Dyreliv.no. Besøkt 1. februar 2021. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger