Pham Van Dong
Pham Van Dong (født 1. mars 1906 i Đức Tân i Fransk Indokina, død 29. april 2000 i Hanoi) var en medarbeider av Hồ Chí Minh. Han var statsminister i Nord-Vietnam fra 1955 til 1976, og var statsminister i det forente Vietnam mellom 1976 til han pensjonerte seg fra politikken i 1987.
| Pham Van Dong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mars 1906[1][2][3][4] Quang Ngai | ||
| Død | 29. apr. 2000[1][5][2][6] (94 år) Hanoi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Albert Sarraut | ||
| Parti | Vietnams kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Vietnam | ||
| Utmerkelser | Klement Gottwald-ordenen (1986)[7] Den gylne stjernes orden Leninordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
I 1925, i en alder av 18 år, begynte han sammen med medstudenter å iscenesette en sittned-aksjon for å sørge over den patriotiske forskeren Phan Chu Trinhs død. Omtrent på denne tiden utviklet han sin første politiske interesse for det kommunistiske partiet. I 1926 reiste han for første gang til Guangzhou sør i Kina for å delta på kurs drevet av Nguyen Ai Quốc (senere kjent som Ho Chi Minh) før han ble tatt opp som medlem av Vietnams revolusjonære ungdomsforening, forløperen til det vietnamesiske kommunistpartiet.
I 1929 jobbet han for den revolusjonære forening i Saigon. Samme år ble han arrestert, stilt for retten av den franske kolonimakten og dømt til ti års fengsel.
Første Indokinakrig rediger
Han sluttet seg også til det indonesiske kommunistpartiet i 1940 og deretter fortsatte han å delta på aktiviteter som ble ledet av Ho Chi Minh.
Etter at Ho Chi Minh kom til makten under augustrevolusjonen i 1945, ble Pham Văn Dong utnevnt til finansminister i den nylig etablerte regjeringen i Den demokratiske republikken Vietnam. Fra 1954 satt han som utenriksminister i Vietnam.
Statsminister rediger
I 1955 ble han Nord-Vietnams statsminister. Generelt ble Pham Văn Dong i hjemlandet betraktet som en trofast kommunist og en stor nasjonalistisk leder, og en av de mest trofaste disipler til Ho Chi Minh. Han var en sentral skikkelse i Vietnams kamp for uavhengighet og enhet. Han vedvarte som statsminister for det forente Vietnam etter den nordvietnamesiske seier i 1975.
Etter sin fratreden av aldersgrunner i 1987 oppfordret han flere ganger partiet og regjeringen til kamp om den grasserende korrupsjonen i landet.
I løpet av sine siste år innenfor kommunistpartiet ble han svært syk og han mistet muligheten til å bruke hendene sine. Han klarte blant annet ikke å holde en penn og trengte derfor noen til å skrive ned hans ord på papir for ham.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11307168X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pham Van-dong, Munzinger IBA 00000005963, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pham-van-dong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 35414756c2f247a898c29099969bd98a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050685[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Pham van Dong in einem Interview mit „Newsweek“: Für einen schnellen und gerechten Frieden.[død lenke] In: „Roter Morgen“, Zentralorgan der KPD/Marxisten-Leninisten, Nr. 23 vom 20. November 1972, 6. Jahrgang, S. 6.
- Pham Van Dong, Voice of Vietnam's Revolt, Dies at 94. Arkivert 10. mars 2010 hos Wayback Machine. By Fox Butterfield. In: „The New York Times“, 2. Mai 2000.
Eksterne lenker rediger
- (en) Phạm Văn Đồng – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pham Van Dong på Internet Movie Database