Petrokjemiske produkter

Petrokjemiske produkter er materialer som er produsert fra petroleum (hydrokarbon). Selv om enkelte av de kjemiske forbindelsene også kan produseres fra andre råvarer som kull eller naturgass, så er det petroleum som er hovedkilden. Mesteparten av råoljen brennes som bensin og diesel, på tross av at en lang rekke med organiske forbindelser er avhengig av samme råvare.

Et petrokjemisk raffineri i Grangemouth, Skottland.

Se også Liste over organiske forbindelser

De to hovedtypene av petrokjemiske råvarer er olefiner og aromater.

Olefiner

etylen – det enkleste olefin; brukt som et ripening hormon, et monomer og et kjemisk halvfabrikat
- polyetylen – polymerisert etylen
- etanol – fremstilt ved hydrering (kjemisk reaksjon; tilsetting av vann) til etylen
- etylenoksid – også kalt oxiran; kan fremstilles ved oksidasjon av etylen
  - etylenglykol – fra hydrering av etylenoksid eller oksidasjon av etylen
    - frostvæske – inneholder etylenglykol
    - polyester – Polymerer med esterforbindelser i karbonkjeden
  - glykoleter – fra kondensering av glykoler
  - etoksylat
- vinylacetat
- 1,2-dikloroetan
  - trikloroetylen
  - tetrakloroetylen – også kalt perkloretylen; brukt som løsemiddel for tørrengjøring og avfetningsmiddel
  - vinylklorid – monomer for polyvinylklorid
    - polyvinylklorid (PVC) – Plast brukt i rør, slanger, mye mer
propylen eller propen – brukt som monomer og kjemisk halvfabrikat
- isopropanol eller isopropylalkohol – 2-propanol; ofte brukt som løsemiddel eller teknisk sprit
- akrylonitril – brukbar til monomer i fremstilling av Orlon, ABS
- polypropylen – polymerisert propylen
- propylenoksid
  - propylenglykol – enkelte ganger brukt i kjølevæske til motorer
  - glykoleter – fra kondensering av glykoler
- isomerer av butylen – monomer eller komonomer
  - isobutylen – utgangsstoff for å lage metyl-''tert''-butyleter (MTBE) eller monomer for kopolymerisering med en lav prosent av isopren for å lage butylgummi
- 1,3-butadien – en dien ofte brukt som en monomer eller komonomer for polymerisering to elastomerer som polybutadien eller en plast som akrylnitril-butadien-styren (ABS)
  - syntetisk gummi – syntetiske elastomerer fremstilt fra en eller flere av ulike petrokjemisk (vanligvis) monomerer som 1,3-butadien, styren, isobutylen, isopren, kloropren, etc. Elastomeriske polymerer er ofte fremstilt med høy prosentandel konjugerte dienmonomerer som 1,3-butadien, isopren eller kloropren.
- høyere olefiner
  - polyolefiner som f.eks. poly-alfa-olefiner som er brukt som smøremidler
  - alfa-olefiner – brukt som monomerer, komonomerer, og andre kjemiske råvarer. For eksempel, små mengder av 1-heksen kan bli kopolymerisert med etylen til en mer fleksibel form av polyetylen.
  - andre høyere olefiner
  - alkoholbasert vaskemiddel
- akrylsyre
  - akrylpolymerer
- allylklorid –
  - epiklorohydrin – kloro-oxirane; used i epoxy resin formation
    - epoksyresiner – en type polymeriseringslim fra bisfenol A, epiklorohydrin og litt amin

Aromater

benzen – det enkleste aromatiske hydrokarbon
- etylbenzen – fremstilt fra benzen og etylen
  - styren fremstilt ved dehydrogenering av etylbenzen; viktig monomer
    - polystyrener – polymerer med styren som en monomer
- kumen – isopropylbenzen; halvfabrikata i kumenprosessen
  - fenol – hydroksybenzen; ofte fremstilt ved kumenprosessen
  - aceton – dimetylketon; også ofte fremstilt ved kumenprosessen
  - bisfenol A – type av "dobbel" fenol brukt i polymerisering i epoksy resins og fremstilling av en vanlig type av polykarbonat
    - epoksy resin – en type av polymerfremstilling av lim fra bisfenol A, epiklorohydrin og litt amin
    - polykarbonat – en plastpolymer fremstilt fra bisfenol A og fosgen (karbonyldiklorid)
  - løsemiddel – væsker brukt for å løse opp stoffer. Eksempler på løsemidler ofte fremstilt fra petrokjemikalier: etanol, isopropylalkohol, aceton, benzen, toluen, xylener.
- sykloheksan – et 6-karbon alifatisk syklisk hydrokarbon som bl.a. brukes som et non-polar løsningsmiddel
  - adipinsyre – en 6-karbon dikarboksylsyre som kan være råstoff brukt som komonomer sammen med en diamin for å fremstille en ustabil kopolymerform av nylon.
    - nylon – typer av polyamider, enkelte er ustabile kopolymerer fremstilt fra kopolymerisering av dikarboksylsyre eller derivater med diaminer
  - kaprolaktam – et 6-karbon syklisk amid
    - nylon – typer av polyamider, noen er fra polymerisering av kaprolaktam
- nitrobenzen – kan fremstilles ved enkel nitrering av benzen
  - anilin – aminobenzen
    - metylendifenyldiisocyanat (MDI) – brukt som en komonomer med dioler eller polyoler for å lage polyuretaner eller med di- eller polyaminer for å lage polyurea
      - polyuretaner
- alkylbenzen – en generell type av aromatisk hydrokarbon som kan brukes som råstoff for sulfonat-tensider (vaskemiddel)
  - vaskemiddel – omfatter ofte tensidtyper som alkylbenzensulfonater og nonylfenoletoksylater
- klorbenzen
toluen – metylbenzen; løsningsmiddel eller råstoff for andre kjemikalier
- benzen
- toluen diisocyanat (TDI) – brukt som komonomerer med diol eller polyoler for å lage polyuretaner eller med di- eller polyamin for å lage polyurea
  - polyuretaner – en polymer fremstilt fra diisocyanater og dioler eller polyoler
- benzosyre – karboksybenzen
  - kaprolaktam
    - nylon
xylen – en av tre dimetylbenzen isomerer, kan brukes som løsningsmiddel men oftest halvfabrikata for andre kjemikalier
- orto-xylen – begge metylgrupper kan oksideres til (orto-)ftalsyre
  - ftalanhydrid
- para-xylen – begge metylgrupper kan oksideres til tereftalsyre
  - dimetyltereftalat – kan kopolymeriseres til visse polyestere
    - polyester – mange typer, men polyetylentereftalat er fremstilt fra petrokjemiske produkter og har svært omfattende bruksområder.
  - renset tereftalsyre – ofte kopolymerisert til å danne polyetylentereftalat
    - polyester