Peter Banks

Peter Banks
FødtPeter William Brockbanks
15. juli 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata
Barnet, England
Død7. mars 2013[4][1][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Barnet, England
Beskjeftigelse Banjospiller, gitarist, låtskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock, rock
InstrumentGitar
Aktive år1968–2013
Nettstedhttp://www.peterbanks.net
IMDbIMDb
Tidligere band
Yes
Flash

Peter William Brockbanks (født 15. juli 1947 i Barnet i London, død 7. mars 2013 samme sted) var en engelsk gitarist mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Yes mellom 1968 og 1970. Han var bandets første gitarist, og ble erstattet av Steve Howe.

Peter Banks og Chris Squire møttes første gang da Banks ble med i gruppa The Syn, som ga ut to singler i 1967 før de ga seg. De startet året etter opp Yes sammen med Jon Anderson, Bill Bruford og Tony Kaye. Banks foreslo å gi bandet et navn som skulle være «et kort, positivt ord som for eksempel Yes (ja)», noe resten av bandet godkjente. Han var med på de to første Yes-albumene, Yes og Time and a Word.

Flash og solo - tiden etter YesRediger

Banks forlot Yes i april 1970, og startet i 1971 bandet Flash med tidligere kollega Tony Kaye på keyboard. Albumet Flash ble godt mottatt[trenger referanse], og i 1973 kom to nye album kalt In the Can og Out of Our Hands.

Senere i 1973 oppløste han Flash og spilte inn sitt første solo-album Two Sides of Peter Banks med gjestemusikere som Jan Akkerman fra Focus, Phil Collins og Steve Hackett fra Genesis, John Wetton fra King Crimson, samt Ray Bennett og Mike Hough fra Flash.

Sommeren 1973 spilte Peter Banks i et jazz-rock-prosjekt som het Zox & the Radar Boys, der medlemmene var Phil Collins (trommer), Mike Piggott (fiolin), Ronnie Caryl (gitar) og John Howitt (bass).

I 1974 forsøkte han å starte opp en ny utgave av Flash, da han møtte sangerinnen Sydney Foxx, som han forelsket seg i og senere giftet seg med. Sammen med Foxx og andre musikere startet han bandet Empire, som spilte inn tre album i tiden mellom 1974 og 1980. Albumene ble ikke utgitt før på midten av 1990-tallet. Banks og Foxx hadde dessuten rukket å skille seg i mellomtiden.

Solo og prosjekterRediger

Etter en periode med diverse prosjekter, ga han i 1993 ut et solo-album, Instinct, som inneholdt instrumental-låter med Peter Banks på alle instrumentene. Han fikk med seg en keyboardist på sitt neste solo-album, Self Contained, i 1995.

I 1997 overvåket han miksingen av gamle live-opptak med Yes, utgitt samme år som Something's Coming i Europa, og med navnet Beyond and Before i USA. Dette var opptak fra konserter gitt i BBC-programmer, av den originale besetningen av Yes.

En «ny» plate med Flash ble gitt ut i 1998 kalt Psychosync, et konsertopptak fra 1973. I 1999 kom et nytt solo-album, Reduction, og samle-albumet Can I Play You Something ble utgitt året etter. I 2004 var han med på gjenforeningen av The Syn, men sluttet etter kort tid for å starte bandet Harmony In Diversity, et band han forlot i 2006. Han takket også nei til et forslag om en gjenforening av bandet Flash. Banks planla også et prosjekt sammen med keyboardisten Gonzalo Carrera.

Banks døde i sitt eget hjem den 7. mars 2013 som følge av en hjertefeil.[5]

DiskografiRediger

SoloRediger

  • 1973: Two Sides of Peter Banks – med Phil Collins, Steve Hackett, John Wetton, Jan Akkerman, Ray Bennett og Mike Hough
  • 1994: Instinct
  • 1995: Self-Contained
  • 1997: Reduction
  • 1999: Can I Play You Something? (innspillinger fra 1964 til 1968 - inkludert solomateriale, låter fra The Syn, The Devil's Disciples, Mabel Greer's Toyshop og Yes)
  • 2018: The Self-Contained Trilogy (nyutgivelse av Instinct, Self-Contained og Reduction)
  • 2018: Be Well, Be Safe, Be Lucky... The Anthology (samlealbum inkludert tidligere uutgitt materiale)

Med the Devil's DisciplesRediger

  • 1964: «You Better Move On»/«For Your Love» - Acetat-utgivelse

Med the SynRediger

Singler

  • 1967: «Created by Clive» / «Grounded»
  • 1967: «Flowerman» / «14 Hour Technicolour Dream»

Album

  • 2005: Original Syn: Complete History of The Syn 1967-1969

Med Neat ChangeRediger

Singel

  • 1968: «I Lied to Aunty May» - med Chris Squire som gjesteartist

Med Mabel Greer's ToyshopRediger

  • 1968: «Images of You and Me» / «Beyond and Before» / «Electric Funeral» / «Get Yourself Together» og «Jeanetta» var med på Peter Banks' album Can I Play You Something?/The Roots of Yes

Med YesRediger

Studioalbum

Samlealbum

Med FlashRediger

  • 1972: Flash (med Tony Kaye som gjesteartist: Hammond organ, piano og Moog-synth)
  • 1972: In the Can
  • 1973: Out of Our Hands
  • 1997: Psychosync (konsertopptak fra 1973)
  • 2013: In Public featuring Peter Banks (Konsertopptak fra 1973)

Med EmpireRediger

  • 1995: Mark I (innspilt i 1974, med gjesteartisene Phil Collins på trommer og John Giblin på bass)
  • 1995: Mark II (innspilt i 1977)
  • 1996: Mark III (innspilt i 1978)
  • 2014: The Mars Tapes (innspilt i 1979)
  • 2017: The Complete Recordings

Med Harmony in DiversityRediger

  • 2006: Trying
  • 2018: The Complete Recordings

Med David CrossRediger

  • 2020: Crossover

GjestemusikerRediger

  • 1970: Nice to Meet Miss Christine med Chris Harwood, med Dave Lambert, Tommy Eyre, Ian MacDonald og Peter York
  • 1971: Electric Shocks med Roger Ruskin Spear, Peter Banks spiller på sporene «Blue Baboon» og «Doctor Rock»)
  • 1976: With Love med Pete Townshend
  • 1976: Guitar Workshop Volume Two (to solo-låter)[6]
  • 1978: Puttin' on the Style, hyllestalbum for Lonnie Donegan med Rory Gallagher, Elton John, Brian May og Ringo Starr
  • 1983: Can't Slow Down med Lionel Richie - gitar på «Hello» (ikke kreditert)
  • 1995: Tales from Yesterday, Yes-hyllestalbum
  • 1997: Come Together People of Funk, med Funky Monkey
  • 1999: Jabberwocky, med Clive Nolan & Oliver Wakeman
  • 1999: Encore, Legends, & Paradox, diverse artister (prosjekt ved Robert Berry og Trent Gardner, med 10 coverversjoner av Emerson, Lake & Palmer-låter, med 23 musikere inkludert John Wetton, Igor Khoroshev og Geoff Downes)
  • 2001: Marked for Madness, med Michelle Young
  • 2001: Angels & Ghosts, med Ray Bennett
  • 2002: The Hound of the Baskervilles, med Clive Nolan & Oliver Wakeman
  • 2002: Join Us in Tomorrow, med Funky Monkey
  • 2006: Return to the Dark Side of the Moon
  • 2011: Electronic Church Muzik, med Ant-Bee
  • 2011: Muso & Proud, med dB-Infusion
  • 2012: The Prog Collective, med The Prog Collective
  • 2012: Songs of the Century: An All-Star Tribute to Supertramp
  • 2012: Who Are You – An All-Star Tribute to The Who
  • 2013: In Extremis, med Days Between Stations
  • 2013: Epilogue, med The Prog Collective
  • 2018: Undercover, med Funky Monkey

ReferanserRediger

  1. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Peter Banks, 289366
  2. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Peter Banks, 106596376
  3. ^ a b Internet Movie Database, 14. okt. 2015, nm2593108
  4. ^ Original Yes guitarist Peter Banks (1947–2013) An Appreciation, http://somethingelsereviews.com/2013/03/12/original-yes-guitarist-peter-banks-1947-2013-an-appreciation/
  5. ^ Rollingstone.com – Peter Banks, Original Yes Guitarist, Dead at 65 (Av RJ Cubarrubia. Publisert 12. mars 2013, besøkt 15. mars 2013)
  6. ^ «Various - Guitar Workshop Volume Two». Discogs. Besøkt 9. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger