Wikipedia

Pesten i Marseille

Den store pesten i Marseille var en epidemi av byllepest som startet i Marseille i Frankrike og som spredte seg i provinsene rundt mellom 1720 og 1722. Den forårsaket omkring 100 000 menneskers død.

Kart som viser spredningen av pesten i Marseille i 1720

Pestens opphav og forløp

rediger
 
Rester av mur de la peste i Provence
 
Kunngjøring fra september 1720 om behandling av pestlik i Marseille

På grunn av tidligere pestepidemier hadde Marseille etablert et karantenesystem for å beskytte byen mot epidemier som kunne true når handelsskip anløp. Byen hadde i 1348 vært rammet av svartedauden, som kom tilbake i bølger frem til 1361, og på nytt i 1580, 1582 og i 1649–1650.[1]

I 1720 kom bakterien yersinia pestis til Marseilles havn fra Levanten med handelsskipet «Grand-Saint-Antoine». Da det ankom Marseille ble det satt i karantene i lazaret av havnevesenet.[2]

Fartøyet seilte fra Sidon i Libanon i januar 1720 og gikk til Tripoli for reparasjoner før det fortsatte til Kypros i april.[3] I Tripoli kom 15 passasjerer om bord og én av disse ble syk og døde etter et par dager til sjøs. Etter at skipet forlot Kypros, døde sju sjøfolk. «Grand-Saint-Antoine» gikk til Livorno før skipet ankom Pomègues utenfor Marseille 25. mai 1720. Skipet ble liggende der, i stedet for å bli omdirigert til øya Jarre for å bli brent sammen med lasten slik reglene foreskrev. Skipets eier, som var viseborgermester, fikk sørget for at lasten, som også omfattet loppeinfisert tøy, ble ført i land for å kunne selges på markedene i Sør-Frankrike, da særlig på det årlige markedet i Beaucaire.[3]

Et tøyparti havnet i et arbeiderstrøk 29. mai 1720. Det første sykdomstilfellet ble oppdaget 20. juni og det første dødsfallet fant sted 28. juni. Pesten spredte seg og i løpet av sommeren døde opp til 1000 personer hver dag.[4] Hospitalene ble overfylte og 25 leger døde av pest.[4]

I et forsøk på å stanse pesten forbød parlamentet i Aix innbyggere i Marseille å ha kontakt med befolkningen i Provence.[4] I 1721 ble det bestemt at det skulle anlegges en 36 km lang pestvoll mellom Cavaillon og Sault for å hindre smittespredning.[5]

I Marseille ble det anlagt massegraver. Antallet døde oversteg byens kapasitet, og etter en tid lå tusener av lik spredt eller i hauger rundt om i byen, noe som også ble til motiv i malerier.

  •  
    Michel Serre (1658–1733): Vue du Cours pendant la peste de 1720.
  •  
    Serre: Scène de la peste de 1720 à la Tourette, med den heroiske aristokraten chevalier Roze som hjelper folk på Tourette-esplanaden i Marseille.

I løpet av en toårsperiode døde 35 000 av Marseilles samlede folketall på 90 000.[6] Toulon ble også hardt rammet. Der døde halvparten av byens 26 000 innbyggere.[7] Pesten rammet også Arles (over 8000 døde), Aix-en-Provence (over 7500 døde), Aubagne (over 2000 døde) og Martigues (nesten 2000 døde).[5] Til sammen tok pesten livet av rundt 100 000 mennesker.[8]

Etter at pesten la seg styrket den kongelige regjeringen pestforsvaret i havnen. Lazaret d'Arenc ble anlagt langs vannkanten. En dobbel linje med fem meter høye murer omgav anlegget, med en mindre åpning mot havet stor nok for mindre båter som bragte varene inn fra skipene ute i havnen. Handelsmenn, mannskaper og last måtte bestå inspeksjon på en øy lenger ute i havnen.[9]

Nyere forskningsfunn

rediger
 
Fra en massegrav fra perioden 1720–1721 i Martigues.

I 1994 foretok forskere fra Université de la Méditerranée en utgravning av en massegrav for pestofre.[10] Utgravningen gjorde det mulig å undersøke skjeletter. Moderne laboratorietesting og ny granskning av arkivmateriale ble brukt for å tidfeste massegraven og omstendigheten som gjorde at den ble anlagt. Ved rekonstrueringen av en hodeskalle fra at 15 år gammel gutt fikk man det eldste historiske bevis for en obduksjon.[11] Den lot seg datere til våren 1722. De anatomiske teknikkene som ble benyttet syntes å være identiske med de som var beskrevet i en kirurgisk håndbok datert 1708.[11]

Referanser

rediger
  1. ^ Duchene and Contrucci (2004).
  2. ^ Duchêne & Contrucci (2004), s. 361-362.
  3. ^ a b Christian A. Devaux: «Small oversights that led to the Great Plague of Marseille (1720–1723): Lessons from the past», Infection, Genetics and Evolution, bind 14, 2013, s. 174.
  4. ^ a b c Devaux 2013, s. 175.
  5. ^ a b Devaux 2013, s. 177.
  6. ^ Devaux 2013, s. 172 og 179.
  7. ^ Devaux 2013, s. 179.
  8. ^ Devaux 2013, s. 171.
  9. ^ "La peste et les lazarets de Marseille" Arkivert 18. februar 2022 hos Wayback Machine.; nevnt i Simon Schama: Landscape and Memory (1995): 245f.
  10. ^ Signoli, Michel; Seguy, Isabelle; Biraben, Jean-Noel; Dutour, Olivier; Belle, Paul. «Paleodemography and Historical Demography in the Context of an Epidemic: Plague in Provence in the Eighteenth Century». Population. 6. 57: 829. doi:10.2307/3246618. Besøkt 30. januar 2021. 
  11. ^ a b Signoli, Michel; Léonetti, Georges; Champsaur, Pierre; Brunet, Christian; Dutour, Olivier. «Mise en évidence d'une autopsie crânienne réalisée pendant la Grande Peste de Marseille (1720–1722)». Comptes Rendus de l'Académie des Sciences - Series III - Sciences de la Vie. 7 (på fransk). 320: 575–580. doi:10.1016/S0764-4469(97)84713-0. Besøkt 30. januar 2021. 

Litteratur

rediger
 
J.B. Bertrand ga i 1779 ut verket Relation historique de la peste de Marseille en 1720
  • Hildesheimer, Françoise (1980), Le Bureau de la santé de Marseille sous l'Ancien Régime. Le renfermement de la contagion, Fédération historique de Provence 
  • Duchêne, Roger; Contrucci, Jean (2004) (på fr), Marseille, 2,600 ans d'histoire, Fayard, ISBN 978-2-213-60197-7, https://archive.org/details/marseille2600ans0000duch , kapittel 42, s. 360–378.
  • Signoli, Michel; Seguy, Isabelle; Biraben, Jean-Noel; Dutour, Olivier; Belle, Paul (2002), «Paleodemography and Historical Demography in the Context of an Epidemic: Plague in Provence in the Eighteenth Century», Population 57: 829–854  (available on JSTOR)
  • Édouard Baratier, Max Escalon de Fonton, François Salviat, Maurice Euzennat, Félix Reynaud, René Pillorget, Charles Carrière, André Villard et Michel Vovelle, Histoire de Marseille, Toulouse, Privat, coll. « Univers de la France et des pays francophones », 1990 (første utgave 1973), 512 s. (ISBN 2-7089-4754-0)
  • Jean-Baptiste Bertrand, Relation historique de la peste de Marseille en 1720, Cologne, Pierre Marteau, 1721
  • Jean-Noël Biraben, La peste en 1720 à Marseille, à propos d'un livre récent su Revue historique, Presses universitaires de France, nr. 502, april-juni 1978, s. 407-426
  • Raoul Busquet, Histoire de Marseille, Marseille, Jeanne Laffitte, 1998 (opptrykk 1978, første utgave 1945), 457 s. (ISBN 2-221-08734-8 og 2-86276-323-3)
  • Charles Carrière, Marcel Coudurié et Ferréol Rebuffat, Marseille ville morte : la peste de 1720, Marseille, Jean-Michel Garçon, 1988 (første utgave 1968) (ISBN 978-2-9502847-1-6)
  • Chicoyeau, Verny et Soulier, Observations et réflexions touchant la nature, les évènements et le traitement de la peste à Marseille, Lyon, 1721, 338 s.
  • Olivier Dutour, Michel Signoli, Émmanuelle Georgeon e Jean Da Silva, Préhistoire anthropologie méditerranéennes, t. 3 : Le charnier de la grande peste (rue Leca), Aix-en-Provence, Université de Provence, 1994, s. 191-203
  • Augustin Fabre, Histoire des hôpitaux et des institutions de bienfaisance de Marseille, Imprimerie Jules Barile, Marseille, 1854, 2 bind.
  • Jean Figarella (préf. Pierre Guiral), Jacques Daviel : Maître chirurgien de Marseille, oculiste du Roi (1693-1762), Marseille, Impr. Robert, 1979, 278 s.
  • Paul Gaffarel et de Duranty, La peste de 1720 à Marseille & en France, Paris, Librairie académique Perrin, 1911
  • Françoise Hildesheimer, Le Bureau de la santé de Marseille sous l'Ancien Régime : Le renfermement de la contagion, Marseille, Fédération historique de Provence, 1980
  • Louis François Jauffret, Pièces historiques sur la peste de Marseille et d'une partie de la Provence en 1720, 1721 et 1722, Marseille, Imprimerie Corentin Carnaud, 1820, to bind 420 og 416 s.
  • Philippe Joutard (dir.), Paul Amargier, Marie-Claire Amouretti, Régis Bertrand, Jean Guyon, Béatrice Hénin, Histoire de Marseille en treize événements, Marseille, Jeanne Laffitte, 1988 (ISBN 2-86276-145-1)
  • Monique Lucenet, Les grandes pestes en France, Paris, Aubier, 1994, 284 s. (ISBN 2-7007-0392-8)
  • Paul Masson, Histoire du commerce français dans le Levant au XVIIIe siècle, Paris, 1911, 678 s.
  • Georges Serratrice, Vingt-six siècles de médecine à Marseille, Marseille, Jeanne Laffitte, 1996, 798 s. (ISBN 2-86276-308-X)
  • Michel Signoli, Isabelle Seguy, Jean-Noël Biraben, Olivier Dutour, Paléodémographie et démographie historique en contexte épidémique. La peste en Provence au XVIIIe siècle, Population, 2002/6, vol. 57, s. 821-847.
  • Félix Tavernier, Aspects de Marseille sous la royauté, Marseille, Centre régional de documentation pédagogique, 1976, 117 s.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pesten_i_Marseille&oldid=23391960»