Peiling (navigasjon)

En peiling er, i navigasjonssammenheng, «det å ta sikte på noe» – eller med andre ord det å finne retningen til noe ved hjelp av et kompass eller annet dertil egnet peileinstrument. Radar kan for eksempel brukes til å finne både peiling og avstand, eller en kan peile via et azimutspeil, som er montert på en gyrorepeater eller kompassrepeater. Begrepet benyttes helst i navigasjon, hvor man ofte peiler fastpunkter, som landtoninger (fjelltopper, daler, jernbaneknutepunkt etc.), fyrtårn eller mot andre fartøyer – det være seg fly eller båter.

En peiling kan være relativ eller sann. Sistnevnte betyr at man benytter nord som referanse, og dermed har et fast punkt å navigere etter. En peiling kan dessuten være krysspeiling, eller en enkeltpeiling. En krysspeiling er en peiling som har minst to avlesninger, slik at man kan bestemme sin posisjon i forhold til to fastpunkter. Fastpunkter er objekter med kjent posisjon.

Litteratur

• Hans L. Dragsnes og Norvald Kjerstad: Navigasjon og navigasjonsmidler – fordypning i nautiske fag og fiskerifag – Gyldendal yrkesopplæring 2000. ISBN 978-82-00-45040-5