Wikipedia

Pedro Sarmiento de Gamboa

Pedro Sarmiento de Gamboa (1532-1592) var en spansk oppdager, forfatter, historiker, astronom og vitenskapsmann. Hans fødested er ikke kjent, men kan ha vært Pontevedra i Galicia der hans fars familie stammer fra, eller Alcalá de Henares i Castilla, hvor han senere studerte .[7] Hans far Bartolomé Sarmiento ble født i Pontevedra og hans mor Maria Gamboa ble født i Bilbao, Baskerland.

Pedro Sarmiento de Gamboa
Født18. aug. 1530[1]Rediger på Wikidata
Pontevedra (kronregionen Castilien)[2]
Alcalá de Henares (kronregionen Castilien)
Død1592[3][4][5][6]Rediger på Wikidata
Lisboa (Kongedømmet Portugal)
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, skribent, sjøfarer, historiker, astronom Rediger på Wikidata
NasjonalitetSpania
Pedro Sarmiento de Gamboa på Commons

Biografi rediger

Tidlig liv rediger

18 år gammel kom Sarmiento de Gamboa inn i det kongelige militærvesen og deltok i europeiske kriger. Mellom 1550 og 1555 kjempet den fremtidige navigatør i Keiser Karl Vs armé. I 1555 begynte han sin fremtidige karriere og seilte over Atlanterhavet. Hans første mål var det som i dag er Mexico, hvor han bodde i to år. Lite er kjent om denne perioden i hans liv, annet enn at han fikk problemer med Inkvisisjonen. Han seilte til Peru hvor han bodde de neste tyve årene.

I Lima ble han anklaget av Inkvisisjonen for å være i besittelse av to magiske ringer og magisk blekk, og at han fulgte Moses' lære. Han sluttet seg til Álvaro de Mendañas ekspedisjon gjennom det sørlige Stillehavet for å finne Terra Australis Incognita, og hvis Mendaña hadde fulgt Sarmientos indikasjoner, hadde de nådd New Zealand eller/og Australia, men de oppdaget Salomonøyene i stedet, i 1568.

For å ta æren av funnene for seg selv, kastet Mendaña over bord de journalene og kartene som Pedro Sarmiento de Gamboa hadde utarbeidet, og forlot ham i Mexico. En konferanse ble deretter holdt i Lima, med det resultat at Sarmiento fikk æren for oppdagelsen.

I 1572 fikk han i oppdrag av Francisco de Toledo, den femte visekongen i Peru, til å skrive en historie om Inkaene. Toledo håpet at en slik historie ville rettferdiggjøre spansk kolonisering og avsløre den voldelige historien om inkaene. Sarmiento samlet førstehåndskunnskap fra inkafolket og skrev en historie (ofte kalt Historien om Inkaene) som skildrer deres voldelige erobring av regionen.

Historien om Inkaene rediger

Historien om inkaene ble skrevet i Cuzco, hovedstaden i inka-imperiet, bare førti år etter ankomsten av de første spanjolene i byen. Historien om Inkaene inneholder svært detaljerte beskrivelser av inkaenes historie og mytologi. Med kongelig sponsing og anbefaling var Sarmiento garantert direkte tilgang til de høyeste spanske tjenestemenn i Cuzco. Han fikk også tillatelse til å tilkalle innflytelsesrike innfødte, så vel som de som hadde vært vitne til inka-imperiets fall, slik at de kunne fortelle sine historier. Sarmiento reiste rundt og intervjuet mange lokale ledere, gjenlevende medlemmene av kongelige inkafamilier, og de få gjenværende spanske erobrerne som fortsatt bodde i Cuzco. Da første utkast av historien var ferdig, i et enestående forsøk på å fastslå verkets utvilsomme autentisitet, ble hans manus lest, kapittel for kapittel, til førtito fremstående representanter for urfolket, for å få deres kommentarer og korreksjon. Etter den offentlige lesingen, som fant sted 29. februar og 1. mars 1572, ble manuskriptet overlatt til et medlem av visekongens personlige stab. Han tok med seg manuskriptet til Spania og leverte det til Kong Filip II, sammen med fire malte tøystykker som bekreftet historien til inkaene og en rekke andre gjenstander og objekter som Toledo hadde samlet inn. Imidlertid, på grunn av en rekke uforklarlige hendelser, ble dette uerstattelig dokument om inkaenes historie avvist og glemt i mange hundre år.

Magellanstredet rediger

Sarmiento ble kommandør av marinebasen i Stillehavet i 1578, da Sir Francis Drake angrep kysten av Peru og Mexico. Han seilte ut fra havnen i Callao med elleve skip i 1579 for å fange Drake. Han fant ikke Drake, som hadde reist vestover via Stillehavet, men han utforsket den sørlige stillehavskysten av Sør-Amerika, passerte Magellanstredet fra vest til øst for andre gang, tegnet dyrebare kart over mange steder og sund, og etter en imponerende seilas over Atlanterhavet fra sørvest til nordøst, som også var en førstegangs hendelse, kom han til Spania i slutten av 1580.

Han rapporterte resultatene av sin ekspedisjon til Kong Filip II av Spania, som ønsket å befeste stredet, og i 1581 sendte han en ekspedisjon bestående av tjuefire skip med 2500 menn fra Cádiz, under kommando av Sarmiento de Gamboa og Diego Flores Valdez. Ekspedisjonen mistet åtte skip i en storm, og Flores, på grunn av rivaliseringen med Sarmiento de Gamboa, forlot ham ved inngangen til stredet og vendte tilbake til Spania med tolv skip. Med bare fire fartøy fortsatte Sarmiento de Gamboa seilasen og kom i januar 1583 frem til et gunstig sted, hvor han bygde et fort og koloni garnisonert av 300 menn som han kalte Rey Don Felipe. Bosetningen mislyktes kort tid etter at han forlot den, og da Thomas Cavendish besøkte ruinene i 1587 omdøpte han stedet til Port Famine.

I 1584 seilte Sarmiento de Gamboa til Europa, men han ble tatt til fange av en engelsk flåte under Sir Walter Raleigh og ført til England hvor han ble presentert for dronning Elizabeth I av England. De hadde en samtale på latin, som var deres eneste felles språk, og til tross for Spanias offisielle linje med å holde all navigeringsinformasjon hemmelig, delte han kartene sine med de britiske kartografene.[8] Hun ga ham et «letter of Peace» som han skulle levere til Kong Filip II av Spania. Han forlot England og på vei tilbake til Spania han ble tatt til fange av de franske hugenottene. Han ble holdt i fangenskap til 1588. I løpet av den tiden bygde Spania opp den spanske Armada og angrep den engelske flåten. Om dronning Elizabeths «Letter of Peace»" hadde blitt levert i tide til Spania, hadde det kanskje ikke blitt krig. I mellomtiden ble hans koloni oppløst og folkene omkom gradvis av sult; en av de overlevende ble reddet av Cavendish' flåte i 1587, og en annen av Meriche i 1589. Etter at han slapp ut av fangenskapet, skrev Sarmiento de Gamboa en beretning om sine erfaringer og anklaget Flores til kong Filip II, men det later til at anklagen ble neglisjert.

Senere i livet rediger

Pedro Sarmiento de Gamboa tilbrakte resten av sitt liv med sine skrifter og arbeidet som redaktør av poesi. Under sin siste maritime oppgave i kongens tjeneste ble han utnevnt til admiral for å lede en armada av fullriggere på vei til India. Han døde om bord nær kysten av Lisboa.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120722138, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061009[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autoritats UB, University of Barcelona authority ID (former scheme) a1336366[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, BVMC person ID 277, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Relación y derrotero del viaje y descubrimiento del Estrecho de la Madre de Dios - anter llamado de Magallanes.
  8. ^ Max Quanchi (2005). Historical Dictionary of the Discovery and Exploration of the Pacific Islands. The Scarecrow Press. s. 221. ISBN 0810853957. 

Litteratur rediger

  • Miriam Estensen Terra Australis Incognita Allen & Unwin 2006
  • Sarmiento de Gamboa, Pedro 1943. Historia de los Incas. Buenos Aires: Emecé Editores.
  • Narratives of the voyages of Pedro Sarmiento de Gamboa to the Straits of Magellan

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pedro_Sarmiento_de_Gamboa&oldid=23208808»