Pedro Marieluz Garcés eller Pedro Marielux (født i februar eller april 1780 i Tarma i Peru, henrettet 23. september 1825 i Callao i Peru) [1] var en katolsk prest som døde som en martyr for skriftemålets hemmelighet.

Pedro Marieluz Garcés
Født1780Rediger på Wikidata
Tarma
Død23. sep. 1825Rediger på Wikidata
Callao
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetPeru

Fremstilling av skytingen av kamillianerpater Pedro Marieluz, med teksten: «El M.[uy] R.[everendo] P.[adre] Pedro Marieluz, Religioso Crucifero de esta Comunidad de Lima, ilustre hijo de Tarma, nació el año de 1780, y profesó solemnemente en esta casa matriz el 10 de Agosto de 1798: por sus excelentes virtudes gozaba de la estimación de todos: el Virey lo nombró de Vicario Castrense de su ejército: vino la revolución de la independ.[en]cia y obligado á confesar a los insurgentes y por este motivo acusado por Ramon Rodil a nombre del Rey intimole á revelar el sigilo sacramental, á la que negandose heroicamente, prefirió morir destrozado por las balas de los insurgentes a traicionar el juramento de de la religión y del deber. Recibió la muerte en el Castillo de Callao el 23 de Setiembre de 1825 y en el cielo orló su frente con una brillante deadema de eterna Gloria que [le] adornó al morir. / Agosto 1887».

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Pedro Marieluz Garcés stammet fra en velstående familie. Han gikk som 16-årig ung mann i kamillianernes orden, og var i to år i novisiatet. Han ble så gitt anledning til å avlegge ordensløfter, den 10. august 1798 i Convento de la Buenamuerte, kamillianernes hovedkloster i Lima.

Prest rediger

Han ble presteviet 28. juni 1808, og sendt til kamillianerkonventet ved kirken Santa Liberata i Rímac, ett av Limas ytre distrikter.

Under de søramerikanske uavhengighetskriger stod pater Marieluz på rojalistenes side. Etter de chilensk-argentinske ekspedisjonsstyrker under José de San Martín rykket frem mot Lima i juli 1821 sluttet han seg til den spanske visekonge José de la Serna styrker, som hadde sitt hovedkvarter i Cuzco. Også en onkel av pater Pedro var der, som premierløytnant for en av visekongens gardeenheter.

Likesom noen av hans medbrødre ble Pedro Marieluz utnevnt til militærkapellan. Han fulgte med de spanske styrker på forskjellige militærekspedisjoner og vendte i juli 1823 tilbake til Lima, der det var gatekamper og plyndringer forut for de spanske styrkers retrett derfra.

Peru var da blitt delt i to: Kystområdet med Lima og Callao var på den republiksndske regjeringe hender, mens fjellene forble under spansk kontroll. Det var bare ankomsten av storkolumbianske stridskrefter under Simón Bolívar og Antonio Sucre til Lima i september 1824 som fremtvang en militær avgjørelse som skulle ende i de peruanske patrioters endelige seier.

Pater Pedro Marieluz Garcés var da militærkapellan med den spanske kongelige hærfører Ramón Rodils styrker. Under beleiringen av borgen Real Felipe i havnebyen Callao etter slaget ved Ayacucho var det blant noen av soldatene en konspirasjon mot Rodil. Sammensvergelsen ble oppdaget, og Rodil dømte de sammensvorne til døden. De vikk lov til å avlegge skriftemål for fader Marieluz før de ble skutt.

Etter henrettelsene begynte Rodil å lure på om han hadde avdekket hele sammensvergelsens omfange eller om det var flere med i sammensvergelsen som han ikke hadde funnet. Han mente at noen av de dødsdømte kunne ha bekjent noe om dette i sine skriftemål, og han forsøkte derfor under trussel om henrettelse å tvinge fader Marieluz til å røpe for ham hva han var blitt fortalt. Men fader Marieluz forble standhaftig, og ble dermed skutt om kvelden 23. september 1825.

Referanser rediger

  1. ^ «Religiosos Camilos : Necrologio del Convento de la Buenamuerte (1709 - 2009)» (PDF). Reliosocamilosperu.org. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2014. Besøkt 16. september 2013.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2014. Besøkt 19. april 2016. 

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Generalpostulatur der Kamillianer (utg.): Testimoni di Carità della Famiglia Camilliana. Profili biografici. Edizioni Postulazione Generale Religiosi Camilliani, Rom 2007 (italienisch, Auszüge in spanischer Übers. online).
  • Virgilio Grandi: El convento de la Buenamuerte. 275 años de presencia de los padres camilos en Lima. Bogotá 1985, S. 125–129 (Werknachweis).
  • Ricardo Palma: El secreto de confesión, in: Tradiciones peruanas (Wikisource).