Pedro Arrupe

Pedro Arrupe (født 14. november 1907 i Bilbao i Spania, død 5. februar 1991 i Roma) var en spansk prest og den 28. generalsuperior for jesuittordenen.

Pedro Arrupe
Bilbao - Universidad de Deusto, Monumento a Pedro Arrupe.jpg
Født14. nov. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bilbao[5]Rediger på Wikidata
Død5. feb. 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Roma[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1936–)[7][8], universitetslærer, jesuittRediger på Wikidata
Embete Generalsuperior for Jesuittordenen (19651983)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Colegio Calasancio de Bilbao (19141922), Universidad CentralRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Gravlagt Il GesùRediger på Wikidata
Våpenskjold
Pedro Arrupes våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Baskeren Prfto Arrupe begynte først på medisinstudiet ved Universitetet i Madrid, men gjorde seg ikke ferdig med det. Han trådte i stedet inn i jesuittordenen i 1927, og fullførte novisiatet i Loyola og begynte så på filosofistudiet i Oña nær Burgos.

Ettersom Franco-regjeringen i Spania oppløste jesuittordenen, måtte han fortsette studiene utenlancs. Det ble i Marneffe i Belgia og i det tyske teologatet i Valkenburg aan de Geul i Nederland.

PrestRediger

I 1936 ble han presteviet i Marneffe. Så ble han sendt til St. Mary's College i Kansas City i Missouri i USA og deretter til Cleveland i Ohio.

Derfra ble han den 15. oktober 1938 sendt som misjonær til Japan. Til 1940 studerte han språket, og arbeidet i et fattigkvarter i Tokyo.[trenger referanse] Fra 1940 til 1942 var han sogneprest i Yamaguchi. Fra 1942 virket Arrupe som novisemester i Hiroshima, der han noen år senere opplevde atombombeangrepet. Han befant seg i et solid steinhus noe utenfor totalødeleggelsessonen da bomben falt, og der kunne han og novisene innrette et nødhospital for de overlevende.

I 1954 ble han viseprovinsial, og da Japan ble opphøyet til selvstendig provins for jesuittene i 1958, ble han første provinsial der.

Generalsuperior for jesuittordenenRediger

Etter at jesuittordenens 27. generalsuperior Jean-Baptiste Janssens døde i 1964, valgte ordenens generalforsamling Arrupe til hans etterfølger den 22. mai. Det ble hans oppgave å lede orden gjennom omstillingsprosessene etter annet vatikankonsil.

I august 1981 ble han rammet av slag. På det tidspunkt hadde Arrupe allerede forsøkt å innkalle en generalforsamling for å velge en etterfølger. Dette utsatte pave Johannes Paul II, som i stedet innsatte jesuitten Paolo Dezza som sin personlige delegat i spissen for ordenen. Arrupe var selv så syk at han ikke kunne utøve ledelsesembedet. I 1983 fikk ordenen tre sammen for valg av ny jesuittgeneral. Det ble Peter Hans Kolvenbach.

VerkerRediger

  • Yo viví la bomba atomíca (1952)
  • Unser Zeugnis muss glaubwürdig sein. Ein Jesuit zu den Problemen von Kirche und Welt am Ende des 20. Jahrhunderts. Mit einem Vorwort von Karl Rahner. Ostfildern (Schwabenverlag). 2 Auflage 1981.
  • Zwiefelhofer, Hans (utg.): Im Dienst des Evangeliums. Ausgewählte Schriften von P. Pedro Arrupe S.J., Generaloberer der Gesellschaft Jesu (1965–1983). München (Erich Wewel) 1987.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pedro-Arrupe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 2527, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID arrupe, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Martin Maier: Pedro Arrupe – Zeuge und Prophet, Würzburg: Echter, 2007.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Jean-Baptiste Janssens 
Generalsuperior for jesuittordenen
Etterfølger:
 Peter Hans Kolvenbach