Åpne hovedmenyen
Portrett av Giuliano de' Medici, malt av Sandro Botticelli sent på 1400-tallet.

Pazzi-sammensvergelsen var en avtale blant de florentinske patrisierere og andre om å fravriste den herskende Medici-slekten deres opparbeidede de facto-lederskap over Toscana ved å ta livet av deres overhode Lorenzo il Magnifico og hans bror og medregent Giuliano di Piero dei Medici. Mediciene skulle så erstattes av Francesco de' Pazzi og Girolamo Riario, sistnevnte en nevø av den regjerende pave Sixtus IV (Francesco della Rovere). Mordanslaget fant sted 26. april 1478, men lyktes ikke helt idet bare Giuliano de' Medici ble drept.

Politisk situasjonRediger

Familien Pazzi var ikke den som stod bak sammensvergelsen; denne rollen tilkom Salviati-slekten, som var pavelige bankierer i Firenze. Pave Sixtus var en motstander av mediciene; han hadde fått herredømme over festningen Imola på grensen mellom Toscana og Kirkestaten. Den festningen var Lorenzo opptatt av å vinne for Firenze. Ervervet skulle finansieres ved hjelp av Pazzi-banken, selv om Francesco de' Pazzi hadde lovet Lorenzo at han ikke ville støtte paven. Som motytelse hadde pave Sixtus lovet pazziene monopol på alunbruddene i Tolfa – alun var et viktig beisemiddel for tekstilindustrien, og dermed av stor betydning for tekstilhandelen som den florentinske økonomi hadde som en hovedinntektskilde. Ut over dette hadde han lovet Pazzi-banken lukrative rettigheter innen den pavelige formuesforvaltning. Pave Sixtus utnevnte sin nevø Girolamo Riario til stattholder for Imola og Francesco Salviati til erkebiskop av Pisa, en by som hadde vært en økonomisk konkurrent til, men som nå var blitt underlagt Firenze. Lorenzo på sin side beordret Pisa om å blokkere bans bestigelse av erkebispesetet.

SammensvergelsenRediger

Salviati og Francesco de' Pazzi la så planen om å myrde Lorenzo og Giuliano. Riario selv forble i Roma. Planen ble kjent i vide kretser, og paven skal ha sagt at «Jeg støtter dette – så lenge ingen blir drept». Dette er hva Marcello Simonetta, en historiker ved Wesleyan University i Connecticut, i 2004 fant ut fra et kodet brev fra familien Ubaldinis arkiv som han selv fant og dekodet. Han avdekket at Federico da Montefeltro, hertugen av Urbino, en pavelig condottiere, var dypt involvert i konspirasjonen: Han hadde stilt til utsikt at han ville oppstille 600 soldater utenfor Firenze, og så gripe inn på det best egnede tidspunkt.

AnslagetRediger

Den 26. april 1478, på Påskesøndag og under høymessen i domkirken Santa Maria del Fiore, ble Giuliano de' Medici stukket ned av en gruppe, hvorav én var prest. Han blødde ut på katedralens gulv mens broren Lorenzo, som ble såret, kom seg unna og ble innelåst av humanisten Angelo Poliziano i sakristiet. Forsøket på å innta gonfaloniere-embedet og signoriaen, ble avverget ved det at erkebiskopen og Salviati-familiens overhode ble tatt til fange i et værelse hvis dører hadde skjulte låsesperrer. Statskuppet slo feil.

StandrettRediger

 
Bernardo di Bandino Baroncelli henges den 29. desember 1479 (skisse av Leonardo da Vinci)

De rasende florentinerne drepte de sammensvorne som de klarte å få fatt i. Jacopo de' Pazzi ble skjøvet ut av et vindu, grepet av folkemengden, drevet naken gjennom gatene og kastet i elven Arno. Familien Pazzi ble fratatt sine eiendommer av florentinerne, alle spor etter deres navn ble slettet. Erkebiskop Salviati ble hengt fra Palazzo della Signorias murer. Selv om Lorenzo forsøkte å appellere til mengden, ble ikke bare medsammensvorne, men også slike som man bare antok hadde vært med på planene, drept av folkets justis.

Det lyktes Lorenzo å bringe kardinal Raffaele Riario i sikkerhet. Han var en nevø av paven, og hadde med sikkerhet ikke hatt noe med sammensvergelsen å gjøre. Han klarte også å berge to av de sammensvornes slektninger. De medvirkende som klarte å flykte, ble jaget gjennom hele Italia.

Det er blitt hevdet at Lorenzo anordnet en rekke andre avstraffelser (hvoriblant hundrevis av henrettelser), men det finnes det ikke noe historisk belegg for at så skjedde.

EttervirkningerRediger

En følge av dem såkalte Pazzi-sammensvergelsen var at Firenze ble ilagt interdikt av paven på grunn av drapet av erkebiskop Salviati. Det innebar at det var forbudt å lese messen og å administrere Den hellige kommunion. Pave Sixtus forpliktet pavestatens tradisjonelle militære arm, kongen av Napoli Ferdinand I (Ferrante), til å angripe Firenze. Idet han ikke mottok noen hjelp fra sine øvrige allierte, Bologna og Milano, var det ingen annen måte for Lorenzo å redde seg på enn med diplomati.

Dette klarte han imidlertid med stor dyktighet. Han seilte til Napoli og ga seg hen i Ferrantes vold; han satt tre måneder fengslet der, før han ble løslatt med gaver. Lorenzos mot og hans machiavellianske realpolitik viste Ferrante hvordan paven ville forholde seg dersom han hadde vært fremgangsrik i noe felttog mot nord.

LitteraturRediger

  • Gino Capponi: Storia della Repubblica di Firenze. Barbera, Firenze 1875.
  • Tobias Daniels: La congiura dei Pazzi: i documenti del conflitto fra Lorenzo de’ Medici e Sisto IV. Le bolle di scomunica, la “Florentina Synodus”, e la “Dissentio” insorta tra la Santità del Papa e i Fiorentini. Edizione critica e commento, Edifir, Florenz 2013, ISBN 978-88-7970-649-0
  • Tobias Daniels: La congiura dei Pazzi nell'informazione e nella cronistica tedesca coeva, in: Archivio Storico Italiano 627 - Disp. I (2011), S. 23–76
  • Francesco Guicciardini: Storie Fiorentino. Herausgegeben von Alessandro Montevecchi. Biblioteca Universale Rizzoli, Mailand 1998, ISBN 88-17-17233-2 (Classici della BUR. L1233).
  • Luca Landucci: Ein florentinisches Tagebuch. 1450–1516. Nebst einer anonymen Fortsetzung.Übersetzt, eingeleitet und erklärt von Marie Herzfeld. 1. Band 3. und 4. Tausend. Diederichs, Jena 1927 (Das Zeitalter der Renaissance. 1. Serie, 5).
  • Niccolò Machiavelli: Opere. Band 7: Istorie Fiorentine. Herausgegeben von Franco Gaeta. Feltrinelli, Mailand 1962 (Biblioteca di classici italiani 12 = Universale economica 397/398).
  • Lauro Martines: Die Verschwörung. Aufstieg und Fall der Medici im Florenz der Renaissance. Aus dem Englischen von Eva Dempewolf. Primus-Verlag, Darmstadt 2004, ISBN 3-89678-254-1.
  • Angelo Poliziano: Della congiura dei Pazzi. (Coniurationis Pactianae Commentarium). Herausgegeben von Alessandro Perosa. Antenore, Padua 1958 (Miscellanea erudita 3).
  • Ingeborg Walter: Der Prächtige. Lorenzo de' Medici und seine Zeit. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50309-8.

Eksterne lenkerRediger

  • Niccolò Machiavelli: Geschichte von Florenz, 8. Buch: Von der Verschwörung der Pazzi bis zum Tode Lorenzos des Erlauchten, 1492. Phaidon, Wien 1934
  • Niccolò Machiavelli: Geschichte von Florenz, Kapitel 52: Die Pazzi-Verschwörung in brillantem Detailreichtum – eine der klassischen historischen Schriften (in Englisch).