Tiara
Tiara (fra latin tiara via gresk τιάρα, tiara)[1][2] er en krone, enten i form av en høy hodebekledning, gjerne utsmykket med juveler, for visse embedspersoner eller som et diadem, det vil si som kostbart kvinnelig hodesmykke.
I oldtiden og antikken var tiara et maskulint herskersymbol, høyt, kjegleformet, praktfullt, især persisk hodeplagg, opprinnelig båret ved høytidelige anledninger.[1] I senere tid har de vært forbundet med framtredende geistlige personer; høy, konisk og svakt tilspisset krone som er omgitt av tre åpne ringer og på toppen smykket av rikseple og kors, båret av paven når han opptrer som fyrste.[1]
På slutten av 1700-tallet kom tiaraen på mote i Europa som et prestisjefylt smykke som skal bæres av kvinner ved formelle anledninger. Grunnformen til den moderne tiaraen er en (halv)sirkel, vanligvis laget av sølv, gull eller platina, og rikt dekorert med edelstener, perler eller med kamé.
Tiaraer var ekstremt populære på slutten av 1800-tallet og ble brukt på arrangementer der kleskoden var hvitt slips. Etter første verdenskrig falt det å bære en tiara gradvis av moten, bortsett fra ved offisielle anledninger ved et kongelig hoff. Interessen for tiaraer har økt igjen siden begynnelsen av 2000-tallet.
Høy tiara
redigerPersiske konger bar en krone som hadde en slik form. Tidligere hadde konger i Assyria og Babylonia brukt en høy hodebekledning som minnet om en tiara.
I dag tenker man mest på den katolske tiaraen (triregnum), pavens eggformede hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre. Disse ble utformet i middelalderen fra 1100- til 1300-tallet. De har vært langt mer utsmykket enn mitraen, den katolske bispeluen som brukes av andre i presteskapet. Paul VI, som var pave 1963–1978, er den siste hittil som har brukt tiara.
Etikette
redigerDet er tidvis forstått at kun kvinner med adelig tittel har lov til å bære tiara, men det er ikke tilfelle. Enhver kvinne kan bruke diadem til arrangementer der kleskoden er livkjole.[3][4]
Tradisjonelt bærer ikke unge kvinner tiara før de er gift. På bryllupsdagen hadde de på seg en tiara eid av sin fødselsfamilie. Når en kvinne først var gift, skulle hun bare bruke tiaraer som var eid av hennes manns familie, eller hennes egen personlige eiendom. Det var et unntak for ugifte prinsesser som fikk bruke diadem fra de var atten. På 2000-tallet er disse reglene ikke lenger strengt benyttet.[4]
Tiaraer bæres på hodet, men også rundt pannen; dette avhenger av tiaramodellen og dagens mote. Å ha på seg tiara kan føre til hodepine. For å gjøre den mer behagelig å ha på, er en stor diadem ofte festet til en støtteramme som er dempet ved å pakke den inn med fløyelsbånd.
-
Bandeau tiara (båret av prinsesse Stéphanie av Luxembourg) -
Kokoshnik tiara (båret av storhertuginne Maria Pavlovna av Russland) -
Circlet tiara (båret av dronning Nazli av Egypt) -
Fringe tiara (båret av dronning Elizabeth II av Storbritannia) -
Cameo tiara (båret av kronprinsesse Victoria av Sverige) -
Utsmykket tiera (båret av kronprinsesse Mette-Marit av Norge)
.jpg)
.jpg)
Referanser
rediger- ^ a b c «tiara», NAOB
- ^ «tiara (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Munn, Geoffrey (2002): Tiaras: Past and Present. 160 Brompton Road, London: V&A Publications. ISBN 0-8109-6594-1.
- ^ a b Jordan, Sarah (7. mai 2021): «The Story of Tiaras: A History of Elegance», Sotheby's.
Se også
rediger- Pavelig tiara (triregnum)
- Krone (hodebekledning)
- Mitra
