Paul Janssen
Paul Janssen (født 12. september 1926 i Turnhout i Belgia, død 11. november 2003 i Roma) var en belgisk kjemiker og grunnlegger av det belgiske farmasøytiske selskap Janssen Pharmaceutica. Janssen Pharmaceutica hører inn under Johnson & Johnson siden 1961.
| Paul Janssen | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Statue av Janssen i Beerse | |||
| Født | 12. sep. 1926[1][2] Turnhout | ||
| Død | 11. nov. 2003[1][3][2][4] (77 år) Roma[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Gent UCLouvain Université de Namur St Joseph College, Turnhout | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[6] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Gairdner Foundation International-prisen (1982)
Scheele-prisen (1965) Jacob-Henle-Medaille (1989) Honorary doctorate of the University of Granada (1989)[7] Honorary doctor of the China Medical University (1993)[8] Gouden Penning (1999)[9] Australia Prize | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Paul Janssen var sønn av Constant Janssen og Margriet Fleerackers. Han gikk på jesuittenes kollegium St Jozef college i Turnhout. Under andre verdenskrig studerte Paul Janssen kjemi ved Facultés universitaires Notre-Dame de la Paix (FUNDP) i Namur, og deretter medisin ved det katolske universitet i Leuven og ved Universitetet i Gent. Han tok eksamen magna cum laude i 1951 i Gent.
Karriere rediger
Under sin belgiske militærtjeneste arbeidet Janssen ved Universität zu Köln i Institut für Pharmakologie under J. Schuller. Janssen grunnla i 1953 sitt eget laboratorium med et lån fra faren på over 50.000 belgiske franc. Dette ble begynnelsen på Janssen Pharmaceutica. I 1953 utviklet han også sitt første medikament ambucetamid, et spasmolytikum som viste seg særlig effektiv for linding av menstruasjonssmerter.[10]
Den 11. februar 1958 gjorde han med haloperidol et viktig gjennombrudd i behandlingen av schizofreni.[11] Paul Janssen og hans team utviklet fentanylfamilen av medikamenter, og mange andre medikamenter knyttet til anestesi som droperidol og etomidat, som innebar viktige bidrag til anestesiologien.[12][13] Et av medikamentene han utviklet for behandlingen av diaré, Diphenoxylate (Lomotil), ble benyttet under Apolloprogrammet.[14][15] I 1985 ble det første vestlige farmasøytiske selskap som etablerte en farmasøytisk fabrikk i Folkerepublikken Kina (Xi'an) anlagt.[16] I 1995 grunnla han Center for Molecular Design sammen med Paul Lewi, der han og hans team[17] benyttet en supercomputer i deres leting etter kandidatmolekyler for behandling av AIDS.[18][19]
Janssen Pharmaceutica oppdaget eller utviklet under hans ledelse, mer enn 80 nye medikamenter hvorav fem er havnet på Verdens helseorganisasjons liste over uunnværlige legemidler – dette er en absolutt verdensrekord (2020). De fleste av medikamentene han og hans teams utviklet var for humanmedisinen, til bruk for behandling av infesteringer av sopper og ormer, for psykiske lidelser, kardiovaskulære sykdommer, allergier og gastrointestinale sykdommer.
Æresbevisninger rediger
Paul Janssen mottok 22 æresdoktorater. I 1982 mottok han en Gairdner Foundation International Award, i 1989 Jacob-Henle-Medaille. I 1990 ble Janssen adlet til baron av kong Albert II av Belgia. I 2005 ble han valgt til Belgias nest største belgier til alle tider (etter Pater Damien, foran Eddy Merckx).[20]
Prisen Dr. Paul Janssen Award for Biomedical Research er oppkalt etter ham.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Paul JANSSEN, National Academy of Medicine (France) member ID 1855, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 11172[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 150950289[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ archivo.ugr.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ kvab.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ I. Oransky, Paul Janssen, The Lancet, Volume 363, Issue 9404, Pages 251–251
- ^ B. Granger, S. Albu, The Haloperidol Story, Annals of Clinical Psychiatry (after 1 Jan 2004), Volume 17, Number 3, Number 3/July–September 2005, pp. 137–140(4)
- ^ «A Tribute to Dr. Paul A. J. Janssen: Entrepreneur Extraordinaire, Innovative Scientist, and Significant Contributor to Anesthesiology» (PDF). Anesth Analg. 106 (2): 451–62. 2008. PMID 18227300. doi:10.1213/ane.0b013e3181605add. Besøkt 7. mai 2011.
- ^ Lopez-Munoz, Francisco; Alamo, Cecilio (2009). «The Consolidation of Neuroleptic Therapy: Janssen, the Discovery of Haloperidol and Its Introduction into Clinical Practice». Brain Research Bulletin. 79 (2): 130–141. PMID 19186209. doi:10.1016/j.brainresbull.2009.01.005.
- ^ «W. Royce Hawkins, M.D., John F. Zieglschmid, M.D., Clinical aspects of crew health». Lsda.jsc.nasa.gov. Arkivert fra originalen 23. februar 2012. Besøkt 12. mars 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 23. februar 2012. Besøkt 15. september 2020.
- ^ «Apollo Medical Kits». History.nasa.gov. Besøkt 12. mars 2012.
- ^ Magiels G, Paul Janssen. Pionier in farma en in China, Houtekiet, 2005
- ^ molmo.be Arkivert 31. juli 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-07-31 hos Wayback Machine
- ^ Yven Van Herrewege, Guido Vanham, Jo Michiels, Katrien Fransen, Luc Kestens, Koen Andries, Paul Janssen, and Paul Lewi, A Series of Diaryltriazines and Diarylpyrimidines Are Highly Potent Nonnucleoside Reverse Transcriptase Inhibitors with Possible Applications as Microbicides, Antimicrob Agents Chemother. 2004 October; 48(10): 3684–3689
- ^ «New AIDS Drug Discoveries To Battle Drug-Resistant HIV Strains». Sciencedaily.com. 20. august 2002. Besøkt 12. mars 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. september 2020. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. november 2009. Besøkt 15. september 2020.
Eksterne lenker rediger
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. september 2020. Arkivert 4. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Medikamentendesign mit Dr. Paul Janssen (PDF; 6,5 MB)