Paul Felix Lazarsfeld
Paul Felix Lazarsfeld (1901–1976) var en østerrikskfødt amerikansk matematiker, psykolog, sosialpsykolog og sosiolog.[11][12] Han studerte ved universitetet i Wien og etter å ha forlat Østerrike ble han professor ved Columbia University, blant annet innen sosialpsykologi.
| Paul Felix Lazarsfeld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1901[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 30. aug. 1976[1][2][3][6] (75 år) New York[7] | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, professor, psykolog, matematiker, fysiker, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Akademisches Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Zerner[8] | ||
| Ektefelle | Marie Jahoda (1927–1930) Herta Herzog (1936–1945)[9] Patricia Kendall (1949–)[9] | ||
| Far | Robert Lazarsfeld | ||
| Mor | Sophie Lazarsfeld | ||
| Søsken | Elisabeth Zerner | ||
| Barn | Robert Lazarsfeld Lotte Bailyn | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | USA Østerrike Østerrike-Ungarn | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Wien[10] Fellow of the American Statistical Association | ||
Bakgrunn og familie rediger
Lazarsfeld ble født den 13. februar 1901 i en jødisk familie i Wien. Faren Robert var advokat og moren Sofie var psykolog. Nær 10 % av innbyggerne i byen var jødiske og utgjorde en viktig del av det kulturelle og intellektuele livet i den multikulturelle hovedstaden i imperiet. Medlemmer av Wienerkretsen, en gruppe fremstående sosialdemokrater, filosofer og vitenskapsfolk, møttes ofte hjemme hos familien Lazarsfeld. Lazarsfeld studerte matematikk og tok doktorgraden i faget ved Universitetet i Wien.[13][11][14][15]
Lazarsfeld reiste til USA i september 1933 med stipend fra Rockefeller Foundation. I februar 1934 gjorde det konservative partiet i Østerrike statskupp og innførte «austrofascismen». Lazarsfeld var både jøde og medlem av sosialistpartiet, og ble dermed værende i USA. I 1935 begynte han som veileder for ungdom som søkte arbeid under New Deal.[16]
Han var gift første gang med psykologen Maria Jahoda og andre gang med Herta Herzog som forlot Wien i 1935. Han var gift tredje gang med Patricia Kendall. Lazarsfeld arbeider sammen med intellektuelle som flyktet fra Tyskland, Østerrike og Ungarn på grunn av utviklingen der i mellomkrigstiden.[17]
Virke rediger
Wien rediger
Han arbeidet først (fra 1925) som matematikklærer ved et gymnas i Wien. Han begynte som assistent for Charlotte Bühler der han blant annet gjorde nytte av sin kunnskap i matematisk statistikk, men Lazarsfeld var ikke formelt ansatt ved Universitetet i Wien. Fra 1928 drev han et forskningssenter, Wirtschaftspsychologishe Forschungsstelle, med Marie Jahoda, Hans Zeisel, Gertruda Wagner, Herta Herzog og Lotte Rademacher som medarbeidere. Senteret drev blant annet markedsundersøkelser, en til da ukjent aktivitet. På den tiden gjennomførte han sammen med Marie Jahoda og Hans Zeisel en klassisk studie av landsbyen Marienthal der alle var arbeidsledige.[20]
USA rediger
I 1937 begynte han som leder for radioforskning, ved Office of Radio Research, med støtte fra Rockefeller for å undersøke hvilke innflytelse radio hadde på samfunnet og grupper i samfunnet. I 1939 ble radioforskningen omgjort til Bureau of Applied Social Research ved Columbia University. Under andre verdenskrig forsket han blant annet på hvordan radio og film påvirket moralen hos sivile og militære.[16][21]
Sammen med Robert K. Merton medvirket han til å gjøre Columbia til et av de fremste sosiologiske miljøene i verden. James Coleman var blant Lazarsfelds studenter. Lazarsfeld besøkte Universitetet i Oslo som gjesteprofessor 1948-1949. Lazarsfeld var knyttet til den positivistiske retningen innenfor sosiologi.[16][21] Blant hans venner var Karl Bühler og Charlotte Bühler, som begge kom til USA i 1940. Charlotte Bühler som var professor ved Lærerhøyskolen i Trondheim 1938-1940.[17]
Han arbeidet som professor i sosiologi ved Columbia University fra 1940. Lazarsfeld er mest kjent for å ha utviklet krysspresshypotesen og tostegshypotesen. I 1946 var han gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo og ble en av veilederne for oppstart av det sosiologiske miljøet ved universitetet.[22][23] Lazarsfeld forsket på et uvanlig bredt spekter av tema (blant annet såpeopera, katolikkers partivalg, folks radiolytting, tegneserier) og var ifølge hans venn og kollega Robert K. Merton en svært innovativ samfunnsforsker.[24][25]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Felix-Lazarsfeld, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lazarsfeld-paul-felix, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 187997[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Holzner, Burkart; Fisher, Evelyn M.; Marx, John H. (1977). «A FOCUS ON POLICY FEATURE: Paul Lazarsfeld and the Study of Knowledge Applications». Sociological Focus. 2. 10: 97–116. ISSN 0038-0237. Besøkt 28. september 2023.
- ^ «Paul Felix Lazarsfeld | Quantitative research, Social networks, Mass media | Britannica». www.britannica.com (engelsk). 26. august 2023. Besøkt 28. september 2023.
- ^ «Austria». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 28. september 2023.
- ^ «AUSTRIA'S JEWISH QUESTION». The New York Times (engelsk). 3. mai 1981. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. september 2023.
- ^ Jeřábek, H. (2017). Paul Lazarsfeld and the origins of communications research. Taylor & Francis.
- ^ a b c Mjøset, Lars (1991). Kontroverser i norsk sosiologi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200213110.
- ^ a b Bergersen, Birger (1973). Hva USA skylder Hitler. Oslo: Tiden. ISBN 8210008803.
- ^ «Paul Felix Lazarsfeld | Quantitative research, Social networks, Mass media | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 18. desember 2023.
- ^ https://www.asanet.org/paul-lazarsfeld/
- ^ Jerabek, H. (1. september 2001). «Paul Lazarsfeld--The Founder of Modern Empirical Sociology: A Research Biography». International Journal of Public Opinion Research. 13 (3): 229–244. ISSN 1353-4505. doi:10.1093/ijpor/13.3.229. Besøkt 28. september 2023.
- ^ a b «Paul Lazarsfeld». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 28. september 2023.
- ^ Thue, Fredrik W. (1997). Empirisme og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. s. 158. ISBN 8200229122.
- ^ Slaatta, Tore (april 2016). «Mediefagets brytning med sosiologien». Norsk medietidsskrift (norsk). 23 (1): 1–8. ISSN 0804-8452. doi:10.18261/issn.0805-9535-2016-01-05. Besøkt 28. september 2023. «For snart 70 år siden kunne norsk medieforskning fått en tidlig start. I 1948 ble nemlig ingen ringere enn Paul F. Lazarsfeld invitert til å være gjesteprofessor ved UiO. Lazarsfeld regnes, som alle medieforskere må vite, som en av de helt sentrale «founding fathers» i den internasjonale medieforskningens historie.1 Han kom til Norge for å hjelpe det norske fagmiljøet med opprettelsen av et norsk senter for «social research», altså ISF.»
- ^ «Dr. Paul Lazarsfeld Dies». The New York Times (engelsk). 1. september 1976. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. september 2023.
- ^ Neurath, P. (1983). Holzner, B.; Knorr, K. D.; Strasser, H., red. «In Memoriam Paul F. Lazarsfeld Paul F. Lazarsfeld and the Institutionalization of Empirical Social Research». Realizing Social Science Knowledge (engelsk). Physica-Verlag HD: 13–26. ISBN 978-3-662-41492-7. doi:10.1007/978-3-662-41492-7_2. Besøkt 28. september 2023.