Paul Erdős

ungarsk matematiker
Paul Erdős
Erdos head budapest fall 1992.jpg
Født26. mars 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][1]Rediger på Wikidata
Død20. september 1996[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Warszawa[5][1][7][8]Rediger på Wikidata
Gravlagt Kozma Street Jewish CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Budapest (19301934)[9]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Lipót FejérRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker[10]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society (1989), Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1980–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1945), Cole-prisen (1951), Kossuthprisen (1958), Akadémiai Aranyérem (1991)[11], Wolf Prize in Mathematics (1983), æresdoktor ved Haifa-universitetet (1994)[12], utenlandsk medlem av Royal Society (1989), æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha (1992)[13]Rediger på Wikidata

Paul Erdős [ˈɛrdøːʃ] (født 26. mars 1913 i Budapest, død 20. september 1996 i Warszawa) var en av de mest betydningsfulle matematikerne i det 20. århundret, og ble regnet som en legende allerede da han levde. Erdős samarbeidet med hundrevis av kolleger, i områdene kombinatorikk, grafteori og tallteori. I sitt voksne liv hadde han i praksis aldri noe fast bosted eller stilling, men reiste rundt i verden for å delta på konferanser eller treffe andre matematikere.[trenger referanse]

LivRediger

Erdős ble født som tredje barn i en ikke-praktiserende jødisk familie i Budapest, den gang i Østerrike-Ungarn. Siden søstrene hans døde før han ble født i en alder av tre og fem år, var han det eneste barnet til Anna og Lajos Erdős, som begge var matematikklærere. Faren hans ble tatt til fange av russiske styrker i 1914, og siden moren hans underviste, ble Paul oppdratt av en tysk guvernante. Allerede da han var tre år gammel kunne han regne, og da han var fire kunne han regne ut i hodet hvor mange sekunder venner av familien hadde levd.[trenger referanse] I frykt for smittsomme sykdommer lot hans mor ham undervise av en privatlærer.[trenger referanse] Også da han ble eldre gikk han bare på skolen annethvert år, siden moren hans ofte forandret mening.[trenger referanse]

I 1920 ble faren hans løslatt fra krigsfangenskap.

Da han var 17 år ble Erdős immatrikulert ved universitetet. Fire år etterpå, i 1934, tok han doktorgrad i matematikk.[trenger referanse] Siden antisemittismen var på fremmarsj flyttet han samme år som gjesteforeleser til Manchester.[trenger referanse]

I 1938 fikk han sin første amerikanske stilling som stipendiat i Princeton. Denne stillingen beholdt han ikke lenge, siden instituttledelsen anså ham for å være "merkelig og ukonvensjonell".[trenger referanse] På denne tiden begynte han også å utvikle vanen å reise fra universitet til universitet. Han holdt ikke ut å oppholde seg lenge på det samme stedet, og fortsatte å reise mellom matematiske institusjoner til sin død.[trenger referanse]

I desember 1948 besøkte han Ungarn for første gang på ti år for igjen å treffe sin mor og sine ungarske venner (Paul Turán, Vera Sós, Miklós Simonotis m.fl.) Det lyktes ham først i februar 1949 å forlate landet, siden Stalin begynte å sperre grensene. Deretter pendlet han i tre år mellom England og USA, inntil han i 1952 fikk en stilling på det amerikanske University of Notre Dame.

Da han i 1954 ville besøke en konferanse i Amsterdam, ble han etterforsket av McCarthy-kommisjonen og ble fortalt at hvis han forlot USA, ville han ikke få innreisetillatelse igjen. Han valgte likevel å dra til konferansen, og kom ikke tilbake til USA før mange år senere.

På 1960-tallet fikk han en stilling på det hebraiske universitetet i Jerusalem. Denne stillingen beholdt Erdős offisielt i 30 år: Han reiste alltid fra universitet til universitetet for å samarbeide med matematikere. Han offentliggjorde rundt 1500 artikler, mer enn noen andre, og hadde tilsammen flere medforfattere enn noen andre matematikere.[trenger referanse] Av dette oppstod Erdős-tallene.

I 1984 ble han tildelt Wolfprisen.

Erdős døde av hjerteinfarkt på en konferanse i Warszawa i 1996, i en alder av 83 år. Han var ugift og hadde ingen barn.

Matematisk arbeidRediger

Sammen med Leonhard Euler er Erdős den mest produktive i matematikkens historie.[trenger referanse] Erdős publiserte flest artikler, men Euler publiserte flere sider.[trenger referanse] Han hadde tilsammen rundt 500 med medforfattere, og anså matematikk som en sosial aktivitet.[trenger referanse]

Utviklingen av Ramsey-teori og den probabilistiske metode er de bidragene han er mest kjent for. Sammen med Atle Selberg fant han et elementært bevis for primtallteoremet.

Erdős-tallRediger

Som et uttrykk for anerkjennelse og beundring av Erdős' arbeid, har Erdős-tallene blitt en del av matematisk folklore. Enhver matematiker har et Erdős-tall. Erdős selv har Erdős-tallet 0. Enhver som har skrevet en artikkel sammen med Erdős har Erdős-tall 1, en som har skrevet en artikkel sammen med en matematiker med Erdős-tall 1 har Erdős-tall 2, og så videre.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 24. januar 2016, referanse-URL: data.bnf.fr
  2. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, oppført som: Paul Erdős, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: erdos-paul
  3. ^ a b nevnt i: Solomon R. Guggenheim Museum, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Paul Erdös, Guggenheim fellows ID: paul-erdos
  4. ^ nevnt i: KNAW Past Members, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: P. Erdös, KNAW past member ID: PE00000161
  5. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 24. januar 2016, referanse-URL: d-nb.info
  6. ^ nevnt i: Social Networks and Archival Context, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Paul Erdős, SNAC Ark-ID: w6q36w1v
  7. ^ referanse-URL: biography.yourdictionary.com
  8. ^ referanse-URL: link.springer.com
  9. ^ nevnt i: MacTutor History of Mathematics archive
  10. ^ referanse-URL: www.nytimes.com
  11. ^ referanse-URL: mta.hu, besøksdato: 13. mai 2019, utgiver: Det ungarske vitenskapsakademiet, tittel: Akadémiai Aranyérem
  12. ^ referanse-URL: iraq.haifa.ac.il
  13. ^ referanse-URL: cuni.cz

Eksterne lenkerRediger