Åpne hovedmenyen
Paul Erdős
Erdos head budapest fall 1992.jpg
Født26. mars 1913[1][2][3][4]
Budapest[5][1]
Død20. september 1996[1][2][4][6] (83 år)
Warszawa[5][1][7][8]
Gravlagt Kozma Street Jewish Cemetery
Utdannet ved Universitetet i Budapest (19301934)[9]
Doktorgradsveileder Lipót Fejér
Beskjeftigelse Matematiker[10]
Nasjonalitet Ungarn
Medlem av Royal Society (1989), National Academy of Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser
9 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1945), Cole-prisen (1951), Kossuthprisen (1958), Q555082 (1991)[11], Wolf Prize in Mathematics (1983), Cole Prize (1951), Æresdoktorat ved Haifa-universitetet (1994)[12], Foreign Member of the Royal Society (1989), Q68301918 (1992)[13]

Paul Erdős [ˈɛrdøːʃ] (født 26. mars 1913 i Budapest, død 20. september 1996 i Warszawa) var en av de mest betydningsfulle matematikerne i det 20. århundret, og ble regnet som en legende allerede da han levde. Erdős samarbeidet med hundrevis av kolleger, i områdene kombinatorikk, grafteori og tallteori. I sitt voksne liv hadde han i praksis aldri noe fast bosted eller stilling, men reiste rundt i verden for å delta på konferanser eller treffe andre matematikere.[trenger referanse]

LivRediger

Erdős ble født som tredje barn i en ikke-praktiserende jødisk familie i Budapest, den gang i Østerrike-Ungarn. Siden søstrene hans døde før han ble født i en alder av tre og fem år, var han det eneste barnet til Anna og Lajos Erdős, som begge var matematikklærere. Faren hans ble tatt til fange av russiske styrker i 1914, og siden moren hans underviste, ble Paul oppdratt av en tysk guvernante. Allerede da han var tre år gammel kunne han regne, og da han var fire kunne han regne ut i hodet hvor mange sekunder venner av familien hadde levd.[trenger referanse] I frykt for smittsomme sykdommer lot hans mor ham undervise av en privatlærer.[trenger referanse] Også da han ble eldre gikk han bare på skolen annethvert år, siden moren hans ofte forandret mening.[trenger referanse]

I 1920 ble faren hans løslatt fra krigsfangenskap.

Da han var 17 år ble Erdős immatrikulert ved universitetet. Fire år etterpå, i 1934, tok han doktorgrad i matematikk.[trenger referanse] Siden antisemittismen var på fremmarsj flyttet han samme år som gjesteforeleser til Manchester.[trenger referanse]

I 1938 fikk han sin første amerikanske stilling som stipendiat i Princeton. Denne stillingen beholdt han ikke lenge, siden instituttledelsen anså ham for å være "merkelig og ukonvensjonell".[trenger referanse] På denne tiden begynte han også å utvikle vanen å reise fra universitet til universitet. Han holdt ikke ut å oppholde seg lenge på det samme stedet, og fortsatte å reise mellom matematiske institusjoner til sin død.[trenger referanse]

I desember 1948 besøkte han Ungarn for første gang på ti år for igjen å treffe sin mor og sine ungarske venner (Paul Turán, Vera Sós, Miklós Simonotis m.fl.) Det lyktes ham først i februar 1949 å forlate landet, siden Stalin begynte å sperre grensene. Deretter pendlet han i tre år mellom England og USA, inntil han i 1952 fikk en stilling på det amerikanske University of Notre Dame.

Da han i 1954 ville besøke en konferanse i Amsterdam, ble han etterforsket av McCarthy-kommisjonen og ble fortalt at hvis han forlot USA, ville han ikke få innreisetillatelse igjen. Han valgte likevel å dra til konferansen, og kom ikke tilbake til USA før mange år senere.

På 1960-tallet fikk han en stilling på det hebraiske universitetet i Jerusalem. Denne stillingen beholdt Erdős offisielt i 30 år: Han reiste alltid fra universitet til universitetet for å samarbeide med matematikere. Han offentliggjorde rundt 1500 artikler, mer enn noen andre, og hadde tilsammen flere medforfattere enn noen andre matematikere.[trenger referanse] Av dette oppstod Erdős-tallene.

I 1984 ble han tildelt Wolfprisen.

Erdős døde av hjerteinfarkt på en konferanse i Warszawa i 1996, i en alder av 83 år. Han var ugift og hadde ingen barn.

Matematisk arbeidRediger

Sammen med Leonhard Euler er Erdős den mest produktive i matematikkens historie.[trenger referanse] Erdős publiserte flest artikler, men Euler publiserte flere sider.[trenger referanse] Han hadde tilsammen rundt 500 med medforfattere, og anså matematikk som en sosial aktivitet.[trenger referanse]

Utviklingen av Ramsey-teori og den probabilistiske metode er de bidragene han er mest kjent for. Sammen med Atle Selberg fant han et elementært bevis for primtallteoremet.

Erdős-tallRediger

Som et uttrykk for anerkjennelse og beundring av Erdős' arbeid, har Erdős-tallene blitt en del av matematisk folklore. Enhver matematiker har et Erdős-tall. Erdős selv har Erdős-tallet 0. Enhver som har skrevet en artikkel sammen med Erdős har Erdős-tall 1, en som har skrevet en artikkel sammen med en matematiker med Erdős-tall 1 har Erdős-tall 2, og så videre.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d data.bnf.fr, 24. jan. 2016, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12371592h
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, Paul Erdös, paul-erdos
  3. ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, P. Erdös, PE00000161
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Paul Erdős, w6q36w1v
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. jan. 2016, http://d-nb.info/gnd/118994050
  6. ^ MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
  7. ^ http://biography.yourdictionary.com/paul-erdos
  8. ^ http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-3-642-39286-3_25
  9. ^ MacTutor History of Mathematics archive
  10. ^ http://www.nytimes.com/2007/08/17/nyregion/17selberg.html?ref=nyregion
  11. ^ https://mta.hu/dijak-kituntetesek/akademiai-aranyerem-105783, 13. mai 2019, Det ungarske vitenskapsakademiet, Akadémiai Aranyérem
  12. ^ http://iraq.haifa.ac.il/index.php?option=com_content&view=article&id=7&Itemid=5
  13. ^ https://cuni.cz/UKEN-139.html

Eksterne lenkerRediger