Åpne hovedmenyen
Paul Corneliussen Paus
Født1697
Lårdal
Død1768
Kviteseid
Far Cornelius Povelsson Paus
Barn Cornelius Paus
Beskjeftigelse Advokat
Nasjonalitet Norge

Paul Corneliussen Paus (født 1697, død 1768 i Kviteseid) var en norsk jurist, advokat og dommer i Telemark. Han var en periode konstituert sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske sorenskriveri rundt 1723. Han var tippoldefar til Henrik Ibsen, og har en rekke andre kjente etterkommere, blant dem Ole Paus.

BiografiRediger

Paul Paus tilhørte slekten Paus og var sønn av sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske Cornelius Povelsson Paus (1662–1723) og Valborg Rafn; moren var datter av farens forgjenger i embedet Jørgen Hansen Rafn (1640–1696) og Margrethe Fredriksdatter Blom. Han ble gift i 1724 med Martha Blom (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe Ørn (1671–1745). Ektefellen var morens (vesentlig yngre) kusine, og Andreas Blom oppgir at de måtte få kongelig bevilling til å gifte seg.[1][2] Jon Nygaard har imidlertid ikke funnet noen dokumentasjon på at de fikk en slik bevilling.[3]

Han var edsvoren fullmektig hos faren og ble konstituert i embedet som sorenskriver på slutten av farens embedstid. Da faren døde i 1723 overtok han gården Håtveit, som hadde vært sorenskrivergård i farens og morfarens tid, og han ble kort etter beskikket som prokurator (advokat). Hans fetter Peder Hansson Paus hadde allerede i 1717 fått suksesjonsbevilling på embedet som sorenskriver og tiltrådte dette i 1723, riktignok i første omgang uten å ha fått noen formell utnevnelse av kongen i København. Paul Corneliussen Paus synes forøvrig å ha vært mest opptatt med sitt store gårdsbruk og var ved siden av dette og virksomheten som prokurator også skogbestyrer og tømmerfogd for Løvenskiold, Kierulf og dennes enke. Amtmann Henrik Essemann og dennes etterfølger Johan Frederik von Løvenhielm har blitt beskrevet som hans velyndere. Det ble ført et stort hus på Håtveit og familien hadde «præceptor» (huslærer) for de ni barna.[1] I 1733 kjøpte Paul Paus Lårdal kirke og Høydalsmo kirke av oberst Christian von Koss for 520 riksdaler; von Koss hadde kjøpt disse kirkene sammen med Eidsborg stavkirke noen år tidligere etter at kongen hadde solgt dem til private. I 1750 solgte Paus Høydalsmo kirke til menigheten, mens Lårdal kirke ble værende i privat eie og knyttet til gården Håtveit til 1860-årene.[4]

I 1755 ble han konstituert som lensmann i tinglagene Lårdal, Vinje og Fyresdal, et svært stort distrikt, av sorenskriver Hans Paus – fetterens sønn og etterfølger; i et brev til amtmann Løvenhielm skrev Hans Paus at det var uråd å finne gode nok kandidater, og at den beste løsningen var å la sakfører Paul Paul være lensmann for alle bygdene inntil videre. Riktignok begynte Paul Paus å bli så gammel at jobben ville være krevende, men noen år kunne han vel holde koken, trodde sorenskriveren.[5]

Av Paul Paus' og Martha Bloms ni barn var det bare tre som vokste opp: Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher von Koss (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799) og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802). Sønnen Cornelius Paus startet karrieren som assistent for amtmann Løvenhielm og ble rundt 1760 en av de rundt 30 skoginspektørene som ble utnevnt i Norge. Cornelius Paus var far til Martha Paus gift Blom, skipsfører og proprietær Ole Paus og Hedevig Paus gift Altenburg, som var Henrik Ibsens mormor. Paul Corneliussen Paus var dermed Henrik Ibsens tippoldefar.[6]

AnerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b B. Blom (1906). Slægten Blom fra Tønsberg: biografiske meddelelser om Fredrik Blom, sogneprest til Laardal, og hans efterslægt 1612–1905. Kristiania: Cammermeyer. s. 9–10. 
  2. ^ Andreas Blom (1904). Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid. Skien: [s.n.] s. 48–55 og 61–64. 
  3. ^ Jon Nygaard (2016). «Ibsens slekt på Kongsberg» (omhandler Cornelius Paus og ektefellen, og deres familier). Norsk slektshistorisk tidsskrift bind 44, hefte 4, s. 195–227
  4. ^ Førstøyl, Tarjei (1997). Høydalsmo kyrkje 250 år. Høydalsmo sokneråd. s. 45–46. 
  5. ^ Olsnes, Aanund (1987). Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820. [Kviteseid kommune]. s. 689. ISBN 8299159806. 
  6. ^ Jon Nygaard (2013). «...af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien. Senter for Ibsen-studier. ISBN 9788291540122