Patrick Sarsfield Gilmore (født 25. desember 1829 i Ballygar i County Galway, død 24. september 1892 i St. Louis i Missouri)[7] var en Irsk-født komponist, kornettist og korpsdirigent. Gilmore er også kjent under pseudonymet Louis Lambert.

Patrick Gilmore
Louis Lambert
Født25. des. 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ballygar
Mullingar[5]
Død24. sep. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
St. Louis
BeskjeftigelseKomponist, orkesterleder, dirigent, låtskriver, bandmaster Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtCalvary Cemetery[6]
Musikalsk karriere
SjangerMillitærmusikk
InstrumentKornett
Signatur
Patrick Gilmores signatur

Biografi

rediger

Musikkorps kom til å spille en viktig rolle i Patrick Gilmores liv. Hans første møte med korpsmusikk fant sted i forbindelse med en protestdemonstrasjon mot det britiske styret i Athlone i Irland i 1839.[8] I 1845 flyttet han sågar til Athlone, der møtte han Patrick Keating som tok til å undervise han i klassisk musikk og trompetspill. I 1848 flyttet imidlertid Gilmore til Boston i Massachusetts. Der ble han, i 1850, leder for The Boston Brigade Band og senere for The Charlestown Band.

I 1858 giftet han seg med Ellen O'Neill, de fikk en datter sammen - forfatterinnen Minnie L. Gilmore.[9] Samme år stiftet han Patrick Gilmore's Band, et noe uvanlig musikkorps bestående av dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere. Korpset avholdt sin første konsert 9. april 1859 og ble meget populært. Mest kjent er nok Gilmore - nettopp - for å ha dannet det som i ettertiden kan kalles mønsterbesetningen for amerikanske janitsjarkorps; dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere.[10] Gilmore er da også kjent som Father of the American Concert Band.[11] En rekke klassespillere kom til å spille med Gilmore, deriblant Jules Levy, Matthew Arbuckle og Herbert Clarke.

I perioden 1861-1865 tjenestegjorde han i unionshæren under den amerikanske borgerkrigen. I 1864 skrev Gilmore teksten til sangen When Johnny Comes Marching Home, melodien tok han fra en gammel irsk antikrigssang, Johnny I Hardly Knew Ye.

Patrick Gilmore's Band (med bl.a. Jules Levy, Matthew Arbuckle, Benjamin Bent og Alessandro Liberati) kom til å bli det et av de første amerikanske ensemblene som turnerte både nasjonalt og internasjonalt.[12] Gilmore var ofte involvert i forbindelse med store konsertbegivenheter, som 15. juni 1869 da han i forbindelse med National Peace Jubilee gjorde en kjempekonsert med 1 011 musikanter (konsertmester Ole Bull) og 10 926 korister i Boston.

Gilmore døde av hjerteatakk i 1892, og ligger gravlagt i Old Calvary Cemetery i Queens i New York.[13]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Patrick-Gilmore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Patrick Sarsfield Gilmore, Dictionary of Irish Biography-ID 003486[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Patrick Sarsfield Gilmore, IMSLP-identifikator Category:Gilmore,_Patrick_Sarsfield, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Patrick Sarsfield Gilmore, Find a Grave-ID 8016, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://www.psgilmore-society.org/aboutGilmore.html Biografi; P. S. Gilmore Society
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 14. april 2010.  Biografi; tidslinje
  9. ^ http://www.lib.umd.edu/PAL/SCPA/ABA/Gilmore/23.html Arkivert 13. februar 2011 hos Wayback Machine. University of Maryland; Gilmore Collection
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 14. april 2010. 
  11. ^ http://www.bc.edu/libraries/about/exhibits/burns/gilmore.html Arkivert 30. mars 2010 hos Wayback Machine. Boston College; Father of the American Concert Band
  12. ^ «www.lib.umd.edu». Arkivert fra originalen 28. august 2010. Besøkt 14. april 2010. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2009. Besøkt 14. april 2010.  Gimores grav

Eksterne lenker

rediger