Patriark Timoteus I (Østens kirke)

Timoteus I (klassisk syrisk: ܛܝܡܬܐܘܣ ܩܕܡܝܐ; Tīmáṯeaos qadmáyá; 728–823) var en av de fremste patriarkene i Østens kirke. Han ble høyt skattet som forfatter og kirkeleder.^{[trenger referanse]}

Patriark Timoteus I
Født		728
Død		823 Samarra
Beskjeftigelse		Prest, canon law jurist

Timoteus nevnes for første gang i kildene som biskop av Beth Bagash i 769/770.^{[trenger referanse]}

Som patriark reformerte han kirkeprovinsenes administrasjon i kirken, blant annet ved å gi metropolittene i misjonsområdene («de ytre provinser») større selvstendighet, samtidig som de ble utelukket fra deltakelse under patriarkvalget.^{[trenger referanse]} Disse reformene bidro til kirkens sterke vekst i Sentral-Asia.^{[trenger referanse]}

Han forfattet en rekke vitenskapelige, teologiske, liturgiske og kanoniske skrifter. Omtrent 59 av skriftene har overlevd til moderne tid.^{[trenger referanse]} Her drøftes og fattes avgjørelser om bibelske og teologiske spørsmål, og de gir et godt innblikk i kirkens liv.^{[trenger referanse]}