Parkinsons lov

Parkinsons lov ble formulert av professor C. Northcote Parkinson, først som en setning i et humoristisk essay i The Economist i november 1955, så gjentatt ved utgivelsen av boken «Parkinson's Law: or the Pursuit of Progress» i 1957. Den kom først ut i USA under tittelen «Parkinson's Law and other Studies in Administration» og var her illustrert av Robert C. Osborn, deretter i London, her illustrert av Osbert Lancaster.

Forfatteren: Cyril Northcote Parkinson, 1961.

Parkinson's Law ble oversatt til mange språk. Den ble meget populær i Sovjetunionen og kommunistlandene. I 1986 beklaget Alessandro Natta seg over Italias utesende byråkrati. Mikhail Gorbachev svarte at «Parkinsons lov gjelder overalt».

Beskrivelse

Boken, som er på 100 sider, er et satirisk verk om utviklingen av byråkrati i et samfunn, og den ble straks en bestselger over store deler av verden. Parkinsons bok har et humoristisk opplegg med smått satiriske beskrivelser av ineffektive trekk hos administrasjonen i forvaltninger og foretak. Forfatteren demonstrerer konsekvensen av sin lov og viser hvordan statlige institusjoner stadig øker personalstyrken, uavhengig av hvilket arbeidsresultat som avstedkommes. Om sine funn sier han: «Det er ikke botanikerens oppgave å utrydde ugress. Det er nok for ham om han kan si hvor fort det vokser.»

Temaet om byråkratiets ukontrollerte vekst skal Parkinson ha illustrert allerede på 1930-tallet. Han lyktes da å forutspå at den britiske flåten skulle komme til å få flere admiraler enn man hadde fartøyer.

Boken kom ut på norsk i 1958 på Gyldendal forlag under tittelen Parkinsons lov.

Loven lyder: «Work expands so as to fill the time available for its completion», og kan formuleres på norsk:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Som et konsekvens av loven vil antallet byråkrater øke ved at en ansatt (A), som føler at han har for mye å gjøre, har tre valg:

1. Han kan slutte i arbeidet, eller gå av med pensjon.
2. Han kan dele arbeidet med en annen byråkrat.
3. Han kan kreve to nye ansatte (B+C), på et lavere nivå i hierarkiet.

I praksis vil han alltid velge alternativ 3. Etterhvert som antallet ansatte øker, vil også byråkratene produsere arbeid for hverandre, slik at det arbeidet som egentlig skulle vært utført kommer i bakgrunnen. Offentlige kontorer vil derfor oppleve en gjennomsnittlig årlig vekst i antallet byråkrater på 5,2–6,6 %, uavhengig av kontorenes oppgaver. Han går til og med så langt som å påstå at kontorets kjerneoppgaver til og med kan bortfalle helt, uten at forvaltningen dermed nødvendigvis vil skrumpe inn.

Parkinson formulerte dette i 1950-årene. I moderne virksomheter ble senere innført nye begreper, som for eksempel management control system, Neue Steuerungsmodelle, nøkkeltall med videre. Det lar seg mange steder observere at personalet knyttet til disse nye arbeidsområdene får en voksende andel av arbeidsstokken, mens personalet som beskjeftiger seg med de egentlige kjerneoppgavene stagnerer eller til og med synker.

Flere lover

Suksessen inspirerte Parkinson til å skrive flere bøker og utforme flere lover om temaet, og tilgrensende temaer, bl.a.:

• 1960 – The law and the profits – Norsk tittel: Parkinsons annen lov: eller staten og skattene Gyldendal forlag, 205 sider. – Utgiftene stiger til inntektsnivået – Om statens appetitt på økte skatter og avgifter.
• 1958 – The Evolution of Political Thought
• 1962 – In-laws and outlaws – Norsk tittel: Streberloven Gyldendal forlag, 186 sider.
• 1967 – Left luggage : from Marx to Wilson – 203 sider.
• 1968 – Mrs. Parkinson's law and other studies in domestic science – Norsk tittel: Fru Parkinsons lov : og andre hjemvitenskapelige studier Gyldendal forlag, 1969, 186 sider.

Kilder

• Parkinson's Law, or The Pursuit of Progress, C. Northcote Parkinson, 1957.