Wikipedia

Paran-ørkenen

Paran-ørkenen, Paran-fjellet, eller bare Paran, også skrevet Faran, er et område nevnt i Det gamle testamente og Den hebraiske bibel. Området er nevnt som et av stedene israelittene befant seg i deres førti år med ørkenvandring etter utvandringen fra Egypt, samt også Ismaels hjem og et tilfluktssted for David.

Abraham sender Hagar og Ismael ut i ørkenen, av Gustave Doré.

I arabisk tradisjon har området ofte blitt identifisert med en del av Hedsjas, rundt Mekka, knyttet til Ismael og Abraham.

Paran-ørkenen i Bibelen rediger

Paran-ørkenen er der Ismael vokser opp, etter at Abraham sender hans mor Hagar ut i ørkenen med unge Ismael. Hagar går seg vill i ørkenen ved Beer-Sjeba, men Guds engel roper til Hagar og hjelper henne finne vann til sønnen. Deretter vokser han opp i ørkenen som bueskytter, og boende i Paran henter moren Haran ham en kone fra Egypt.[bib 1]

I Første Mosebok nevnes et El-Paran som en avgrensing på kong Kedor-Laomer sin seier over horittene, et av folkene som hadde gjort opprør mot ham. Det fortelles at Kedor-Laomer, Elams konge, slo «horittene i Se'ir-fjellene helt til El-Paran, som ligger like ved ørkenen.»[bib 2]

Paran nevnes senere i Fjerde Mosebok som et sted hvor israelittene midlertidig bosatte seg i løpet av utvandringen: «I det andre året, på den tjuende dagen i den andre måneden, løftet skyen seg fra vitnesbyrdets bolig. Da brøt israelittene opp fra Sinai-ørkenen og dro videre i dagsmarsjer. Og skyen stanset i Paran-ørkenen.»[bib 3] Paran-ørkenen nevnes igjen i Fjerde Mosebok som et sted der folket slår leir i etter å ha brutt opp fra Haserot, etter Mirjams syv dager lange utestengelse fra leiren var omme.[bib 4] Fra ørkenen sender også Moses «én mann for hver av fedrenes stammer» etter Guds ord, «for å utforske Kanaan-landet» som Gud ville gi til israelittene.[bib 5] Da de kommer tilbake etter førti dager med utforsking av Kanaan, ankommer de «Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen», hvor de avgir rapport og viser frukten de bringer tilbake fra landet.[bib 6]

I Femte Mosebok nevnes Paran i bokens første ord, i sammenheng med beliggenheten til en tale holdt av Moses om Herrens løfte: Det var i ørkenen på Arabasletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab, elleve dagsreiser fra Horeb på veien over Se'ir-fjellene til Kadesj-Barnea.[bib 7] Paran nevnes også senere i boken, i Moses velsignelse av Israel før hans død: «Herren kom fra Sinai, fra Se'ir strålte han fram for dem. I lysglans kom han fra Paran-fjellet med titusener av hellige, som strømmet fram på hans høyre side.»[bib 8]

I Første Samuelsbok er Paran-ørkenen et sted David oppholder seg, etter å ha dratt dit etter sørgehøytiden for Samuel. Fra Paran-ørkenen sender David sine menn til rikmannen Nabal i Karmel, og etter et fornærmende svar på Davids forespørsel drar David med sine menn bevæpnet mot Nabal. Nabals kone, Abigajil, samler derimot gaver i form av mat og drikke til David, og drar med sine tjenestegutter til ham for å stanse blodbadet.[bib 9]

I Kongeboken nevnes det at da Hadad og noen edomitter flyktet fra Edom til Egypt, passerte han Midjan og Paran på veien. I Paran «fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet.»[bib 10] Paran blir også nevnt i en bønn av profeten Habakkuk i boken Habakkuk: «Gud kommer fra Teman, Den hellige fra Paran-fjellet. Hans herlighet dekker himmelen, og lovsang til ham fyller jorden.»[bib 11]

Paran i islamsk og arabisk tradisjon rediger

For arabere, særlig muslimer, er det å knytte Paran til Mekka avgjørende for selve eksistensen av islam som religion. Den arabiske geografen Al-Muqaddasi nevnte i sitt verk at Rødehavet grener av til to «ved al-Hijaz' ytterpunkt nær et sted kalt Faran».[1]

Assosieringen av Paran med Ismael og ismaelittene i Første Mosebok bekreftes av den muslimske geografen Yaqut al-Hamawi, som skrev «Faran, et arabisert hebraisk ord, et av Mekkas navn nevnt i Bibelen.»[2] Muslimske og arabiske tradisjoner holder fast ved at Paran-ørkenen, grovt sett, er Hedsjas, den nordre halvdelen av Tihamah, som strekker seg langs østsiden av Rødehavet fra Jordan og Sinai, og at det spesifikke området hvor Ismael bosatte seg er Mekka, nær Paran-fjellene.[3][4]

Paran-ørkenen tolkes også som Hedsjas i en gammel arabisk oversettelse av Den samaritanske Pentatevken.[5] Da den i 1851 ble oversatt til engelsk ble det funnet en fotnote hvor denne tolkningen gjøres.[6]

Navnet «Paran» eller «Faran» har ofte blitt brukt til å referere spesifikt til ørken- og fjellområdene nær Mekkas beliggenhet.[6] I sin bok Sifat Jazirat ul-Arab («Den arabiske halvøys geografi») skriver al-Hamdani at Paran-fjellene rundt Mekka var navngitt etter Paran, sønn av Amalek.[7] I sin bok Kitab al-Ansab skriver ʻAbd al-Karīm ibn Muḥammad al- Samʻānī også at etternavnet Farani kommer av Faran-fjellene nær Mekka i Hedsjas.[8] Ifølge Wahb ibn Munabbih fantes det en Tal Faran («Faran-åsen») i utkanten av Mekka, slik nevnt i hans bok Kitab al-Tijan, en før-islamsk arabisk folklore-samling.[2] Ibn Munabbih foreslår videre en identifisering for Tal Faran som «de to rømlingenes haug», et sted hvor Jurhum-stammen fant Hagar og Ismael og tok dem for rømlinger.[9]

Beliggenhet rediger

Det vites ikke sikkert hvor Paran-ørkenen har sin beliggenhet. Ørkenen assosieres ofte med Sinai-fjellet i Egypt, og det er noen tegn på at den kan opprinnelig ha referert til sørdelen av Sinai-halvøya.[10]

Ptolemaios identifiserte Wadi Feiran som Paran.[11]

Både Eusebius (i sitt verk Onomastikon, en bibelordbok) og Hieronymus skrev at Paran var en by i Paran-ørkenen, i Arabia Deserta (bortenfor Arabia Nabataea), sørøst for Eilat Faran. Onomastikon, under oppslagsordet Faran, skriver: «(Nå) en by bortenfor Arabia tilstøtende sarasenernes ørken [som vandrer i ørkenen] hvorgjennom Israels barn reiste da de hadde brutt opp fra Sinai. Liggende (sier vi) forbi Arabia på sørsiden, tre dagers reise østafor Aila (i Paran-ørkenen) hvor Skriften stadfester at Ismael bodde, hvorav ismaelittene. Vi leser også at (kong) Khodollagomor slo ned de i 'Faran som er i ørkenen'.»[12][13]

I 1989 forslo professor Haseeb Shehada, i sin oversettelse av Den samaritanske Toraen, en identifisering av Paran-ørkenen med Vest-Arabias ørken, som i dag er kjent under navnet Hedsjas.[14]

Se også rediger

Bibelnoter rediger

  1. ^ 1 Mos 21,14–21
  2. ^ 1 Mos 14,5–6
  3. ^ 4 Mos 10,11–13
  4. ^ 4 Mos 12,13–16
  5. ^ 4 Mos 13,1–3
  6. ^ 4 Mos 13,25–26
  7. ^ 5 Mos 1,1–2
  8. ^ 5 Mos 33,1–2
  9. ^ 1 Sam 25,1–35
  10. ^ 1 Kong 11,14–21
  11. ^ Hab 3,3

Referanser rediger

  1. ^ Al-Muqaddasi, Muhammad (1994). The Best Divisions for Knowledge of the Regions (engelsk). UK: Garnet Pub. s. 11. ISBN 1873938144. «… at the extremity of al-Hijaz at a place called Faran.» 
  2. ^ a b Reuven Firestone (1990). Title Journeys in holy lands: the evolution of the Abraham-Ishmael legends in Islamic exegesis (engelsk). SUNY Press. s. 65, 205. ISBN 0585076294. «Faran, an arabized Hebrew word, one of the names of Mecca mentioned in the Bible.» 
  3. ^ «Volume 4, Book 55, Number 584». story of Hagar and Ismael in Mecca. 610 e.Kr. Besøkt 11. mai 2013.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Marx (1924). Halper's 'Post-Biblical Hebrew literature (engelsk). Philadelphia. s. 53. OCLC 172997009. 
  5. ^ Khan, Sayyid (1870). Essays on the life of Muhammad (engelsk). London: Trubner. s. 75. OCLC 438478. 
  6. ^ a b Sir Sayyid Aḥmad Khān (1870). A series of essays on the life of Mohammad: and subjects subsidiary thereto (engelsk). London: Trübner & co. s. 74–76. 
  7. ^ Hamdani, al-Hasan. Geography of the Arabian Peninsula. s. 285. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 24. april 2017. 
  8. ^ al_Sam`ni, Abd Al-Karim (1912) [1140 e.Kr.]. Kitab al-Ansab: The book of surnames (arabisk). London. OCLC 459336183. Arkivert fra originalen Mars 2000. 
  9. ^ Al-Munabbih, Wahb bin (2009). Book of crowns on the kings of Himyar = Kitab al-Tigan (engelsk). Piscataway: Gorgias Press. ISBN 1593335156. 
  10. ^ Brisco, T.V. (1982). Geoffrey W. Bromiley, red. International Standard Bible Encyclopedia: E-J (engelsk) (Revised utg.). Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 241. ISBN 978-0-8028-3782-0. 
  11. ^ Berrett, LaMar C. (1996) (på engelsk), Discovering the World of the Bible, 3rd ed., Provo: Grandin Book Co., s. 316, ISBN 0-910523-52-5, https://books.google.com/books?id=GzWS9al8ZUEC&printsec=frontcover&dq=Discovering+the+World+of+the+Bible&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwianb-VpJXQAhVj7YMKHTVzCHsQ6AEIHTAA#v=onepage&q=Discovering%20the%20World%20of%20the%20Bible&f=false .
  12. ^ Eusebius (oversetter C. Umhau Wolf) (1971). «Concerning The Place Names In Sacred Scripture» (engelsk). «(Now) a city beyond Arabia adjoining the desert of the Saracens [who wander in the desert] through which the children of Israel went moving (camp) from Sinai. Located (we say) beyond Arabia on the south, three days journey to the east of Aila (in the desert Pharan) where Scripture affirms Ismael dwelled, whence the Ishmaelites. It is said (we read) also that (king) Chodollagomor cut to pieces those in 'Pharan which is in the desert'.» 
  13. ^ Vogt, Volrath (1879). Det hellige Land. Kristiania: Malling. s. 590. 
  14. ^ Professor. Haseeb Shehada (1989). Translation of the Samaritan Torah, s. 90. Israel Academy of Sciences and Humanities
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paran-ørkenen&oldid=23926247»