Papyrus Egerton 2
Papyrus Egerton 2 består af fire papyrusfragmenter av et ukjent evangelium fra den annen halvdel av det 2. århundre funnet i Egypt. Det er verken kjettersk eller gnostisk, og menes å representere en johannestradisjon som er uavhengig av den kanoniske Johannes. Manuskriptet menes å være skrevet i Egypt.
Fragmentene ble erhvervet av British Museum fra en egyptisk antikvitetshandler i 1934, og ble dokumentert i artikkelen Fragments of an Unknown Gospel and other early papyri, av H.I. Bell og T.C. Skeat, i 1935. Det eksakte funnsted er ikke kjent, men fragmentene menes å være funnet i Oxyrhynchus i Egypt. De inngår i dag i samlingene ved British Library, og kan ses på John Ritblat Gallery i London.
De tre fragmenter har størrelsen 11,5 x 9,2 cm, 11,8 x 9,7 cm og 6 x 2,3 cm. Dateringen av fragmentene er skjedd ved hjelp av paleografiske undersøkelser.
I 1987 fant man et fjerde fragment av manuskriptet i en samling papyrusfragmenter i Köln. Dette fragment, som kalles Papyrus Köln 255, har størrelsen 5,5 x 3 cm, og passer inn i bunnen av det første av Egerton-fragmentene. Den samlede tekst av alle fragmenter er skrevet på gresk, og består av 94 linjer med ca. 2000 bokstaver, som danner ca. 400 ord.
Teksten kan inndeles i seks avsnitt. De fire med direkte paralleller til skriftsteder i Det nye testamente:
- linje 1-24: Johannes 5,39; 5,45; 9,29 (Johannes 3,2; 5,46-47; 7,27-28; 8,14; 10,25; 12,31)
- linje 25-34: Johannes 7,30; 7,44; 8,20; 8,59; 10,30-31;10,39; Lukas 4,30
- linje 35-47: Matteus 8,2-4; Markus 1,40-44; Lukas 5,12-14; 17,12-19; (Johannes 5,14; 8,11)
- linje 50-66: Matteus 22,15-22; Markus 12,13-17; Lukas 20,20-26; (Matteus 15,7-9; Markus 7,6-7; Lukas 6,46, Johannes 3,2)
- linje 67-82: Ingen direkte parallell til bestemte skriftsteder, men inneholder ord og ordsammensetninger som har paralleller i Apostlenes gjerninger, enkelte av brevene og steder i evangeliene
- linje 82-94: Beskrivelse av vold mot Jesus der ikke omtales i Det Nye Testamente
- Skriftstedene i parentes henviser til paralleller i Det Nye Testamente, men som er tatt ut av deres kanoniske kontekst.
Der er tale om fragmenter fra et ukjent evangelium som er skrevet i et avdempet språk. Da visse av parallellene til Det Nye Testamente er tatt ut av deres kanoniske sammenheng, formodes det at forfatteren til manuskriptet har arbeidet ut fra en muntlig overlevering fremfor en skriftlig.
Manuskriptet representerer tilsynelatende en johannestradisjon som nok er tidsmessig sammenfallende med den kanoniske Johannes, men uavhengig av den. Fragmentene er sammen med det litt eldre Rylands Papyrus (P52) den eldste bevarte referanse til Johannesevangeliet.