Panteloven
Lov om pant av 8. februar 1980, også kalt panteloven, (forkortet pantel.) er en norsk lov som regulerer store deler av den norske panteretten. Loven er deklaratorisk (fravikelig) i den grad det ikke fremkommer av sammenhengen at bestemmelsen må forstås preseptorisk.
| Panteloven | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Lov om pant | |||||
 | |||||
| Type | Lov | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| I kraft | 1. januar 1981 | ||||
| Formål | pant, panterett | ||||
| Nettside | lovdata.no | ||||
Loven er en kodifikasjon av tidligere spredt lovgivning og rettspraksis, samtidig som den førte til en rekke endringer av gjeldende rett før loven. Ved siden av loven gir tinglysingsloven av 1935 svar på en del regler om rettsvern for pant.[1]
Lovens oppbyggingRediger
- Kapittel 1: alminnelige bestemmelser (legaldefinisjoner, lovens fravikelighet, alminnelig regler om adgangen til å pantsette osv.)
- Kapittel 2: avtalepant i fast eiendom
- Kapittel 3: avtalepant i løsøre (herunder pant i driftstilbehør, pant i varelager (såkalte løsørekomplekser) og salgspant)
- Kapittel 4: avtalepant i verdipapirer, finansielle instrumenter registrert i verdipapirregisteret, aksjer, enkle pengekrav osv.
- Kapittel 5: utleggspant
- Kapittel 6: lovbestemt pant (også kalt legalpant)
- Kapittel 7: ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, opphevelse og endringer av andre lover
ReferanserRediger
- ^ Thor Falkanger (2008). Introduksjon til panteretten. Stiftelse, virkninger og tvangsfullbyrdelse (norsk). Universitetsforlaget. s. 19. ISBN 978-82-15-00678-9.