Panama-dokumentene

offentliggjøringen av omtrent 11,5 millioner dokumenter lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama
(Omdirigert fra «Panama-papirene»)

Panama-dokumentene (engelsk: Panama Papers),[1] Panama-papirene, Panama-avsløringene[2] eller Panama Papers-lekkasjen,[3] er en offentliggjøring av omtrent 11,5 millioner dokumenter som ble lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Dokumentene, som ble lekket 3. april 2016, viste angivelig at advokatfirmaet hadde bistått et stort antall rike og kjente personer verden over i plassering av penger og eierskap i såkalte skatteparadiser.[4] Dokumentene navngir over 500 banker, 214 000 virksomheter og flere statsoverhoder, politikere og milliardærer, inkludert rundt 200 norske kunder.[5]

Skrifttypen som ble brukt av Suddeutsche Zeitung da avisen først kom med avsløringer.

Dokumentene ble først lekket av en varsler til to journalister, Bastian Obermayer og Frederik Obermaier i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung.[6] De to journalistene delte senere opplysningene med International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Den 3. april 2016 ble saken offentliggjort samtidig i 109 aviser, online-medier og fjernsynsstasjoner i 76 land.[7] Det har ikke blitt gjort kjent hvordan dokumentene har blitt skaffet til veie, men Mossack Fonseca har omtalt det som et datainnbrudd.[8]

Dokumentene har avslørt informasjon som har bidratt til at én statsminister sa opp sin stilling, og at Panama «har bestemt seg for å innføre internasjonale skatterapporteringsstandarder».[9]

Panana Papers-prosjektet fikk i 2017 Pulitzer-pris.[10]

Offentliggjøringen rediger

Innhold rediger

 
Land med offentlige tjenestemenn som er nevnt i dokumentene.

Lekkasjen av 11,5 millioner dokumenter er fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. Totalt 2,6 terabyte[11] data navngir 140 selskaper med tette bånd til offentlige myndigheter. Leder i organisasjonen International Consortium of Investigative Journalists uttalte at lekkasjen vil være det største slaget skatteparadis-næringen noen gang har tatt med tanke på bredden av dokumentene.

Samarbeidende mediebedrifter rediger

Under granskningen av Panama Papers deltok frem til offentliggjøringen 376 journalister i 109 medieorganisasjoner fra 76 land. Blant mediebedriftene som samarbeidet var:

Afrika rediger

Amerika rediger

Asia rediger

Midtøsten rediger

Europa rediger

Dokumentfunn og konsekvenser etter land rediger

Noen av funnene i dokumentene omhandler hvordan Vladimir Putins nærmeste krets har skjult store transaksjoner, Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson og to andre statsråder har hatt egne verdier i selskaper i land med skattefordeler og skatteunndragelsestiltalte Lionel Messi hadde flere selskaper enn tidligere kjent.[12]

Amerika rediger

Panama rediger

«Landets president har (...)sagt at en uavhengig kommisjon vil bli opprettet for å granske landets økonomiske praksis etter avsløringene i de lekkede Panama-dokumentene».[9]

Den 12. april 2016 lokal tid foretok en nyopprettet politiavdeling med organisert kriminalitet og hvitvasking som spesialområde en razzia i Mossack Fonsecas lokaler i Panamá by for å finne eventuelle forbindelser mellom firmaet og illegale aktiviteter.[13][14]

Seinere i april 2016 sa «Panama at landet har bestemt seg for å innføre internasjonale skatterapporteringsstandarder».[9]

Europa rediger

Island rediger

 
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson

Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson og kona Anna Sigurlaug Pálsdóttir kjøpte selskapet Wintris i 2007 som er registrert på De britiske Jomfruøyer, angivelig for å investere i hennes familiearv på 80 millioner norske kroner. Gunnlaugssons halvdel av selskapet ble solgt til kona for én dollar nyttårsaften 2009. Etter flere islandske banker kollapset i 2008 var Wintris et av selskapene som hadde millioner i krav mot de islandske bankene som gikk under i finanskrisen. Selskapet ble kjøpt av Mossack Fonseca. I et TV-intervju av SVT 11. mars 2016 ble han konfrontert med spørsmål om Wintris og hans rolle rundt selskapet. 15. mars skrev kona Pálsdottir at hun eier selskapet, og at det ble registrert i utlandet fordi det ble opprettet da de bodde i Storbritannia og de ikke var sikre på om de kom til å bli der eller flytte til Danmark. Gunnlaugsson selv sier kona har tapt penger som følge av hans politikk.[15][16] Den 5. april 2016 ble det klart at statsministeren ville fratre sin stilling.[17]

Finansminister Bjarni Benediktsson kontrollerte fra 2005 til 2012 selskapet Falson & co som var registrert på Seychellene. Benediktssons selskap Falson & co var registrert med ihendehaveraksjer på Seychellene. Disse aksjene ble ofte brukt for å unndra skatt fordi de ikke krevde at eierens navn var registrert. Selv sa han selskapet ble brukt i forbindelse med kjøp og salg av fire leiligheter i Dubai som til slutt ble solgt med tap, og at selskapet var registrert i Luxembourg. Innenriksminister Ólöf Nordal kontrollerte selskapet Dooley Securities SA fra 2006 sammen med sin mann Tómas Már Sigurðsson. Nordal hevdet selskapet aldri ble benyttet og at de aldri har eid noen slike selskaper.[15][16]

Etter finansboblen som sprakk i 2008 ble 26 av toppsjefene i islandske banker fengslet.[15]

Norge rediger

DNB rediger
 
DNB-sjef Rune Bjerke har kommet under sterkt press fra politiske miljøer etter avsløringene.[18]

Aftenposten meldte i forbindelse med lekkasjen at den norske statseide banken DNB har lagt til rette for kunder som ønsker å plassere penger i Seychellene med mulighet for å skjule dem for norske myndigheter og dermed unngå å betale skatt. Dette skal ha pågått fra 2006 til 2015 og vært tilbudt til 40 norske kunder via Luxembourg-kontoret til DNB. I 2014 kom en lovendring på Seychellene som krevde at alle aksjer i selskaper måtte registreres på navn, noe som førte til at alle selskapene var oppløst i 2015.[19]

Pressens Faglige Utvalg fant at Aftenposten hadde brutt god presseskikk i forbindelse med to publiseringer i artikkelserien kjent som «Panama-papirene».[20]

Nordea rediger

Nordea var også en av bankene som i stor[trenger referanse] skala hjalp kunder å opprette postboksselskaper. Frem til 2015 hadde de administrert knapt 370 selskaper på vegne av kunder hos Mossack Fonseca. Da dokumentene ble lekket var 91 av disse selskapene aktive. Bare fem banker hadde da flere aktive selskap hos Mossack Fonseca. Frem til desember 2013 skal også et av styremedlemmene i ett av Nordea-selskapene angivelig signert dokumenter, på tross av hennes død tre år tidligere. Tidligere hadde også Nordeas kontor i Luxembourg bedt Mossack Fonseca tilbakedatere en fullmakt nesten to år.[21]

Russland rediger

Flere nære venner av Russlands president Vladimir Putin nevnes også i dokumentene. Disse personene har blitt svært rike etter Putins politiske suksess, og enkelte har også fått stor innflytelse innen finans, media og eiendom.[22]

Cellisten og dirigenten Sergei Roldugin ble kjent med Vladimir Putin da de to var i militæret i St. Petersburg. Roldugin eier ifølge den russiske avisen RBK 3,2 prosent av aksjene i Bank Rossija. Det er antatt å ha en verdi på snaue tre milliarder kroner i 2014. Han antas også å eie et selskap med kontroll over en av Russlands største lastebilprodusenter, Kamaz. Kamaz omsetter for flere titalls milliarder kroner i året som følge av krigene Putin fører. Han eier også en «stor del» av det russiske reklamemarkedet gjennom selskapet International media overseas, som hadde en inntekt på 84 millioner kroner i 2014. Roldugin var fadder for Putins eldste datter, Masja.[22]

Jurij Kovaltsjuk er en annen venn av Putin som er nevnt i presseoppslagene om Panama Papers.[trenger referanse] Etter Sovjetunionens fall i 1991 var det Putin som sørget for at et av selskapene Kovaltsjuk var medeier i, overtok Bank Rossija. Banken var da en liten bank i Leningrad. Nå har den vokst til å være en av Russlands større banker, og anses i dokumentene for å være kjernen i det russiske nettverket. Banken opprettet selskaper i Russland, Kypros og Sveits og overførte enorme beløp og lån til og fra kontoene. Sandalwood Continental, et selskap registrert på De britiske Jomfruøyer, har tette bånd til banken og har lånt penger fra en statskontrollert bank i Moskva via den kypriotiske banken Russian Commercial Bank RCB. I en treårsperiode fra 2009 fikk selskapet uvanlige[klargjør] lån på 6,6 milliarder kroner. Lånene var gitt med svært lav rente, og ble i praksis aldri tilbakebetalt, men retten til renteinntekter ble solgt for én dollar til Putins venner. Selskapet ble nedlagt i 2013.[22][23]

Russiske myndigheter kaller anklagene fremsatt med grunnlag i Panama Papers, for et angrep mot landet og myndighetene, samt innblanding i den kommende valgkampen.[22]

Storbritannia rediger

Faren til den britiske statsministeren David Cameron hadde i flere år «gjemt unna penger han ikke har betalt skatt for».[24] Statsminister Cameron sa at det er en privatsak og han ikke ønsket å «svare på om Cameron-familien framdeles har penger i skatteparadis».[24] Statsminister Cameron opplyste å ha tjent 19 000 pund på investeringer i et utenlandsk fond hans far hadde opprettet i et skatteparadis. Han har imidlertid betalt ordinær inntektsskatt på fortjenesten.[25]

Flernasjonale tiltak mot skatteparadiser rediger

I april 2016 fremmet Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania et forslag om å svarteliste skatteparadiser som ikke deler nødvendig bedriftsinformasjon med andre ved å opprette flernasjonale registre over de reelle eierne av selskaper, fond og stiftelser.[26]

Referanser rediger

  1. ^ «Panama Papers: ICIJ Leaks» Arkivert 4. april 2016 hos Wayback Machine., The Reporter Times. 4. april 2016
  2. ^ http://www.nrk.no/norge/dette-er-panama-avsloringene-1.12885010
  3. ^ Avsløringane
  4. ^ «Tidenes største journalistiske prosjekt avslører hvordan statsledere og politikere i hele verden gjemmer bort milliarder». Aftenposten. Besøkt 3. april 2016. 
  5. ^ Aftenposten. «Panama Papers». Aftenposten - Panama Papers. Besøkt 3. april 2016. 
  6. ^ NDR. «Eine Quelle, 400 Journalisten (Seite 1)». www.ndr.de. Besøkt 3. april 2016. 
  7. ^ «Panama Papers: Ein Netz für geheime Vermögen». tagesanzeiger.ch/. Besøkt 3. april 2016. 
  8. ^ Advokatfirmaet hevder Panama-avsløringene er straffbare NRK
  9. ^ a b c http://www.nrk.no/urix/panama-snur-om-skatterapportering-1.12901709
  10. ^ «Panama Papers wins Pulitzer Prize». International Consortium of Investigative Journalists (engelsk). Besøkt 11. april 2017. 
  11. ^ Om panama papers hos Süddeutsche Zeitung
  12. ^ «10 av de internasjonale funnene». Aftenposten (Nr. 95): 4. 4. april 2016. 
  13. ^ Redaksjonen (12. april 2016). «Prosecutor searches Mossack Fonseca offices» (engelsk). La Prensa. Arkivert fra originalen 16. april 2016. Besøkt 13. april 2016. 
  14. ^ SZ.de/dpa/hatr/ewid (13. april 2016). «Razzia in der Zentrale von Mossack Fonseca» (tysk). Süddeutsche Zeitung. Besøkt 13. april 2016. 
  15. ^ a b c «Islands statsminister kan bli felt av selskap i skatteparadis». Aftenposten. Besøkt 3. april 2016. 
  16. ^ a b Bowers, Simon (3. april 2016). «Iceland’s PM faces calls for snap election after offshore revelations» (engelsk). Besøkt 4. april 2016. 
  17. ^ NRK. «Statsministeren på Island går av». NRK. Besøkt 5. april 2016. 
  18. ^ «Presset øker mot DNB-Bjerke». e24.no. 4. april 2016. Besøkt 9. april 2016. 
  19. ^ «Finanspolitikere om DNB-avsløringen: «En skam» «En skandale» «Har bevisst lagt til rette for skatteunndragelse»». Aftenposten. Besøkt 3. april 2016. 
  20. ^ [1]
  21. ^ «Nordea innblandet i dokumentfusk». Aftenposten. 4. april 2016. s. 9. 
  22. ^ a b c d «Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv». Aftenposten. Besøkt 4. april 2016. 
  23. ^ Harding, Luke (3. april 2016). «Revealed: the $2bn offshore trail that leads to Vladimir Putin» (engelsk). Besøkt 4. april 2016. 
  24. ^ a b Lysberg, Magnus (6. april 2016). «Tatt med buksene nede». Klassekampen, s. 15
  25. ^ Daniel Boffey (10. april 2016). «Cameron faces questions over £200,000 gift from mother» (engelsk). The Guardian. Besøkt 11. april 2016. 
  26. ^ Marit Kolberg (14. april 2016). «Panama snur om skatterapportering». NRK. Besøkt 15. april 2016. 

Eksterne lenker rediger