Åpne hovedmenyen

Pannasjonalisme

(Omdirigert fra Pan-nasjonalisme)

Pannasjonalisme er en form for nasjonalisme som gjerne utmerker seg ved dens ekspansive territoriale interesse, og med henvisning til felles opphav för et antall nasjoner eller etniske grupper streber erter at disse som et nasjonsknippe skal gå sammen og danne en enhet. Med den tradisjonelle nasjonalismen deler pannasjonalismen selve grunntanken som sådan, at nasjonen er en grunnleggende enheten for menneskelige samfunn, og at dette er i den eneste, eller vesentlig grad, statens bærende og legitimerende grunn.

Som regel, men ikke utelukkende, har pannasjonalismen flere enn ett folk i tankene, som eksempeldet tyrkiske folk (som er en betydelig større gruppe enn tyrkerne), og er i disse tilfeller annerledes enn tanken om klassiske nasjonalstatene, som bygger på én etnisitet, én kultur og ett felles språk.

Pannasjonalismen er inneforstått med at nasjonalgruppen er utspredt over flere eksisterende stater. Den skiller seg fra irredentisme ved ofte hevde interesse for territorier som utgjør deres urhjem eller nasjonale hjemland. Til forskjell fra diasporanasjonalisme, som for eksempel sionisme, gjør pannasjonalismen krav på områder som de faktisk bebor, men under annen overhøyhet.

Nasjonalismen i mange länder, som i Tyskland og Russland, har vært eller er på grunn av den respektive folkegruppes store utbredning noe vanskelig å skjelne fra deres pannasjonale bevegelser, og begge bevegelser (nasjonalisme, pannasjonalisme) i disse land kan ofte oppvise trekk av hverandre. Pannasjonale stater er imidlertid til forskjell fra nasjonalstater nokså uvanlige. Jugoslavia var et slik å forstå pannasjonal stat; «jugo» betyr «sør», og navnet siktet til at det var sørslavernes land. Etter 1945 ble Jugoslavia en føderasjon av interne nasjoner med egne regjeringer.

Andre større stater lar seg vanskelig klassifisere som pannasjonale. Omkring 1942 kontrollerte Nazityskland en betydelig samling annekterte områder, tysk-administrerte sivile områder, vasallstater, tilsluttede land, og land i krigens front der det tyske militære regjertde. Erobringen var delvis influert av idéen om Lebensraum, som i seg selv ikke er et pannasjonalt begrep. Men som íde var også en pannasjonal germansk plan i tankene for det system som skulle etableres etter en seierrik krigsslutt.

I Sovjetunionen fantes en sovjetisk identitet, men ikke sovjetisk etnisitet, kultur eller språk. Sovjetunionen ble dannet etter påvirkning fta panrussiske idéer, men også etter andre geopolitiske idealer som hevdet større territorium. Kina har en lang tradisjon av kulturell og administrativ enhet, men er ingen pannasjonal stat ettersom mange av de der boende folkegruppene ikke har et (tilstrekkelig) felles opphav.

Den etniske pannasjonalismen er en langt på vel forlatt bevegelse, globalt sett, ettersom de mange slike bevegelser som oppstod under 1900-tallet jevnt over var mislykkede.

Tyrkias areal omfatter noenlunde Det osmanske rikes slik det var mot slutten; den moderne staten Tyrkia er hovedsakelig oppbygd med den europeiske nasjonalstaten som forbilde, og opprettelsen av den innebar et markant brudd med det tidligere storriket. Bortsett fra den sterke tyrkiske nasjonalismen har det vært sterke pannasjonalle bevegelser der: panturkisme som sikter mot en alltyrkisk enhet, och panturanisme som sikter mot en enhet av alle tyrkerfolk og gjør krav på store deler av Sentral-Asia (og i blant også Finland og Ungarn). I Tyrkia likesom i mange andre land er pannasjonale bevegelser ofte i sving i utkantene av de tradisjonelle nasjonale bevegelser, i en allerede etablert stat som tenkes som navet for den hevdede stornasjonen.

Pannasjonale bevegelserRediger