Palagruža
Palagruža [ˈpalaˈgruːʒa] (italiensk: Pelagosa) er en liten, ubebodd kroatisk øygruppe i Adriaterhavet. Den består av fem øyer: Vela Palagruža, Mala Palagruža, Kamik od Tramuntane, Kamik od Oštra og Galijula.
Palagruža | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Adriaterhavet | ||
Antall øyer | 5 | ||
Areal | 0,3145 km² | ||
Administrasjon | |||
Land | Kroatia | ||
Fylke | Split-Dalmatia | ||
Demografi | |||
Befolkning | Ubebodd | ||
Posisjon | |||
Palagruža 42°23′32″N 16°15′34″Ø | |||
Hovedøya Vela Palagruža («Store Palagruža») er 1 400 m lang og 300 m bred. Av de adriatiske øyene er Palagruža de som ligger lengst unna nærmeste fastland, 124 km sør for Split og 168 km øst for den italienske byen Pescara. Øya Galijula i gruppen utgjør også Kroatias sørligste punkt.[1]
På grunn av sin maritime beliggenhet har Palagruža et uvanlig klima for Kroatia. Det er ikke et typisk middelhavsklima, men heller subtropisk, på grunn av sine uvanlige milde vintre og varme somre. Klimaet og vegetasjonen ligner det sørlige Kreta, Gibraltar og lignende deler av Nord-Afrika. Floraen er derfor forskjellig fra resten av Dalmatia.
Øyene er et naturreservat, med flere endemiske plante- og dyrearter. Siden 1875 har det vært et bemannet fyrtårn på en 90 m høy klippe på hovedøya.
På hovedøya er det gjort arkeologiske funn fra 5. århundre f.Kr. Funnene viser at det fantes en kult for den mytiske kong Diomedes (en figur fra Trojakrigen) på øya, hvor han ifølge legenden skal være begravet.[2]
Referanser
rediger- ^ «GEOGRAFSKI I METEOROLOŠKI PODACI» (PDF). Kroatias statistiske byrå. Besøkt 14. april 2019.
- ^ Branko Kirigin, Alan Johnston, Marko Vučetić og Zvonimir Lušić (2009). «A Connecting Sea: Maritime Interaction in Adriatic Prehistory» (PDF). Archaeopress. Besøkt 31. mars 2019.