Påske

kristen høytid på vårparten
(Omdirigert fra Påsken)

Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Høytiden feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse som ifølge evangeliene i Bibelen fant sted under den jødiske påskefeiringen pesach i Jerusalem.[1][2][3][4] Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse.

Påsken er den viktigste og eldste kristne høytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse, med opp­standelses­festen som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599 – 1660).

Jødene har feiret påske lenger enn de kristne. Deres feiring markerer imidlertid israelittenes utvandring fra fangenskapet i Egypt,[5] der Jakob og hans tolv sønner hadde bosatt seg og etter­kommerne hadde blitt slaver under faraos styre. Ordet påske kalles paschagresk og latin, en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Ordet betyr «å gå forbi» og henviser til fortellingen om Moses som førte jødefolket ut av trelldommen i Egypt.

Konsilet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars. Den norske kirke forholder seg fortsatt til dette. Datoen varierer dermed innenfor fem uker, 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038), i den gregorianske kalenderen.[6] Denne beregningsmåten kalles påskeformelen. Påskedag falt/faller på 12. april i 2020, 4. april i 2021, 17. april i 2022 og 9. april i 2023. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager.

I den kristne allmennkulturen feires julen, markeringen av Jesu fødsel, ofte enda bredere enn den mer religiøst pregede påsken. Den første dagen i påsken er palmesøndag, det var da Jesus red inn i Jerusalem. Folk sto og hyllet ham og viftet med palmeblader. Derfor heter denne dagen palmesøndag.

Den kristne påskefeiringenRediger

 
Kristi oppstandelse, malt av Tizian.
 
Kristi oppstandelse fremstilt på et russisk ikon fra 1500-tallet.

Den stille ukeRediger

Utdypende artikkel: Den stille uke

Opptakten til feiringen av påske begynner med palmesøndag og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer skjærtorsdag og langfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I Den katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og påskeaften.

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.

PåskeaftenRediger

Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arrestert.

PåskevigilienRediger

Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften eller tidligst etter solnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjonen på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig fra solnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang.

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av påskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

PåskedagRediger

påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Ifølge Bibelen fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

For mange kristne er påsken, religiøst sett, en viktigere høytid enn julen.

Andre påsketradisjonerRediger

 
Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet viser sorbiske påskeegg.
 
Påskeferie i det norske «påske­fjellet» er preget av skiturer og hytteliv. Bildet viser skilek påsken 2005.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den lidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukketidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt harrytur, til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Strömstad.

Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising. I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til ski- og hytteferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkningen med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den brune hudfargen man får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snerike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påsken, da sneen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

PåsketidenRediger

Påskeformelen er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden. Påsketiden varer frem til pinse.

I den gregorianske kalenderen gir påskeformelen en periodisk syklus på 5 700 000 år (eksakt). Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer; 22. mars er den tidligste, og 25. april er den seneste datoen. Sistnevnte dag var fra gammelt av en merkedag som kaltes gangdagen eller markusmesse. Ikke siden 1818 har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I 1913 og 2008 falt imidlertid påskedagen på 23. mars, neste gang det skjer er i 2160. Påskedagen var på den senest mulige dagen i 1886 og 1943, neste gang det skjer er i 2038. 19. april er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen hele 220 400 ganger, dette tilsvarer 3,87 % av alle gangene (gjennomsnittet for alle datoene er 2,86 %). 22. mars er den sjeldneste datoen, den forekommer bare 27 550 ganger (0,48 %), dernest følger 25. april som forekommer 42 000 ganger (0,74 %) i løpet av 5 700 000 år.

Når er påsken?Rediger

I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for påskedagen 22. mars, den senest mulige er 25. april. Stort sett bruker de østlige kirkene den julianske kalenderen for å beregne påskedagens dato; derfor vil deres påskedag ofte komme på en annen dato:

Datoer for påskedag år 2000 – 2050
År Vestlige
kirker
Østlige kirker
Gregoriansk
dato
Juliansk
dato
2000 23. april 30. april 17. april
2001 15. april  2. april
2002 31. mars  5. mai 22. april
2003 20. april 27. april 14. april
2004 11. april 29. mars
2005 27. mars  1. mai 18. april
2006 16. april 23. april 10. april
2007  8. april 26. mars
2008 23. mars 27. april 14. april
2009 12. april 19. april  6. april
2010  4. april 22. mars
2011 24. april 11. april
2012  8. april 15. april  2. april
2013 31. mars  5. mai 22. april
2014 20. april  7. april
2015  5. april 12. april 30. mars
2016 27. mars  1. mai 18. april
2017 16. april  3. april
2018  1. april  8. april 26. mars
2019 21. april 28. april 15. april
2020 12. april 19. april  6. april
2021  4. april  2. mai 19. april
2022 17. april 24. april 11. april
2023  9. april 16. april  3. april
2024 31. mars  5. mai 22. april
2025 20. april  7. april
2026  5. april 12. april 30. mars
2027 28. mars  2. mai 19. april
2028 16. april  3. april
2029  1. april  8. april 26. mars
2030 21. april 28. april 15. april
2031 13. april 31. mars
2032 28. mars  2. mai 19. april
2033 17. april 24. april 11. april
2034  9. april 27. mars
2035 25. mars 29. april 16. april
2036 13. april 20. april  7. april
2037  5. april 23. mars
2038 25. april 12. april
2039 10. april 17. april  4. april
2040  1. april  6. mai 23. april
2041 21. april  8. april
2042  6. april 13. april 31. mars
2043 29. mars  3. mai 20. april
2044 17. april 24. april 11. april
2045  9. april 27. mars
2046 25. mars 29. april 16. april
2047 14. april 21. april  8. april
2048  5. april 23. mars
2049 18. april 25. april 12. april
2050 10. april 17. april  4. april

AnnetRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger