Pátzcuaro
Pátzcuaro, som betyr «steinstedet» på purépecha-språket, er en by og en kommune i delstaten Michoacán, Mexico. Beliggenheten ligger omtrent én times kjøring i hver retning fra Morelia og Uruapan, og tjue minutter fra kunstnerbyen Erongarícuaro. Ifølge folketellinga av 2010 var det 55 298 innbyggere i selve byen, og 87 794 i hele kommunen.[1] Kommenearealet er på 435,96 km², og omfatter en rekke mindre tettsteder, hvor Cuanajo er det største. I kommunen ligger også Pátzcuarosjøen, med blant annet den kjente øya Janitzio og mange små landsbyer rundt. Pátzcuaro har status som «Pueblo Mágico».
| Pátzcuaro | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Land |  Mexico | ||
| Delstat | Michoacán | ||
| Grunnlagt | Ca. 1320 (byen) 1831 (kommunen) | ||
| Adm. senter | Pátzcuaro | ||
| Postnummer | 61600 | ||
| Retningsnummer | 434 | ||
| Areal | 435,96 km² | ||
| Befolkning | 87 794 (2010) | ||
| Bef.tetthet | 201,38 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 2 140 meter | ||
| Nettside | patzcuaro | ||
 Pátzcuaro 19°30′48″N 101°36′33″V | |||
Historie rediger
Allerede i 1324 slo de første purépechaene seg ned på stedet, som ble et religiøst senter hvor guden steg opp og ned gjennom en dør. Området ble stygt herjet av den spanske conquistadoren Nuño Guzmán de Beltrán, som plyndret området for gull og andre verdisaker. Den lokale purépecha-høvdingen ble brent levende for å få ham til å avsløre hvor gull var gjemt bort.
Ryktene om grusomhetene hans nådde helt fram til Mexico by, og i stedet ble presten Vasco de Quiroga sendt til området. Først holdt han til i Tzintzuntzan, men flyttet hovedkvarteret til Pátzcuaro i 1540. Vasco de Quiroga forsøkt blant annet å gjøre purépechaene mindre avhengig av spanjolene ved å lære dem opp i ulike håndverk som kunne gi inntekter, og han etablerte skoler og sykehus. Han igangsatte også byggingen av den store basilikaen i sentrum.
Byen rediger
Byen Pátzcuaro ligger i 2 200 meters høyde i det sentrale høylandet, og var tidligere ganske isolert på grunn av fjellene rundt. Like nord for byen ligger Pátzcuarosjøen, en av Mexicos høyest beliggende sjøer.
Byen har beholdt sin søvnige og gammeldagse atmosfære, og består for det meste av enetasjes hus i murstein eller brent leire med røde tegltak. Gatene er brolagte. Midt i byen ligger plassen Plaza Vasco de Quiroga, kjent som Plaza Grande (Stortorget) av de lokale. Mye av plassen er dekket av gressplener, og Vasco de Quirogas statue står midt på.
Basilica de la Nuestra Señora de salud, som er byens største kirke og viktigste helligdom, ligger øst for sentrum. Denne kirken ble bygd mellom 1546 og 1554. Collegio de San Nicolas, en videregående skole, ble grunnlagt av Don Vasco de Quiroga i 1540. Her finnes i dag Museet for folkekunst og arkeologi, men utstillinger fra området rundt Pátzcuarosjøen. Jesuittkirken ble bygd i 1546. Huset med de elleve gårsrom (Casa de los onze patios) ligger også i byområdet. Dette tidligere klosteret, grunnlagt av dominikanerinnene i 1747, er i dag et sentrum for lokalt håndverk, og man kan se kunstnerne arbeide her.
Kultur rediger
Dansen El baile de los viejitos ('De gamle menns dans') er en av de mest kjente urfolkdansene i Mexico. Den fremføres på hoteller og på plassene i byen, og med maskene av smilende eldre menn understrekes det at i Mexico er alderdommen en tid for å nyte fruktene av livet. Pátzcuaro er også kjent for nieve, iskrem. Det finnes en rekke ulike smaker, enten det er fløteis eller sorbet.
Pátzcuaro er også et sentrum for håndverk. Her kan man beundre allslags tekstiler, slik som duker, tradisjonelle klær, tepper farget med rødfargen hennequen og sarapes (ponchoer). Det er også andre håndverksprodukter som purépecha-masker, lakkerte bokser og brett, også de ofte farget rødt med hennequen.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Pátzcuaro Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Pátzcuaro kommunes offisielle hjemmeside
- Pátzcuaro hos Pueblos México
- La danza de los viejitos («de gamles dans») på YouTube
