Ottokar I av Böhmen

konge av Böhmen
Ottokar I av Böhmen
Po1 postava.jpg
Født1155[1][2][3]Rediger på Wikidata
PrahaRediger på Wikidata
Død15. desember 1230Rediger på Wikidata
PrahaRediger på Wikidata
Gravlagt St. Vitus-katedralenRediger på Wikidata
Ektefelle Adelheid av Meißen (1187–)[4], Constance of Hungary (1198–)[5][4]Rediger på Wikidata
Far Vladislav II av BöhmenRediger på Wikidata
Mor Judith av ThüringenRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Richza von Boehmen, Agnes av Böhmen, Adalbert III. av Böhmen, Vladislav Jindřich av Böhmen, Fredrik av Böhmen, Svatopluk VladislavovichRediger på Wikidata
Barn
11 oppføringer
Dagmar av Danmark, Anne of Bohemia, Duchess of Silesia, Václav I av Böhmen, Anežka Česká, Judith of Bohemia, Vladislaus, Margrave of Moravia, Přemyslid, Margrave of Moravia, Božislava, Jadwiga Przemyślidka, Guglielma de Bohême, VratislavRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata

Ottokar I (tsjekkisk: Přemysl Otakar I.; født ca. 1155, død 15. desember 1230), av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen 1192–1193 og 1197–1198, og konge fra 1198.

I hans unge år var landet preget av strid. I 1192 ble han anerkjent som hersker i Böhmen av den tyske keiseren Henrik VI. Ottokar ble ble senere avsatt etter å ha deltatt i en konspirasjon mot hohenstaufen-slekten. I 1197 tok han makten tilbake fra sin bror, hertug Vladislav Jindřich, som fikk beholde Mähren. Han benyttet seg av borgerkrigen i Tyskland, til å erklære Böhmen som kongedømme med støtte fra Filip av Schwaben, som trengte tsjekkisk støtte i kampen mot Otto IV.

Kong Ottokars segl, 1223

Da Ottokar et par år senere innså at Otto ville vinne kampen om tronen, skiftet han side mot at Otto og pave Innocens III anerkjente ham som konge. Filip hevnet seg ved å invadere Böhmen, og Ottokar skiftet side igjen, før ham omsider stilte seg bak Henriks sønn, Fredrik II, da han ble keiser som 18-årig i 1212. Kort etter sin maktovertagelse tilstedte Fredrik «Den gyldne bulle fra Sicilia» som ga Ottokar arveretten til Böhmens trone. Det betød at keiseren ikke lenger hadde rett til å utpeke kongen. Böhmens konge ble den ledende kurfyrsten i Det tysk-romerske rike, og fikk i oppgave å forsyne kommende keisere med tre hundre riddere, når de skulle til Roma for at bli kronet.

Ottokars regjeringstid markerte starten på den tyske innvandringen til Böhmen og byveksten i et land som hittil hadde vært preget av store skogområder. I 1226 gikk Ottokar til krig mod hertug Fredrik II av Østerrike, som hadde forpurret Ottokars planer om at få sin datter Agnes gift med keiser Fredriks sønn, Henrik. I stedet forsøkte Ottokar å få Agnes gift med Henrik III av England, men dette ble forhindret af keiseren, fordi Henrik var en motstander av huset Hohenstaufen. I stedet ønskede keiseren, som var enkemann, selv å gifte seg med Agnes, men hun hadde i mellomtiden fått nok og gikk med pavens hjelp i kloster.

Ottokar var gift to gange og fikk tretten barn. Den nest eldste, Markéta (Margaretha), ble gift med kong Valdemar II Seier av Danmark, der hun ble kjent som dronning Dagmar.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 11949129X
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Otakar I de Bohèmia, 0047947
  3. ^ CERL Thesaurus, I., Böhmen, König Ottokar, cnp00557254
  4. ^ a b p10547.htm#i105462, 7. aug. 2020
  5. ^ Kindred Britain