Otto Thott Fritzner
Otto Thott Fritzner (født 17. september 1779 i Sokndal, død 7. november 1860 i Christiania) var en norsk filolog og lærer. Han var overlærer ved Trondheim katedralskole fra 1820 til 1838 og bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1818 til 1825.
| Otto Thott Fritzner | |||
|---|---|---|---|
_(2739030969).jpg) Portrett ved Harro Harring (1850) | |||
| Født | 17. sep. 1779 Sokndal | ||
| Død | 7. nov. 1860 (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, bibliotekar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av sogneprest i Sokndal Johan Fritzner, som senere ble forflyttet til Fana utenfor Bergen. Navnet hadde han etter statsminister Otto Thott, som skal ha vært farens velynder. Fritzner ble student fra Bergens katedralskole i 1799. Etter å ha vært huslærer i Leikanger begynte han deretter først å studere teologi ved Københavns universitet, før han gikk over til historie og moderne språk. Etter en tid som lærer i København søkte han tilbake til Norge og ble i 1815 ansatt som adjunkt ved Trondheim katedralskole, hvor han i 1820 avanserte til overlærer. 1833–34 var han mot sin vilje konstituert som skolens rektor. Under den nye rektoren, Fredrik Moltke Bugge, mistrivdes han mer og mer med skolearbeidet.[1] Han tok avskjed som lærer alt i 1838, trolig på grunn av sykdom, og levde siden mange år som ugift pensjonist i Christiania, hvor han hadde mange venner blant sine gamle elever. Han var ofte gjest hos godseier H. H. Brodtkorb på Kjørbo i Sandvika, og tilbragte mye tid med avislesning i leseselskapet Athenæum. Så sent som i 1859, da han var 80 år gammel, ble han spurt om å være eksamenssensor ved examen artium, men fraba seg dette vervet.[2]
I 1818 ble Fritzner utnevnt til Christian Ernst Heltzens etterfølger som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han tok avskjed fra denne stillingen i 1825, fordi synet hans var blitt svekket, og ble etterfulgt av Johan Christian Tellefsen.
_(2837545098).jpg)
Som lærer var Fritzner en av katedralskolens mest ansette i sin tid. Etter hans død sørget gamle elever (blant andre statsråd Christian Birch-Reichenwald) for at det ble utført en byste av ham ved Julius Middelthun, som ble gitt til skolen og utstilt i festsalen. Bysten var Middelthuns første kjente portrett, og ble utstilt i Kunstforeningen sommeren 1861.[3] Det finnes også et portrett av Fritzner fra 1850, utført av den kjente politiske flyktningen Harro Harring. Ved hans død skrev dikterne Andreas Munch og Johan Sebastian Welhaven minnedikt om ham. Welhavens begynner slik: «Han var en Vandrer fra det Fjerne, der tyded svundne Tiders Tegn».
Ifølge katedralskolens historiker A. E. Erichsen var Fritzner ikke glad i å skrive. Han utga derfor aldri noe i trykken så lenge han levde. Ludvig Daae nevner også Fritzners horror calami (skrekk for pennen), og legger til at Fritzner hadde en uvanlig god hukommelse, som bare ble overgått av historikeren P. A. Munch, som også var kjent for sin evne til å huske det han en gang hadde lest.
Utmerkelser rediger
Fritzner var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1816.
Referanser rediger
- ^ Trondheim katedralskoles historie. Brun. 1952. s. 304.
- ^ Daae (1900), s. 31.
- ^ Gran, Henning (1946). Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid. Aschehoug. s. 146.
Litteratur rediger
- Trondhjems katedralskoles historie. I kommission hos F. Brun. 1911.
- Landmark, Johan Daniel (1932). Bibliotekarer og assistenter ved Det kgl. norske videnskabers selskabs bibliotek i Trondhjem 1766-1858.
- Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Trondheim: [Selskapet>.
- Ludvig Daae: «Overlærer Fritzner», i Vor Ungdom. Kjøbenhavn: Nyt nordisk forlag Arnold Busck. 1900.