Ottesens Skipsbyggeri

skipsverft i Stord kommune

Ottesens Skipsbyggeri er et firma lokalisert på Jensaneset, Sagvåg, i Stord kommune. Det ble grunnlagt i 1825 og i den mest aktive perioden, 1902–1961, ble det bygd i alt 214[1] nye båter ved verftet og det skal ha omfattet hele 12 bygninger med totalt 200 meters kailengde. Det kan til tider ha vært så mye som 80 ansatte i denne perioden.

Deler av Ottesens Skipsbyggeri slik det er i dag

Ottesens Skipsbyggeri innehar i dag oppgaven med vedlikehold og utvikling av eiendommen på Jensaneset som inneholder to spesialområder for bygningsvern og industri.

Historie rediger

 
Skip under bygging på Ottesens Skipsbyggeri. Ukjent årstall og fotograf
 
Plantegningene til havforskningsfartøyet «Herman Friele

Ottesens Skipsbyggeri ble grunnlagt i 1825 av Otte Ottesen. Det var på den tiden allerede mye aktivitet i forbindelse med båtbygging i Sagvåg, og området huset flere mindre båtbyggerier. Fremover mot 1900 kjøpte Ottesen opp de andre båtbyggeriene som var lokalisert på selve Jensaneset. Båtene som ble bygd den første tiden var i hovedsak handelsskip til bruk i Østersjøen, samt fiskeskip til bruk i fiskevirksomhet i Nordsjøen og ved Island.[2]

Barnebarna til Otte Ottesen, Gunvald og Nils Andreas Ottesen, overtok driften i 1902[3] og etablerte eget sagbruk, lysanlegg og flere slipper. Fremover mot 50-tallet fortsatte utbyggingen av verftet, og det bestod på det meste av 5 slipper, 2 flytekraner for løft opp til 8 tonn, sagbruk, snekkerverksted og et mekanisk verksted for reparasjon av båtmotorer.

I 1955 overtok to av sønnene til Gunvald Ottesen, Nils og Leif Ottesen, samt en av sønnene til Nils Andreas Ottesen, Reinert Ottesen, driften av verftet.[3]

I 1961 sluttet produksjonen av båter, og det ble i tiden fremover bare utført reparasjonsarbeid. Det ble, som nevnt ovenfor, bygd i alt 214 nye båter ved verftet fra 1902 til 1961.

Blant båtene bygd ved Ottesens Skipsbyggeri var enkelte spesialbåter. Dette inkluder bl.a. «Herman Friele», produsert i 1922[1] for Bergen Musæums Biologiske Stasjon på Herdla og ble brukt som havforskningsfartøy.[4] Skipet var på utlån til Trondhjem biologiske stasjon i perioden 1955–1962.[5] Ottesens Skipsbyggeri bygde også redningsskøyter, deriblant «Olav Østensjø jr.» og «Haakon 7».[2] «Haakon 7» skilte seg ut ved å være en av tre båter som ble levert som stålbåt, og ikke trebåt.

Verftsområdet på Jensaneset var fra 80-tallet av utleid til Sagvåg Båtservice, seinere en del av Rubb Sagvåg Båtservice A/S. Denne virksomheten ble i 2009 flyttet til Bømlo.

Nåværende status rediger

 
Kaien ved Ottesens Skipsbyggeri

Det som gjenstår av virksomheten til Ottesens Skipsbyggeri er forvaltning av eiendommen. Selskapet har ansvar for vedlikehold og utvikling av eiendommen i tråd med kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø i Stord kommune, vedtatt 26. november 2009. Eiendommen inneholder to spesialområder for bygningsvern og industri.

Modernisering av eksisterende bygninger, samt nybygg, er tillatt på området så lenge utformingen er tilpasset det verneverdige miljøet i størrelse, form og funksjon.[6]

Arkiv rediger

Arkivmaterialet etter bedriften er overlevert Hordaland fylkesarkiv og inneholder skipstegninger og foto.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Fartøyliste - Ottesens Skipsbyggeri Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Sagvåg Kystlag. Besøkt 13.11.2012
  2. ^ a b Høyland, Ola: Stord Bygdebok bd. III. Stord i gamal og ny tid. Bergen 1973, s. 308 - 309
  3. ^ a b Høyland, Ola: Stord Bygdebok bd. II. Gards- og ættesoga. Bergen 1966 Ny utgave 1985 ved Egil Nysæter, s. 739
  4. ^ Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen, Universitetet i Bergen, Institutt for Biologi. Besøkt 13.11.2012
  5. ^ Trondhjem Biologiske Station - hundre år i Trondheimsfjordens tjeneste, Til Opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim. Besøkt 13.11.2012
  6. ^ Plan for bygningsvern, del av kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø Arkivert 28. juli 2014 hos Wayback Machine., Stord kommune. Besøkt 13.11.2012
  7. ^ «Arkivmaterialet». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 17. desember 2014.